Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKEDET OG INTERNASJONALE REFORMER 70 Strukturen i kredittmarkedet – internasjonalt og i Norge 70 Finansieringsstrukturen i ikke‐finansielle foretak 75 Strukturreformer internasjonalt 77 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRING 82 Risikodelingen endres 82 Husholdningers ansvar for egen pensjon 84 Effekter for finansmarkedet 84 Redaksjon avsluttet 19. april 2013. Korreksjoner 29. april 2013: Nye versjoner av figurene 1.7, 1.9 og 1.10, og endringer i omtalen s. 11, venstre spalte. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013
OPPSUMMERING OG VURDERINGER Ubalanser i offentlige finanser, med høy gjeld og store underskudd, preger fortsatt industrilandenes økonomi og internasjonale finansmarkeder. I Norge er imidlertid kapasitetsutnyttelsen og veksten i fastlandsøkonomien høy, blant annet drevet av stor etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og husholdningene. I en høykonjunktur med høy oljepris, internasjonal usikkerhet og lav rente er det særlig viktig at både myndigheter og banker har et langsiktig perspektiv i sine risikovurderinger. ØKONOMI OG VERDIPAPIRMARKEDER Veksten i verdensøkonomien avtok mot slutten av 2012. IMF har justert vekstanslaget noe ned det siste kvartalet. Fortsatt er det store forskjeller mellom de ulike regionene. BNP i framvoksende økonomier ventes å øke betydelig mer enn i industrilandene. Vekstmønsteret er preget av at den internasjonale finanskrisen utviklet seg til en statsgjelds‐ krise med kraftige realøkonomiske konsekvenser i mange OECD‐land. Utviklingen er særlig negativ for euroområdet, der produksjonen samlet sett falt i 2012. Arbeidsledigheten er svært høy og økende. Også i flere av de framvoksende økonomiene har det i etterkant av finanskrisen vært en betydelig oppbremsing i veksten. Veksten i BNP for Fastlands‐Norge var i 2012 den høyeste siden 2007. Oppbremsingen i internasjonal økonomi påvir‐ ket imidlertid norsk økonomi, og veksten avtok mot slutten av året. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå venter at konjunkturoppgangen fortsetter de nærmeste årene, men prognosene er noe nedjustert som følge av svekkelsen internasjonalt. Norsk økonomi preges av en todeling. Veksten i BNP for Fastlands‐Norge forventes trukket ned av eksportrettet virksomhet, som i stor grad møter stagnerende markeder og har svekket kostnadsmessig konkurranseevne. Innenlandsk etterspørsel vil bidra positivt. De makroøkonomiske forholdene påvirker utviklingen i verdipapirmarkedene. Markedsuroen avtok noe i 2012 som følge av sterke stimulanser fra sentralbankene i USA, euroområdet og Storbritannia. Aksjemarkedene har steget betydelig det siste året. Rentene på statsobligasjoner er svært lave for land med antatt sterke statsfinanser, men fortsatt høye for de gjeldstyngede eurolandene. Risikopremiene i penge‐ og obligasjonsmarkedene er redusert, selv om usikkerheten knyttet til sammenbruddet i kypriotiske banker skapte uro. OPPSUMMERING OG VURDERINGER RISIKOFAKTORER Norsk økonomi er solid og utsiktene er gode. Dersom verdensøkonomien utvikler seg svakere enn ventet, vil imidlertid norsk økonomi bli påvirket. Den gunstige utviklingen i Norge de siste årene skyldes blant annet en kraftig bedring i bytteforholdet med utlandet. Norsk råvarebasert eksport, spesielt olje, er solgt til høye priser på verdensmarkedet. Importprisene har falt i takt med nye produsentlands inntog i markedene for konsumvarer. Norsk økonomi er sårbar for en svekkelse i bytteforholdet. Mange bedrifter sliter allerede med høyt kostnadsnivå og sterk kronekurs i stagnerende markeder, mens petroleumssektoren og underleverandører til denne sektoren har god inntjening. Oljeprisen har særlig stor betydning. En varig nedgang i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i petroleumssektoren, og vil ramme norske bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomhet både på norsk sokkel og utenlands. Lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris vil svekke inntjeningen i foretakene og øke bankenes utlånstap. Svekket inntjening kan igjen føre til økt arbeidsledighet og redusert konsum, som vil forsterke nedgangen i foretakenes inntjening ytterligere. En markert nedgangskonjunktur vil føre til sterkt svekket gjeldsbetjeningsevne i foretakene og en betydelig økning i bankenes utlånstap. Siden finanskrisen i 2008 har det internasjonale rentenivået vært svært lavt. Det er ventet at de internasjonale rentene vil forbli lave lenge, og dette er reflektert i det norske rentenivået. Lav arbeidsledighet, sterk inntektsvekst og lave renter har bidratt til rekordhøye boligpriser og gjeld hos husholdningene. Fortsatt vokser boligpriser og gjeld mer enn husholdningenes inntekter. En ikke ubetydelig del av gjelden er avdragsfri, og det aller meste av utlånene gis med flytende rente. Disse forholdene gjør husholdningene sårbare både for økt ledighet og høyere renter. En renteoppgang vil føre til en vesentlig økning i husholdningenes rentebelastning. Svært mange hushold‐ ninger vil måtte bruke en stor del av inntekten til å betale renter og avdrag. Forventninger i husholdningene om vedvarende lave renter, høy sysselsetting, høy oljepris og sterk inntektsvekst kan lett snu til pessimisme og økonomisk tilbakeslag. Svekket tillit til norsk økonomi kan føre til et fall i boligprisene eller forsterke en påbegynt nedgang, og utløse en betydelig finansiell konsolidering i husholdningssektoren. Ringvirk‐ ningene til resten av økonomien kan bli store, og bankenes tap på utlån vil øke. I de senere årene har betydelig arbeidsinnvandring økt etterspørselen etter boliger. Utviklingen i andre europeiske land viser at store deler av arbeidsinnvandrerne er mobile og flytter med endringer i økonomiske forhold. En slik utvikling i Norge kan utløse eller forsterke en negativ utvikling i boligmarkedet. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 3
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 54 and 55:
52 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57:
54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59:
56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67:
64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?