Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Netto rrenteinntekter og driftskostnnader Kilde: Finanstilsynet 2.5 Utlånssvekst til privat te innenlandskke foretak Kilde: Finanstilsynet 2.6 Utlånssvekst til persoonkunder Kilde: Finanstilsynet FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 2012. Bankenee finansierer seg kun dellvis i det ko orte pengemarkedet t, og faktisk innlånskostnnad kan avvvike betydelig og variere v i forhhold til penggemarkedsrentten. UUtlåns‐ og inns skuddsmargin nen målt som differansen mmot pengemarkedsrrenten gir derrfor ikke et deekkende bilde av løønnsomheten på innskudd oog utlån. Netto renteinntektter, soom er differaansen mellom m faktiske reenteinntekter og ‐uutgifter, har oover lang tid vokst sakterre enn bankennes foorvaltningskappital. Målt mott GFKfaltnetttorenteinntek kter svvakt, fra 1,49 prosent p i 2011 til 1,48 prosennt i 2012, se figgur 2.4. For å motvirkkenedgangen n i netto reenteinntekter og opprettholde tilfredsstillendee resultater, reeduserte banke ene kostnadsnivået betydelig framm til 2008. Koostnadene vokkste deretter noe mer enn forvaltnningskapitalenn, men i 2012 vvar iggjen veksten i ddriftskostnade ene lavere enn veksten i forva alt‐ ningskapital ogg inntekter. Kostnads‐/inntekktsforholdet ble i 2012 redusert mmed 3 prosenttpoeng, til 53 pprosent. TTap på utlån hhar stor betyd dning for bankkenes resultatter. UUtlånstapene økkte noe etter den d internasjonale finanskrissen i 2008, men fallt deretter tilbbake. Dettebiddro tilå oppreett‐ holde god inntjjening, og egenkapitalavkasttningen falt alldri under 8 prosennt. Fraet allerede lavt nivå bble bankenes tap på utlån ytterligere redusert i 2012, og nåddde 0,16 prosent avv GFK. Misligholdte lån falt oogså, og utgjorde 1,5 prosentt av utlånene. For en detaljert gjennomgang av bankeness resultater vises tiil Resultatrapp port for finansiinstitusjoner, ssom hvert kvar rtal publiseres på Fi inanstilsynets nettsted. KKREDITTRISSIKO OG UTLÅNSTAP KKredittrisiko err risikoen for at kredittinstiitusjoner ikke får tiilbakebetalt ut tlån og andre fordringer elller må ta tap på kredittgarantier r. Dersom kundene ikkke overholdder lååneforpliktelseene, vil tapene som følger reedusere bankennes løønnsomhet og svekke soliditeeten. Tap på uttlån er i stor grrad påvirket av utv viklingen i arbbeidsledighetenn, boligmarkedet og lønnsomhetten i ikke‐finnansielle forettak. Kredittrisiko utgjør den størs ste risikofaktoren for norskee banker samleet. VVed utgangen av a 2012 utgjor rde utlåntilkuunder 74 prosent avv bankenes samlede fo orvaltningskappital inkluddert bankenes kreddittforetak. Ettter sterk øknning i 2011, ble veeksten i bankeenes samlede uutlån nær halvvert i 2012, til en årrsvekst på 4 prosent. p Fallet skyldes i hoveedsak nedgangg på 4 prosent i utlån til private foretak. Utvikklingenkomsom føølge av redusserte utlån til l utenlandskeebedriftskund der, mmens utlån til innenlandske e bedriftskundder økte rundt 2 prosent, se figgur 2.5. Vekstt i utlåntilppersonkunder fra norske banker har over flere år vært stabillt høy, og var 8,3 prosent i 20122, se figur 2.66. Utlånsvekstten fradeuten‐ laandske filialenne har derimot avtatt de sisste årene, fra 27 prosent i 2007 til t 2 prosent i 22012.
HU USHOLDNINGGSSEKTORE Hø øy inntektsvekkst, lave renter til god gjeldsbeetjeningsevne tal llet har gjeldden til hush raskere enn innntektene og Gje eldsbelastninggen dis sponibel innte int ternasjonalt p sees i sammenhe bid dratt til lav re Øk kningen i gj hu usholdningene hu usholdninger u inn ntekt, har gått 20 011. På samme stø ørreenn3 gan pr rosent. Høy g hu usholdningene renteøkninger k be etydelig, se rentebelastning føl lge av reduse inn ntjeningen i fo for retakenes gje ba ankene øker. 1, EN r og lav arbeiddsledighet bidrrar i husholdningene. På 20000‐ oldningene immidlertid vok kst g bidratt til økt sårbarhet. definert ssom forholdet mellom gjeld og ekt, er rekord dhøy, både hiistorisk og i et perspektiv, se figur 2.7. Gjeldsveksten mmå eng med høy bboligprisvekst. Lave renter hhar entebelastningg til tross for høyt gjeldsnivvå. jeldsbelastninggen gjelder et flertall av ifølge SSB. Deres tall viiser at andele en uten gjeld eller r gjeldmindree ellerliksamllet t nedfra56 prosent i 2004 til51 prosenti e tidharandeelen husholdninger med gjeeld nger samlet in nntekt økt fra 9 prosent til 115 gjeld kombineert med flyteende rente gjør sårbare for rrenteøkninger. Selv moderaate kan redusere husholdningeenes kjøpekraaft sensitivitetsannalyse av hhusholdningennes under Tema III. Lavere ettterspørsel soom ert kjøpekraftt i husholdninngene, påvirkker oretakene. Meed en slik utviikling reduserres eldsbetjeningseevne, og risikkoen for tap i Hø øy sparing i likvide finansielle f foordringer soom ba ankinnskudd kkan fungere soom buffer vedd renteøkning ger ell ler inntektsboortfall. De si iste årene haar sparingen i hu usholdningene vært høy uten at hhusholdningennes fin nansielle buffeer har blitt sty yrket. Årsaken er at det mes ste av v husholdningeenes sparing har h vært i boligg. Bankinnskuddd som andel av gjeeld har vært stabil de siste årrene. Se Tema III for r nærmere omtale av husholdningeenes finansiellle sårbarhet. FO ORETAKSSEKTOREN No orsk økonomi går godt. BNP‐veksten ble imidlert tid be etydelig dempeet mot slutten aav 2012, blant annet som følge av v lavere vekst i husholdninge enes konsum oog lavere ekspo ort av v varer og tjenester. Dette gjensppeiles både i løn nnsomhetsutvviklingen i fore etakssektoren og i markedsaak‐ tør renes vurderiing av tilstanden i økonommien. Lønnsom m‐ he etsveksten flattet ut, ogaktø ørenebleminndre positive til fra amtidig utvikliing mot slutte en av året, se figurene 2.8 og 2.9 9. Fortsatt er det klare forsskjeller mellomm aktøreneide uli ike næringenne om gjeld dende markeedsituasjon og fra amtidige inntjeeningsmuligheeter. 1 I beregning av gjeldsbelastning bennytter Norges Bank disponibel innteekt, me ens SSB benytterr samlet inntekt. I disponibel innteekt trekkes skatt og ren nteutgifter fra brutttoinntekten. Forskkjellig inntektsbegrep gjør at SSBs tall for gjeldsbelastning ikke er sammenliggnbare med Norgees Banks tall. 2.7 Hushholdningenes gjeldsbelastnin g ng og gjeld Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå 2.8 Veksst i foretakenes s lønnsomhet. Endring i driftssmargin siste 3 mmåneder i forho old til samme pperiode året før 1) Kilder: Norges Bank Regionnale nettverk, marrs 2013 2.9 NHOOs markedsinde eks. Vurdering markedsssituasjonen i øøyeblikket. 1 av den genereelle 1 Indekse 2 SITUUASJONEN I BBANKENE n går fra -5 til +55, der -5 indikere er stort fall mens +5 indikerer kraftig vekkst.1) Differanse mellom andelen bedrifter som err positive og negative. * Bedrifter som har minst 25 prosent av omsettning til hhv. petroleummsnæringen eller eeksport. Kilde: NHHO, Næringslivetss konjunkturbarometerr, mars 2013 FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 21
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73:
70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?