Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

14 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1.17 Eienddomstransaksj joner over 50 mmill. kroner * * Det vil allttid være transakssjoner som ikke blir registert, fordi enkelte aktører ikkee ønsker å offentliggjøre kjøpspris. Tallene bør derffor sees på som minimuumstall. Kilde: UNIION Markedsrappport Vinter 2012 1.18 Akersshus Eiendoms Reelle verrdier * s verdiindeks ffor næringseieendom. * Basis for indeksene er eet rullerende utvvalg av eiendommmer som verdivurderees årlig eller kvarta alsvis. Kilde: Akerrshus Eiendom 1.19 Frakttrater i tank-, tø ørrbulk - og kontainermarked det Kilde: Clarksson Research Serrvices Ltd., Clarkssea-indeksen FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 1. .20 Salgsverdie er i andrehånddsmarkedet. Feem år gamle skkip Kilde: : Clarkson Reesearch Services Ltd., Clarksea-inddeksen Bankene har strammet innn kredittprakssisen på lån til næringseiendomm. Bankmargiineneharøktogflerebank ker ønsker å stabbilisere eller redusere eksponeringen mmot næringseiendomm. Selv om flere større eiendomsaktører hhar fåått bedre finannsieringsbetinggelser i obligassjonsmarkedett, er sttadig tradisjonnell bankfinanssiering det klaart mest utbredte allternativet. Rentenedgangen og høy ettterspørsel ettter kvvalitetseiendommer bidro ttil at prisene på eiendommmer mmed lav risiko toksegraskktopp igjen eetter det krafttige prisfallet i 20008 og 2009. LLignende prisuutvikling er ik kke obbservert for mer umodern ne kontoreienndom med ko orte leeiekontrakter. Innenfor dett te segmentet er verdsetting gen frremdeles betyd delig lavere ennn ved forrigee pristoppi2008. Sttrammere kre edittpraksis i bankene kan ha bidratt tiil å dempe verdiutv viklingen på næringseiendom n m de sisteåreene, see figur 1.18. SSKIPSFARTSS- OG OFFSSHOREMARKEDENE 2012 var nok eet krevende årr for tradisjoneell skipsfart, med m faallende kapasittetsutnyttelse og generelt laavere nivåer på frraktratene. Detteskyldesprrimært en sammlet flåtevekst på ovver 7 prosentt, som førte til sterk økningg i tilbudet. Sv vak økonomisk vekkst og lav etterrspørsel bidroo ogsåtilåholde raatene innenforr flere segmentter lave, se figuur 1.19. DDagens frakttrater dekkker knapt nok løpennde driftskostnader r. Rederiene har i sttor utstrekn ning gjjennomført sååkalt "slow steaming", s somm innebærer at skkipene kjører med lavere hastighet, h for å redusere bå åde kapasitet og driftskostnade d r. Fallende rater i de fle este seegmentene haar, sammen mmed tilvekstenn avnyeogmmer ennergieffektive skip, bidratt til t å redusere sskipsverdiene for elldre tonnasje yytterligere, se figur 1.20. Dette gjelder særrlig foor tank og bu ulk. Ordrebøke ene for de mmest risikoutsa atte seegmentene tøørrbulk, tank og kontaineer er ytterligere reedusert, men utgjør fortsaatt henholdsviis 11, 16 og 21 prosent av eksi isterende flåtee. Mange av diisse skipene sskal leeveres i løpet av a 2013 og 2014. Markedsakktørene venter r at
ma arkedsutviklinngen vil være svak, med rrater på dagens niv våer også frammover. Ratene har steget littt gjennom førs ste kvvartal 2013 innnenfor både ko ontainer og buulk, mens de hhar fal lt noe innenforr tank. Olj jerelatert skippsfart offshorre beveget seeg langs to ulike sp por gjennom2012. Mens rigggsegmentet foortsatt er pregget av v optimisme, mmed relativt høøy utnyttelsesggrad og genereelt hø øye rater, svvekket forsyn ningsmarkedet seg betydel lig gje ennom året. Dersom dden svake inntjeningen i for rsyningsmarkeedet fortsetteer, kanenkeltteselskaper få va ansker med å bbetjene sin gjeld. Høy kontraaheringsaktivit tet for r bådeforsyniingsskip og rig gger har de seenere årene økt ø kaapasiteten bettydelig. Flåtet tilveksten er ventetåvæære for rholdsvis høy også i de kommende årenne, og dette ka an leggge press bååde på utnyttelsesgrader og ratenivåeer. Br ransjen selv foorventer at ra atene i 2013 vvil være relatiivt vo olatile, med gjennomsnittsra ater på nivå mmed 2012, me en ris sikoen for laavere rater er e høy. Etterspørselen ettter olj jerelatert skkipsfart påvir rkes av invvesteringer og olj jeselskapenes budsjetter for leting etter oljje. VE ERDIPAPIR- OG VALUTTAMARKEDENE Gje eldskrisen i eeuroområdet og stor usikkkerhet om de en øk konomiske utvviklingen har bbidratt til uroliige markeder de sis ste årene. Renntene har værtt lavemensakksjekursene hhar ste eget. Uroen har avtatt grradvis, særligg etter at Den eu uropeiske sentrralbanken i au ugust 2012 la ffram et prograam for r direktekjøppavstatsobliigasjoner Outtright Moneta ary Tr ransactions; OMT som ledd i de pengepolitiske op perasjoner. Maarkedene viseer imidlertid ffortsatt tydelige teg gn til uro vedd negativemaarkedshendelser, og det varr i ma ars ny spenniing i markedeene knyttet till bankkrisenpå p Kyypros. Etter en oppganng i januar 20113, har de langge statsrentene e i bå åde USA, Tyskland og Norge igjen trukket nnoe ned, se figgur 1.2 21. Nedgangeen i statsobbligasjonsrenteene i USA og Ty yskland siden februar skylddes både utsikkter til svake ere øk konomisk veksst og høy etter rspørsel etter sikre og likvide pla asseringer. To odelingenidett europeiskerrentemarkedett fortsetter, men er noe mer demppet enn i de mest m urolige perriodene av 20111 og g 2012, se figuurene 1.22 og 1.23. OMT‐prrogrammet harr i sto or grad bidrattt til dette. Bååde korte og laange eurorentter ha ar trukket ned gjennom de siste månedenee. Imidlertid hhar eth hvert tegn til økt usikkerhet om gjeldstynngede eurolands ev vne til å overhoolde gjeldsforppliktelsene gitt umiddelbare og til dels kraftige utslagirenttemarkedene. Et eksempel er op ppgangen i de korte statsrenntene i Italia som følgeavde en ua avklarte situassjonen etter parlamentsval p get i februar. . I ma ars ble ny uro i markedeneutløst av kriseen på Kypros, og kyypriotiske mynndigheters ogg EUshåndteering av dennne. Re enten på ameriikanske statsse ertifikater holdder seg lav. 1.21 Rennte på 10-årige statsobligasjo oner i USA, Tysskland, Japan ogg Norge (synte etisk) Kilde: Thoomson Reuters Daatastream 1.22 Rennte på 10-årige statsobligasjo oner i utvalgte euroland Kilde: Thoomson Reuters Daatastream 1.23 Rennte på 3-måned ders statssertiffikater Kilde: Thoomson Reuters Daatastream 1 KONJUNKTUURER OG MAARKEDER FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 15
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67:
64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 68 and 69:
66 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 70 and 71:
68 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 72 and 73:
70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?