Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

34 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG OG PENSJON 3.7 Utvikliingen utvalgte balanseposterr, livsforsikrringsselskaperr, årstall Kilde: Finantilsynet 3.8 Utvikliingen i utvalgtee balanseposteer, pensjonska asser, årstall Kilde: Finantilsynet 3.9 Livsforsikringsselskkapenes investeeringer i obliga asjoner utstedt i NNorge fordelt på sektor *Hovedsakeelig OMF. Kilde: Finantilsynet FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong> innvesteringsvalgporteføljen kraftig k forbedrret, og førte till at kapitalavkastningen på dissee kundemidlenneberegnes tiil 8 prosentfor20012, mot ‐3pprosent året ffør, se figur 3.6. 3 HHøyere aksjean ndel i investe eringsvalgportteføljen forklaarer mmye av forskjeellen i avkastnning mot kolleektivporteføljeene. Sttørre andel avv aksjer i porteeføljen bidrar imidlertid også å til sttørre verdisvinngninger. For en detaaljert gjennoomgang av resultatene i livvsforsikringsselskapene ogg pensjonskaassene vises til RResultatrapportt forfinansinstitusjoner, soom hvert kvarrtal publiseres på Fi inanstilsynets nettsted. MMARKEDSRISSIKO Sttore deler av livsforsikrin ngsselskapenees og pensjons‐ kassenes midler investeress i verdipapiirmarkedene, og veerdien på inve esteringene er påvirket av utviklingen i disse mmarkedene. Påå trossavataksjeandelen i livsforsikrinngs‐ seelskapene er redusert de ssenere årene, er aksjerisikooen foortsatt betydel lig som følge av v muligheten ffor raske og sto ore kurssvingninger som får umidddelbare effektter på avkastning og soliditet. Aksjeandelen n i kollekttivporteføljen i livvsforsikringsselskapene varr 11 prosent vved utgangen av 2012, mens denn ved utgangenn av førstekvaartal 2008 var 20 prosent, se figur 3.7. En betydeelig andel av livvsforsikringsselskapenes aaksjebeholdninnger består av utenlandske akksjer, slik at utviklingen bååde i norskeog innternasjonale aaksjemarkeder påvirker finaansinntektene og veerdien av aksjebeholdningen. AAksjeandelen i pensjonskassenne ligger påå et høyereenivå enn i livvsforsikringsselskapene, og utgjorde 31 prosent av kollektivportefø øljen ved utgan ngen av 2012, se figur 3.8. OObligasjoner utgjorde tottalt nær 70 prosent av livvsforsikringsselskapenes kkollektivportefø følje. Obligasjon‐ enne gir samlet ssett relativt forutsigbare rennteinntekter, men m mmarkedsverdien n vil svinge e i takt meed endringer r i mmarkedsrenten. Obligasjon ner som verdsettes til mmarkedsverdi og fritt kan omsetttes, behand dles reegnskapsmessig annerledees enn obbligasjoner som seelskapet har intensjon i om å holde til foorfall, eller anddre obbligasjoner som verdsettes til t amortisert kkost ofte minddre likvide rentepa apirer. Den regnskapsmesssige verdien av obbligasjoner til l markedsverddipåvirkes avv renteendringger. OObligasjoner hholdttilforfaall, og andre obligasjoner til ammortisert kost, bidrar til sstabile renteinnntekter, og dden reegnskapsmessige verdien påå obligasjonennefluktuerer ik kke mmed endringer r i markedsrenten. Et vikktig motiv for r å kllassifisere reentepapirer ssom "hold ttil forfall" elller ammortisert kosst er nettoppp å unngå reegnskapsmesssige svvingninger soom kan få negative n følgeer for pensjons‐ foorvalternes eegenkapital og solvenskkapital. Andeelen obbligasjoner til virkelig ver rdi i livsforsikkringsselskape ene økte fra 29 til 331 prosent av kkollektivportefføljen fra 20111 til 2012, mens aandelen obliggasjoner til amortisert kkost
in nkludert hold til forfall‐obliigasjoner var i underkant av 40 0 prosentvedutgangen av 22012. Andelenn obligasjoner til vir rkelig verdi i pensjonskasssene utgjorde 48 prosent av koollektivporteføljen, mens andelen obligasjoner til am mortisert kost utgjorde 13 prrosent. Den reegnskapsmessige ve erdien på oblligasjonsporteføljenipenssjonskassene de ermed mer volaatil enn i livsfoorsikringsselskkapene. er Re enteinstrumenter innehar en n vissgradavv reinvestering gs‐ ris siko, som øker med fallende rentenivå. r Enddringen i effekttiv rente ved reinvvestering er mmest tydelig for renteinstr ru‐ me enter som holldes til forfall. Storedeleraavdenne rent te‐ po orteføljen er innvestert på ett høyere renteenivå enn i daag, sto ort sett over 5 prosent, og viil med dagens rentescenariooer må åtte reinvesteeres på et lanngt lavere reentenivå når de koommer til forrfall. Over 700 prosentavlivsforsikringgs‐ selskapenes obligasjoner til amortisert a kosst har imidlert tid gje enstående løppetid på over r fire år, slik be egrenset på korrt sikt. at risikoen er Om m lag halvparrten av livsforrsikringsselskaapenes samlede ob bligasjonsporteefølje består aav norske obliigasjoner. Bannk‐ ob bligasjoner utggjør den størsste andelen avv norske obligga‐ sjo oner, men andelen ble i 20100 og 2011 reduusert, mens obbli‐ ga asjoner fra kreedittforetak i i hovedsakobbligasjoner med for rtrinnsrett OMMF økte betyydelig, se figurr 3.9. Utviklingen kaan ha sammenhheng med at OMF O vil få laveere risikovektin ng en nn bankobligassjoner i det koommende solvvensregelverket, So olvens II. Det siste året harr imidlertidfoordelingen væ ært sta abil. Sa ammensetningeen av aktivaklasser i innvesteringsvallg‐ po orteføljen i livssforsikringssellskapene avvikker vesentlig ffra koollektivporteføljen, se figur 3.10. I gjennnomsnitt er 550 pr rosent av porteeføljen investe ert i aksjer. Saammensetningen va arierer med hhvilken risikop profil kunden velger, og høy ris sikoprofil innebærer normalt høyere aksjeandel. I Tema VI gis s en nærmere omtale av mullige konsekvennser av økt anddel pe ensjonsforsikriinger med inveesteringsvalg. SO OLIDITET OGG STRESSTES STER Se elskapenes kappitalforvaltning eri storgrrad avhengig av de en bufferkapitaalen de til enhver tid har ttilgjengelig. Høy bu ufferkapital, heer definert soom tilgjengeligg kapitalutov ver lov vbestemte mminstekrav overskytende kjernekapittal, till leggsavsetningger, kursregul leringsfond, rrisikoutjevninggs‐ fon nd og fond for urealiserte geevinster, gir seelskapene størrre ha andlingsrom i kapitalforvvaltningen, oog porteføljens for rventede langssiktige avkastnning kan økess vedå ta størrre ris siko. For livsfforsikringsselsskapene utgjoorde bufferkap pi‐ tal len 54 mrd. kroner ved utgan ngen av 2012. Dette tilsvarerr 7 pr rosent av forssikringsforplik ktelsene, mot 6 prosent ved utg gangen av 20011, se figur 33.11. Pensjonsskassene har en be etydelig høyeree bufferkapitall enn livsforsikkringsselskap‐ 3 SSITUASJONEN FOR FORSSIKRING OG PPENSJON 3.10 Sammmensetning av a investerings svalgporteføljeen i livsforsikringsselskapeer per 31.12.20012 Kilde: Finaantilsynet 3.11 Buffferkapital i livssforsikringssellskapene *Begrenseet oppad til ett års rentegaranti. Kildde: Finantilsynet 3.12 Buffferkapital i pen nsjonskassene e *Begrenseet oppad til ett års rentegaranti. Kildde: Finantilsynet FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN <strong>2013</strong> 35
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 38 and 39: 36 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
84 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 88 and 89:
86 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?