Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

40 TEMA I RREGULERING G Liquidity Coverage Rati io LCR er ett målpå instittusjonens likviditetssbuffer. Likvidditetsreservene av høyeste kvalitet skal væree størreennforventede nnetto utbetaliinger fra institusjonnen i en stressituasjon i penge‐ og kapital‐ markedenne over en 30‐ ‐dagers periodde. Kravet skal l sikreat bankene har betydeliige likvide eiendeler til å dekke forventedde utbetalingerr. Net Stable Funding Ratio o NSFR viser gradden av langsikttig finansierinng ved å måle forholdet f mellom tiilgjengelig stab bil finansieringg og kravtil nøødvendig stabil finansiering ove er en ettårspeeriode. Formåålet er å hindre att bankeneifoorstor grad ffinansierer lite likvide eiendeler med kortsiktig g finansiering. Norske bbanker vil ha utfordringer med å møte e denye internasjoonale likvidiitetskravene. Strenge krav k til verdipapiirer som vurdeeres som likviide eiendeler er e særlig utfordrennde. Omsetninggskrav fører bblant annet til at store deler av OOMF‐markedet t i Norge ikke kkvalifiserer somm likvide eiendeler. I tillegg er de et lite omfang aav rentepapireer utstedt av offenntlig sektor og få forettaksobligasjon ner med tilfredsstiillende kreditttvurdering. Dee høyestressf faktorene på visse uutbetalinger er også utfordreende for norskee banker. De fleste norske bank ker ligger nærrmeredetkoommende kravet forr NSFR enn LCRR. FORESLÅÅTTE ENDRINGER I LIQUUIDITY COVER RAGE RATIO (LLCR) CRD IV byygger i hovedsaak på anbefalinnger fra Baselkkomitéen fra desemmber 2010. Basselkomitéen puubliserte i januuar 2013 endringerr i LCR, der det t legges opp tiil at flere eienddeler kan inngå i likkviditetsbuffer ren, samt at eenkelte stressf faktorene som er laagt på utbetaliinger er redussert. Det er forreslått at kravet til LCR skal væree 60 prosent 11. januar 2015, og økes til 100 prosent fra 1. jannuar 2019. Det er ikke avkla art hvilke av Baselkkomitéens enddringer som viil bli tatt inn i endelig CRD IV, mmen det er lagt t opptil en innnfasing av LCRR‐kravet. Det er ikkke foreslått enddringer i NSFR. Utvidelsenn avlikvideaktiva a i LCR inkluderer blaant annet residentiaal mortgage baacked securitiees RMBS, forretaksob‐ ligasjonerr med lavereerating og enkelte aksje er. Disse endringenne har liten betydning, både som følge av aat norske banker i liten grad har r investertiRRMBS og fordii lovkrav begrenserr aksjeinveste eringer til å utgjøre maksimalt 4 prosent aav balansen. De et er også høyye avkortningsssatser på disse papirene. Endringgene i stressfakktorene som er e lagt på utbetalinggene vil få større effekkt. Stressfakto orer for innskudd dekket av inn nskuddsgaranttien, ikke‐operrasjonelle innskudd og enkelte kreditt‐ og llikviditetsfasiliiteter er redusert i Baselkomitée ens nye forslagg. For norskke banker er LLCR beregnet ttil 122 prosent t med de nye stresssfaktorene ppå utbetalingeer, en økningg fra95 prosent eetter det oppriinnelige forslaaget. De store bankene vil oppfylle kravet til LCCR på 100 prosent, mens de mellom‐ store og mmindre bankenne fortsatt vil liigge under kravet, se FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 I.11 Oppfyllelse aav LCR kravet etter e gammel oog ny definisjon Kilde: Finanstilsyne et I.22 Bedring i LCR i prosentpoe eng Kilde: Finanstilsyne et figurI.1. I følgee Baselkomitéen vil gjennommsnittlig LCR for veerdens 200 største bankerr øke fra 105 prosent til 125 1 prosent med nye uttaksfaktoorene og utviddelsen av likvvide eiiendeler. HHoveddelen av de norske baankene får en økning i LCR på mmellom 30 og 50 5 prosentpoenng med de nyee stressfaktoreene, see figurI.2. Støørst betydningg harlaveresstressfaktorer på ikkke‐operasjoneelle innskuddd. For de stoore bankene får kreditt‐ og likviditetsfasiilitetene også stor effe ekt. RReduksjonen av stressfaktoren for innskudd fra husholdninger dekket av in nnskuddsgaranntiordningen hhar sttor betydning for de melloomstore og miindre bankenee. I føølge analyser utført av J. P Morgan er det reduksjone en i sttressfaktorenee for ikke‐operrasjonelle innsskudd og kredditt‐ og likviditetsfa asiliteter som m også får sstørst effekt for innternasjonale bbanker. FigurI.3visernorske bank kers oppfyllelse av LCR‐kraavet ettter den foreeslåtte innfasiingsplanen. MMed opprinnel lige sttressfaktorer lagttilgrunnoppfyller kunn 20prosentav bankene LCR‐krravet på 100 pprosent. Nye stressfaktorer
I.3 3 Oppfyllelse avv LCR-kravet etter e innfasingssplanen Kildde: Finanstilsynett I.4 4 Underskudd/ooverskudd av likvide eiendeleer for å oppfyllle LC CR-kravet på 1000 prosent Kildde: Finanstilsynett før rer til at halvpparten av bank kene får LCR ovver 100 prosennt. Ov ver halvpartenn avbankenehar en LCR oover 60 prose ent be eregnet etterr opprinneligg forslag. MMed reduserrte str ressfaktorer økker andelen till 74 prosent. De et underskudddet av likvide eiendeler somm norskebankker ha ar for å oppfylle kravet til 100 prosent påå LCR, reduserres kraftig etter det nye forslage et fra Baselkoomitéen. Norske ba anker vil gå fraa et underskudd av likvide eiendeler på 227 mr rd. kroner til et overskudd på 92 mrd. kkroner. Deterr i ho ovedsak de storre bankene somm bidrar til deette, se figur I.44. Se elvmedlaverestressfaktorrer på utbetaalinger må fle ere no orske banker fortsatt økke likviditetsbbufferne for å tilf fredsstille kraavet på 100 prosent. Bannkenekanøke be eholdningene aav likvide eienndeler som er godkjent i LC CR, ell lergjøretilppasninger i innn‐ og utbetalinger. Det er im midlertid begreenset hvor stoore tilpasningeer bankene ka an gjø øre i sine inn‐ og utbetalingeer. For å sikre at bankeneikke kuun er avhengigg av inngåend de kontantstrøømmer, men til en nhver tid haar et minimuum av likvidde aktiva, ka an TEMA I REGULERING innbetallingene utbetalinngene. makksimalt utgjøøre 75 proosent av FORSLLAG TIL KRISEHÅNDTEERINGSDIREEKTIV EU‐kommmisjonen la i juni 2012 fram direktivforslaget "Framewwork for the recovery an nd resolution of credit institutions and invest tment firms". FFormålet med direktivet eråsikre finansielll stabilitet, viidereføre systtemviktige funksjonner i banker under avviklling, beskytte offentlige midler under finaanskriser og g beskytte kundenes bankinnnskudd. Direkttivforslaget err i trådmedFinancial Stabilityy Boards "Key y Attributes ffor Effective RResolution Regimess for Financi ial Institutionns" og Baselkomiteens forslag til verktøy for f å løsekr riser i grenseekryssende banker. EU‐kommisjoonen anser diirektivet for å være en viktig foorutsetning for en felles bankkunion i Europaa. Rådet behandlet forsl lagetijuli20112 og vilforhaandle med EU‐parlaamentet med sikte på å veddta et omforennt direktiv ved førsstegangs behan ndling. Det er forventet at ddirektivfor‐ slaget skkal behandles i ECON‐komiiteeniEU‐parrlamentet i april 20013, mens plennumsbehandlinng er planlagtt i septem‐ ber. I uutkast til rappport fra komit teen er det frramsatt en langrekkke endringsfoorslag som er r avvesentliggmateriell karakterr. Direktivvforslaget krev ver at hvert ennkelt medlemslland peker ut en krisehåndteringsmyndighet. Dette kkan være tilsynsmmyndigheten, sentralbanken, departemment eller annen ooffentlig adminnistrativ mynd dighet. Alle baanker skal utarbeidde beredskapspplaner for gjennoppretting avv bankenes finansielle stilling i en n stresset situuasjon. Planenn skal ikke forutsettte ekstraordin nær offentlig st tøtte. Kravet ggjelder alle banker, men skal stå i forhold til insttitusjonenes sttørrelse og komplekksitet. Krisehånndteringsmynddighetene skal l eventuelt i samarbeid med tilssynsmyndighet tene utarbeidde avviklingspplaner som tar høydde for at bankken skal kunnne avvikles på en ryddig måte i pperioder med finansiell ustaabilitet. Direktivforslaget inneholdder forskjellig ge avviklingsverktøy som skal kunne brukes eenkeltvis eller i kombinasjonn. I parlamenttskomitéen er det frremmet forslag g om en ny kat tegori avviklinngsverktøy, "Governnment financia al stabilisationn tools", somm omfatter adgang til å stille garantier g og ttil midlertidigg offentlig eierskapp. Disse verktøyene skal føørst kunne bennyttes når nærmerre angitte kapitalinstrumen nter er nedskrevet og finansdeepartementet, sentralbankenn og tilsynsmyyndigheten vurderer at de øvvrige avviklinngsverktøyene ikke er tilstrekkkelige til å unn ngå vesentlig negativ virkniing på den finansielle stabilitet. Det er oogså ventet at EU‐kommisjonnen vil foreslåå regelverk som ommhandler "Rec covery and RResolution for Financial Market Infrastructure es". Krisehånddtering av systtemviktige infrastruukturforetak er høyt politisk k prioritert i EUU. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 41
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?