Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRING TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRING Pensjonssystemet i Norge er basert på tre pilarer: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og eventuell privat pensjonssparing. Tjenestepensjon i offentlig sektor er utformet som en bruttoordning som innebærer at medlemmet ved full opptjening er garantert at den samlede ytelsen fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden er på minimum 66 prosent av tidligere lønn. Tjenestepensjon i privat sektor kan være innskuddsbasert eller ytelsesbasert, der sistnevnte historisk har vært dominerende. Ytelsesordninger i privat sektor er utformet som nettoordninger i form av et påslag til folketrygden og med et siktemål om et samlet ytelsesnivå fra tjenestepensjon og folketrygden på en viss prosent normalt 50‐70 prosent av tidligere lønn. I 2011 ble det innført alleårs‐opptjening og åpnet for fleksibel pensjonsalder i folketrygdens alderspensjon. Samtidig ble det innført en ordning med levealdersjustering av pensjonene som innebærer at ytelsen reduseres når levealderen i befolkningen øker, alternativt at den enkelte må arbeide lenger for å oppnå samme pensjon. Endringene ble gjennomført for å redusere veksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon og stimulere den enkelte til å stå lenger i arbeid. Offentlig tjenestepensjon ble delvis tilpasset folketrygden ved at det ble innført levealdersjustering. Private tjenestepensjonsordninger ble i første omgang tilpasset ved at det ble åpnet for fleksibelt uttak av pensjon. Banklovkommisjonen fikk i oppdrag å vurdere behovet for ytterligere tilpasninger i regelverket for tjenestepensjons‐ ordninger i privat sektor. Tilpasninger til folketrygden har vært hovedbegrunnelsen for arbeidet med endringer i tjenestepensjonslovgivingen. Samtidig har ytelsesbaserte ordninger i privat sektor i de senere årene vært under press fra arbeidsgiversiden. Premien som er nødvendig for å finansiere en gitt livsvarig ytelse i framtiden er uforutsigbar, og har i tillegg økt som følge av svakere avkastningsutsikter og økende levealder. Regnskapsreglene krever at foretakene synliggjør pensjons‐ forpliktelsene i regnskapet, og dette kan utgjøre betydelige beløp. Flere arbeidsgivere har derfor valgt å lukke den ytelsesbaserte pensjonsordningen og i stedet etablert innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. I perioden 2006‐2012 ble 3700 ytelsesbaserte ordninger lukket, og 104 000 arbeidstakere har blitt overført til innskudds‐ pensjon. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 For livsforsikringsselskapene og pensjonskassene har risikoen knyttet til de ytelsesbaserte ordningene blitt vesentlig høyere enn det selskapene la til grunn ved inngåelse av avtalene, da rentenivået var høyere og levealderen lavere. Det vises til særskilt omtale av oppreserveringsbehovet for langt liv i kapittel 3. Selskapene har tilpasset seg utfordringene ved å redusere markedsrisikoen i porteføljen. Fra enkelte hold er det pekt på at aktivaallokeringen i ytelsesordningene ikke er optimal for pensjonssparing med lang tidshorisont. Ved utgangen av 2012 var aksjeandelen i livsforsikringsselskapenes kollek‐ tivportefølje på 11 prosent, mens obligasjoner og sertifikater utgjorde 70 prosent. Livsforsikringsselskapene har akkumulert betydelig avkastningsrisiko knyttet til sine produkter. I dagens situasjon vil økt investering i risikable aktiva forutsette høyere buffere for å møte år med svak avkastning. Utfordringen er å finne andre måter å fordele risikoen i pensjonssystemet som kan gi en mer hensikts‐ messig aktivasammensetning og gjøre bedriftene og pensjonsforvalterne mindre sårbare, samtidig som den enkelte får en viss trygghet for et akseptabelt pensjonsnivå. Banklovkommisjonen har i løpet av det siste året lagt fram to nye utredninger med forslag til endringer i regelverket for tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Et viktig formål med forslagene har vært å tilpasse tjenestepensjons‐ regelverket til endringene i folketrygdens alderspensjon etter pensjonsreformen. Samtidig har Banklovkommisjonen gjennom forslagene forsøkt å redusere arbeidsgivernes og pensjonsforetakenes utfordringer knyttet til ytelsesbaserte ordninger. Arbeidstakerorganisasjonene har gitt uttrykk for at de i tillegg til forslagene som nå foreligger, ønsker å videreføre ytelsespensjoner som et alternativ. Finansdepartementet ba derfor i mars 2013 Banklovkommisjonen også å utrede muligheten for å etablere en form for ytelsesbasert pensjonsordning tilpasset ny folketrygd. Finanstilsynet vil avgi sin høringsuttalelse til Banklov‐ kommisjonens forslag i april 2013. I det følgende gis en overordnet beskrivelse av forslaget og mulige konsekvenser av dette. RISIKODELINGEN ENDRES Nye regler for livsforsikringskontrakter trådte i kraft i 2008, noe som blant annet medførte at det gamle systemet med overskuddsdeling mellom kunde og selskap ble erstattet av et system med forskuddsvis betaling for avkastningsgaranti og forsikringsrisiko. Adgangen til å ta en premie for rentegarantien kompenserer noe for økt avkastningsrisiko som følger av blant annet lavere rentenivå. Høye premier kan imidlertid medføre at flere ytelsespensjonsordninger lukkes. Dersom arbeidsgiver lukker ordningen slik at det
utstedes fripoliiser uten pre emiebetaling, vil forsikring gs‐ selskapet sitte mmed avkastninggsrisikoen uten mulighet forr å he ente inn rentegarantipremie e. I dagens situuasjon med laavt rentenivå relativvt til avkastningsgarantienee somergitt, vil v en n betydelig uutstedelse av fripoliser kuunne bli svæ ært utfordrende for selskapene. Ba anklovkommisjonen har i NNOU 2012: 113 foreslått nye tje enestepensjonssprodukter som er enn hybrid av inn nskuddsordninnger og ytelseesbaserte ordninger. Produuk‐ ten ne vil være preemiebaserte, mmed en garanti mot verdifall på p pe ensjonsbeholdnningen. Samt tidig åpnes også for at arb beidsgiver kann påtaseget aansvar for å siikre reguleringg i samsvar med llønnsveksten. Årlig pensjonnsutbetaling vil v be estemmes av bblant annet pre emieinnbetalinng og avkastnin ng i oppsparingspe o rioden, samt foorventet levetid på uttakstidds‐ pu unktet. Sammeenliknet med dde tradisjonelle ytelsesbaserrte ordningene, innnebærer forslaaget fra Bankllovkommisjonen en n vesentlig redduksjon i penssjonsforvalternnes avkastninggs‐ og g levealdersrisiiko. Ba anklovkommisjonen har i NO OU 2013: 3 foreeslått regler soom inn nebærer at oppptjente rettiggheter fra daggens ytelsesor rd‐ nin nger kan koblles sammen og g videreføres inn i ny hybri id‐ ordning, slik at enunngårluukking med uttstedelse av ffri‐ po oliser. For allerede opptjentte rettigheter fforeslås det nye regler for årlig overskuddsdeeling og finanssiering av eve en‐ tuelt framtidig oppreserverin ngsbehov. Nærrmere konkreeti‐ sering av forslaaget, herunderr kombinasjonnen av eksisteer‐ en nde og nye kuundefond, vil avgjøre om ddette vilpåvirke selskapenes risiko foralleredeopptjente reettigheter. Lan ng‐ sik ktig risiko knyyttet til vedvaarende lavt reentenivå og økt ø levvealder reduseeres imidlertidd ikke. Selskappene er for oppp‐ tje ente rettigheteer fortsatt forppliktet tilå leveere en framtiddig årlig ytelse i trådd med det somm er opptjent påå tidspunktet ffor lov vens ikrafttreddelse. Sammen nliknet med enn videreføring av da agens ordning, vil en viktig g effektavforslaget være at selskapene kan unngå en masssiv lukking avv ytelsesbaserrte pe ensjonsordningger og dermed stor utstedelsse av fripoliser. I forslaget f leggees det opp til l atarbeidsgivverfortsatt kaan ve elge å lukke ytelsesbaser rte ordningerr og omdann ne ordningen til innnskuddspensjoonsordning. Deet vil da utsteddes pe ensjonsbevis ssom erstatning for fripoliseer. Ytelsersoom føl lger av oppttjente rettigheter, har gruunnlovsvern og inn nebærer at ppensjonsforval lterne, som ttidligere, vil ha h av vkastningsrisikko og levealde ersrisiko for aallerede utsted dte fri ipoliser og nnye pensjons sbevis basertt på opptjen nte ret ttigheter før llovens ikrafttr redelse. Bankllovkommisjonen for reslår imidlerttid at dagens regler om deliing av eventueelt årlig avkastninggsoverskudd mmellom pensjonsforvalter og fri ipoliseinnehavver erstattes aav en ordningg derpensjonns‐ for rvalteren kan ta et eksplissitt vederlag ffor avkastninggs‐ ga arantien. Vedeerlaget komme er til fradrag som tilføres kunden. i avkastningen VI.1 Tjennestepensjonsoordninger i privat sektor (eksskl. pensjonskasser), innskuddsbaserte ordningers andel Kilde: FNOO VI.2 Livssforsikringsselskapenes forssikringsforplikttelser fordelt ppå kontraktstyp per per 31.12.2012 Kilde: Finaanstilsynet TEMA VI V TJENESTEEPENSJON I EENDRING På bakggrunn av forsslag fra Bankl lovkommisjonen vedtok Stortingget i desember r 2012 endrin nger i lov omm foretaks‐ pensjon som åpner for at fripolisseinnehaverenn selvkan velge å konvertere po olisen slik at ddet blir et proodukt med investerringsvalg. Loveen har ikke tråddt i kraft. Det eer usikkert hvor maange som faktis sk velger å kon nvertere til invvesterings‐ valg. Veed utgangen avv 2012 var liv vsforsikringsseelskapenes fripoliseeportefølje på om lag 160 mmrd. kroner ogg haddeen gjennommsnittlig renteggaranti på om lag 3,7 prosent. Dersom Banklovkommmisjonens forslagtilnytjeenestepen‐ sjonslovv blir vedtatt, vvil dettefornyy pensjonsoppptjening og framtidiige pensjonsbe evis, somerstaatter fripoliserr, medføre vesentligge endringer i risiko‐ og koostnadsfordelinng mellom pensjonsforvalter, arb beidsgiver og arbeidstaker. Endelav risikoenn somtradisjon nelt har liggett i forsikringssselskapene og hos arbeidsgiverr, flyttes over til medlemmmene av pensjonsordningene. DDette er en utvvikling en ogsåå har sett i FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 83
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23:
20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25:
22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27:
24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29:
26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31:
28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33:
30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 86 and 87: 84 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 88 and 89: 86 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?