Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ve ektede gjeldenn<br />
sett i forrhold<br />
til selsskapenes<br />
totaale<br />
rentebærende<br />
ggjeldibegynnnelsen<br />
av finaans‐krisen.<br />
Men<br />
ve eksten i norskk<br />
økonomitok k segrasktopppigjen, og de en<br />
relativt<br />
sterrke<br />
veksten<br />
bidro til lave ere<br />
mi isligholdsannssynligheter.<br />
Risikovektet<br />
gjeld<br />
øker kraftigg<br />
i forholdtilttotal gjeldi både<br />
referanse‐<br />
og sstressbanen<br />
f figur IV.3. I referansebanen<br />
sk kyldes økningen<br />
i stor grad aat<br />
selskapeness<br />
rentekostnadder<br />
øk ker som følge av relativt hø øy gjeldsvekst og en økningg<br />
i<br />
rentenivået.<br />
Dett<br />
er forutsatt aat<br />
selskapeness<br />
samledeårlige gje eldsvekst vil være mellomm<br />
6,5og7,8prosent i heele<br />
pe erioden, mens bankenes gjeennomsnittligee<br />
utlånsrente til<br />
ikk ke‐finansielle foretak foruttsettes<br />
å øke fra 4,8 til 66,9<br />
pr rosent i løpet av perioden tabell IV.1. Dette har st tor<br />
inn nvirkning på sselskap<br />
med høy h gjeldsbyrdde.<br />
I stressbanen<br />
vil l selskapenes inntjening relaativt<br />
sett svekkke<br />
seg mer ennn<br />
gje eldenvilredduseres. Ved utgangen av 2016 vil den<br />
ris sikovektede gjjelden<br />
være hhøyere<br />
sett i forhold til den<br />
tot tale gjelden ennn<br />
tilfellet var uunder<br />
bankkriisen.<br />
Selv om det d<br />
er stor usikkerheet<br />
knyttet til fr ramskrivningene,<br />
spesielt fle ere<br />
år fram i tid, illuustrerer<br />
de at selskapene s er ssårbare<br />
for både<br />
en n nedgangskonnjunktur<br />
og øktte<br />
renter.<br />
Ut tviklingen i risiikovektet<br />
gjeldd<br />
har vært omttrent<br />
den sammme<br />
for r de fleste av hhovednæringenne<br />
siden slutten<br />
av 1980‐tallet,<br />
me en nivåene err<br />
forskjellige. Ved V utgangen av 2011 hadde<br />
eie endomsnæringgen<br />
mest risik kovektet gjeld måltiløpende kroner.<br />
Men dennne<br />
næringen hadde samtiddig<br />
lavest risik ko‐<br />
ve ektetgjeldifforholdtilnæ æringens totalee<br />
rentebærende<br />
gje eld.<br />
RISIKOMIGRERRING<br />
Fo or å få et mer detalje ert bilde av utviklingen i<br />
kredittrisikoen<br />
eer<br />
det relevantt<br />
å analyserehhvordan selskaap‐<br />
en nes gjeldfordeeler seg mellomm<br />
ulike risikokklasser<br />
og i hv vil‐<br />
keen<br />
grad gjeldenn<br />
migrerer melllom<br />
risikoklasssene<br />
over tid.<br />
I ffigurIV.4aogberdenren<br />
ntebærende gj<br />
ris sikoklasser baasert<br />
på selsk kapenes mislig<br />
he eter. Risikoklasse<br />
1 er laveste risik<br />
ris sikoklasse 10 erhøyesteriisikoklasse. Se<br />
fak ktisk mislighhold<br />
er ikke inkludert i<br />
ris sikoklassen. VVed<br />
utgangen av 2011 var<br />
selskapenes<br />
gjeeld<br />
i detrehøyeste risiko<br />
pr rosent i den høøyeste<br />
risikokklassen.<br />
un nder bankkriseen<br />
var tilsvare<br />
pr rosent. Andelenn<br />
gjeldi de hø<br />
fal lt betydelig i forhold til<br />
fin nanskrisen. Deen<br />
gjennomsn<br />
he eten blant selskapeneirisik<br />
20 010 til 2011. DDet<br />
er ofte de s<br />
me erker effektene<br />
av vanskelig<br />
17 elden delt inn n i<br />
gholdsannsynliig‐<br />
koklasse, mens<br />
elskap som er r i<br />
i den høyesste<br />
r 8 prosentav<br />
oklassene og 2<br />
I dee<br />
svakesteåren ne<br />
nde tall henhooldsvis<br />
35 og 119<br />
øyeste risikokllassene<br />
har oggså<br />
l det svakesste<br />
året undder<br />
nittlige misliggholdsannsynliig‐<br />
oklasse 10 økkte<br />
imidlertid ffra<br />
svakeste selskapene<br />
som før rst<br />
ere økonomiskke<br />
tider.<br />
17 M<br />
Misligholdsannsynnlighet<br />
større enn henholdsvis 3 og 8 prosent.<br />
TEMA IV FINANSIEELL<br />
SÅRBARH HET I IKKE-FINANSIELLE<br />
FFORETAK<br />
IV.4a og b Rentebæren nde gjeld i ulikee<br />
risikoklasserr.<br />
Norske<br />
ikke-finaansielle<br />
aksjeseelskap<br />
ekskl. utvinning u av oljje<br />
og gass<br />
Kilde: Finaanstilsynet<br />
FORBEEHOLD<br />
KNYTTTET<br />
TIL SEBRA-PREDIKSSJONENE<br />
Det er vviktig<br />
å ta hen nsyn til at misligholdsannsynlighetene<br />
slik de er beregnet i SEBRA‐moodellenogide<br />
fleste<br />
tradisjonnelle<br />
kredittri isikomodeller estimerersannsynlig‐ heten for at et selskap skkal<br />
mislighoolde<br />
sine<br />
gjeldsforrpliktelser<br />
bbasert<br />
på historisk oobserverte<br />
forklarinngsvariabler.<br />
Hvis det ko ommer en kkraftig<br />
og<br />
vedvarende<br />
nedgangskkonjunktur,<br />
vil<br />
selskapenes iinntjening,<br />
egenkappital<br />
og likvidittet<br />
generelt sv vekkes. Dette vvil<br />
bidratil å øke mmisligholdsannnsynlighetene<br />
og dermed till<br />
atstadig flere sellskap<br />
vilmigre ere tilhøyerissikoklasser. Seelskapenes<br />
gjeld vil ikke automatisk reduseres i en<br />
nedganggskonjunktur.<br />
Videre vil ttrolig<br />
eiendomsprisene<br />
svekke seg og derm medbidratilåredusere vverdien<br />
på<br />
bankenees<br />
pantesikker rheter. Resulttatet<br />
kan bli en kraftig<br />
økning i bankenesutlånstap. Dette i kombinasjonn<br />
med økte<br />
risikoveekter<br />
for IRRB‐bankene<br />
vvil<br />
derfor biidra<br />
til å<br />
reduseree<br />
bankeneska apitaldekning. Bankene kan derfor bli<br />
"tvungett"<br />
til å reduserre<br />
sin utlånsveekst,<br />
elleri verrste<br />
fall bli<br />
nødt till<br />
å selgeunn na utlån og andre eiendeeler<br />
for å<br />
oppretthholde<br />
kapitaldekningen.<br />
Når r mange bankeer<br />
må gjøre<br />
dette sammtidig,<br />
vil likvviditeten<br />
og priisene<br />
presses<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT UTSYN <strong>2013</strong><br />
67
Change language