Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT I HUSHOLDNINGENE III.5 Fordringer, bankinnnskudd og konttanter som anddel av gjeld Kilde: Statisstisk sentralbyrå, Finansielle F sektorrregnskaper III.6 Hushooldningenes spparerate Kilde: Statisstisk sentralbyrå Husholdnningenes diirekte risikkoeksponering g mot verdipapiirmarkedene er lav. Akssjer, obligasjooner og verdipapiirfond utgjør en relativt litenn andel av de finansielle fordringene til husholdningene h e. Husholdningenes forsikringgstekniske reserver er imidllertid sterkt eksponert for utvikliingen i aksje‐, obligasjons‐ ogg eiendomsmaarkedene. De siste årene har det i tillegg t skjedd een strukturell endring i forsikringgsmønsteret. I innskuddsbasserte ordningeer bærer forsikringgstakerne selvv risikoen. Dettte betyr at aallerede i dag, og ennda mer i frammtiden, kan et tiilbakeslag i ma arkedene føre til enn betydelig red duksjon i verdien av husholdningenes sparemidler. Forådekke d opp for en slik needgang i framtidigee forbruksmuuligheter, vil hhusholdningen ne måtte øke sparinngen. Det vil iigjen reduseree konsumetogg bidratil en ytterliggere svekkelse e i økonomien. Høy sparring i bolig hhar bidratt tiil at husholdningenes spareratee sparing / dis sponibel innteekt har vært hhøy etter finanskrissen, til tross foor at nettofinansielle fordri inger har vært på eet stabilt laveree nivå, se figurr III.6. Boligkaapital har betydelig svakere buffeeregenskaper enn finansiell l kapital, FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 soom bankinnskkudd og konttanter. Boligkaapital er minddre likvid, og i økonomiske ø nedgangstider n reduseres ofte o likviditeten yttterligere ved at boligprissene faller. Ved V faallende bolig gpriser vil hhusholdningenne oppleve en reeduksjon i mmarkedsverdienn avsinforrmue, som iggjen påvirker deres adferd negativvt. På den andrre siden fungeerer boligkapital soom sikkerhett for husholddningenes gjeeld. KKredittrisikoen tilbankenereduseres ved bruk av paant. Siiden årtusenskkiftet og fram til 2010 har husholdningennes bruttogjeld som m andelavsaamlet boligverrdi vært stabiil. I gjjennomsnitt har h økningen i boligkapitallverdien derm med ikkke ført til en bbedring i bankeenes sikkerhett. SSENSITIVITEETSANALYSSE AV HHUSHOLDNINGENES REENTEBELASSTNING DDet høye gjelddsnivået i husholdningssekktoren utgjør en riisiko for denn finansielle stabiliteten. Spredningen av husholdningenees gjeld og fformue er oggså av vesenttlig betydning. Store grupper kan n ha betydeligssvakere finanssiell sttilling enn hussholdningssekttoren samlet ssett. Ved hjelp av enn modellharrStatistisk ssentralbyrå i samarbeid med m Finanstilsynet framskrevet f reentebelastninggen renteutgif fter / inntekt etter skatt s til hush holdningene forr perioden2011‐ 2014. Framskri ivingene er i hovedsak h baseert på anslag fra Finanstilsynet, som for en stoor del bygger på prognoser fra Sttatistisk sentra albyrå. Videre er det utført stresstester hv vor det er antatt at a renten ved utgangen av 2014 øker med m henholdsvis 2 oog 5 prosentpoengfranivåeet lagt til grunnn i frramskrivingen. Se boks for informasjon om modellen og anntagelsene gjoort i forbindelse e med framskrrivingene. || |||||||||||||||||||||| |||||||||||||||||||||| ||||||||||||||||||||| |||||||||||||||| FForutsetningeer i beregning gene Sttatistisk sentr ralbyrå har på p oppdrag frra Finanstilsynet siiden høsten 2003 benytttet mikrosimuuleringsmodelllen LOTTE‐Skatt fo or å framskrivve husholdninngenes gjelds‐ og reentebelastning g. Gjeldsbelasttning er hushooldningenes gjeld soom andel av in nntekt, mens rrentebelastningg er renteutgif fter soom andel av a inntekt. Husholdningeenes inntektt i beregningene eer inntekt etterr skatt, der rennteutgifter ikke e er trrukket fra. Moodellens datagrrunnlag er et utvalg på om lag 10 prosent avv husholdning gene om lagg 230000fra Sttatistisk senttralbyrås "Innntektsstatistikkk for hushoold‐ ninger" for20111. Inntektssttatistikken gir informasjon om husholdningenees gjeld, reentebetalingerr og formuuer. Beregningene gir g en indikassjon på hvor ssårbare hushoold‐ ningene er for renteøkningerr. Modellen taar ikke hensynn til enndringer i husholdningeness adferd som kan følge av en reenteøkning. VVekstanslag soom er lagt til grunn for frramskrivingen er basert på historriske tall per uutgangen av 2012, der dissee er tiilgjengelige. Lååne‐ og innsku uddsrente i 20111 er anslått som gjjennomsnittligge renteinntekkter og ‐utgiffter i forhold til
inn nskudd og gjelld i modellens datagrunnlag. . Prognoseneffor inn ntektsvekst oog utviklingenn i bankenesutlånsrente er he entetfraStatisstisk sentralby yrås prognoserr i “Økonomiske an nalyser: Økonoomisk utsynovver året 2012” ” framars20113. Ut tlånsrenten som Finanstilssynet benytteer til å ansslå renteutgiftene i modellenfo or årene 20122‐2014, antas å en ndres med saamme faktor som utlånsreenten endres i Sta atistisk sentrallbyrås prognoser. Innskuddssrenten er anta att å eendres som utlånsrenten. Veeksten i husholldningenes gjeeld og g innskudd er satttil6,1prosent i 2013 oog 5,3 prosent i 20 014, som tilsvaarer prognosen n for veksti noominell dispon ni‐ be el inntekt. Dettte innebærer en antakelse om at hushol ld‐ nin ngenes gjeldssbelastning saamletikkeøkker i framskriiv‐ ing gsperioden. Skkatteopplegget t i modellen err skatteregler ffor hh hv. 2011, 20122 og 2013, og gjeldende 20113‐regler er soom en n teknisk forutssetning videreført for 2014. I resultatene r fraa Statistisk sen ntralbyrås moodellberegning ger er det små enddringerihush holdningenes rentebelastninng. An ndelen hushooldninger med rentebelasttning over 220 pr rosent avtar svvakt i 2013, forr så å øke igjenn i 2014, se figgur III.7. I 2014 har 6 prosent av hushholdningene en e rentebelastning på over 20 pr rosent, mens 3 prosentharen rentebelastning på over 30 prrosent. Tabell III.1 viser anta all hu usholdninger i deulikereentebelastningssgruppene. Den sta abile utviklinggen henger sam mmen med att rentensomer laggt til grunn forr Finanstilsyne ets anslag på reenteutgifter, kuun øk ker med 0,5 proosentpoeng fraa 2011 til 20144. I 2011 2 var det husholdninger med mellom 110 og 30 prose ent i rentebelastnin r ng som hadde høyest gjennomsnittsinntek kt. Hu usholdninger med høyest rrentebelastninng hadde laveest gje ennomsnittsinntekt, se tabelll III.1. Det er ssærlig den yng gre de elen av befolknningen som har r høy gjeld i forhold til inntek kt. Hu usholdningsgruupper med høøy gjeld har ssannsynligvis en e rentebelastning svært nær 20 prosent. Dermmed vil trolig se elv en n beskjeden økning i rrenten bidra til vesentlige for rskyvinger av gjeldsandelenn mellom de ullike rentebelasst‐ nin ngsgruppene. For eksempe el fører en lliten oppgangg i renten i referanssebanen til at ggjeldsandelen til gruppen me ed ov ver 20 prosent rentebelastnning stiger fraa 24prosentav samlet gjeld i 20013 til 29 proseent i 2014, se ffigur III.8. Sim muleringene vviser at husholldningenes renntebelastning er me eget følsom ffor renteøkninnger utover ddet somliggerri referansebanen. En utlånsrent te på 6,6prossent i 2014, soom er 2 prosentpoenng høyere enn i referansebannen, medfører at an ndelen husholddninger med mmellom 20 og 30 prosent rent te‐ be elastning øker fra 6 til 12 prosent. Andelenn husholdning ger me ed over 30 prrosent rentebeelastning økerr fra3 prosenti referansebanen til 8 prosennt. Dette tilsvvarer 193 00 00 hu usholdninger. En utlånsrente på 6,6 prosent er lavtt i his storisk sammeenheng, og om lag på samme nivå som i 20008 6,7 prosent. TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT I HUSHOLDNINGENE III.7 Antaall husholdninnger i rentebelaastningsgruppeer som andel avv totalt antall husholdninger Kilde: Stattistisk sentralbyrå og Finanstilsynet t III.8 Andel av samlet gjjeld for husholldninger i ulikee rentebelastningsgrupp per Kilde: Stattistisk sentralbyrå og Finanstilsynet t Skulle uutlånsrenten øke ø til 6,6 pprosent i 2014, vil det medføree enkraftigøkning i gjeldsandelen till gruppen husholddninger med over 20 prrosent rentebbelastning. Gjeldsanndelen til grupppen med renntebelastning mmellom 20 og 30 pprosent øker fr ra 17 prosent t i framskrivinngen til 27 prosent etter renteøkn ningen. En utl lånsrente på 66,6 prosent innebærrer ifølge bereegningen at ru undt en fjerdeedel av all husholddningsgjeld vi il holdes avv husholdninnger hvor renteutggiftene utgjør r minst 30 prosent av disponibel inntekt. Renteøkningeen fører dermmed til at dennne andelen dobles fr fra 12 prosent. En utlåånsrente på 9,6 9 prosent, dvs. en øknning på 5 prosentppoengfrarefferansebanen, vil føre til aat hele 18 prosent av husholdningene får en rentebelastninng på over 30 prossent, se figur III.7. I dette scenariet s holddes nesten halvpartten av all husholdningsg h jeld av grupppen med rentebellastning over 330 prosent, se figur III.8. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 57
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 60 and 61: 58 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 62 and 63: 60 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?