Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publikasjoner understrekes behovet for økte likviditets‐ buffere og langsiktig, stabil finansiering. Obligasjoner med fortrinnsrett OMF har gitt norske banker en mer stabil markedsfinansiering. OMF‐markedet vil være viktig også framover. Det er imidlertid en risiko for at stor avhengighet av OMF kan bidra til å forsterke kredittkontraksjon i dårlige tider. Det er også en fare for at kombinasjonen av lave risikovekter på boliglån, tilgang til gunstig finansiering i OMF‐markedet og sterk prisvekst i boligmarkedet kan forsterke kreditt‐ og boligprisveksten ytterligere i gode tider. Finanstilsynet forventer at norske finansinstitusjoner vurderer forsvarlig overføringsgrad av boliglån til OMF‐foretak. Dersom overføringsgraden etter tilsynets vurdering er for høy, kan det bli aktuelt å pålegge enkeltinstitusjoner begrenset adgang til overføring av boliglån til boligkredittforetak eller eventuelt økte kapitalkrav. Slike vurderinger vil bli basert på både institusjonsspesifikk risiko og systemrisiko. LIVSFORSIKRINGSSELSKAPENE Den positive utviklingen i de internasjonale finansmarkedene førte til en bedring i resultatene for norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser i 2012. Avkastningen på produkter med årlig garantert minsteavkastning var høyere enn avkastningsgarantien, og kursreguleringsfond og annen bufferkapital ble styrket. En stor andel av overskuddet i 2012 ble benyttet til å styrke reservene, slik at selskapene blir bedre rustet til å dekke økte forsikringsforpliktelser som følge av økt levealder. Selv om bufferkapitalen økte i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene i 2012, står selskapene overfor store utfordringer knyttet til lavt rentenivå, økende levealder og en høy andel pensjonsprodukter med årlig garantert minsteavkastning og livsvarige ytelser. Finanstilsynet følger risikoen i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene tett gjennom stedlig og dokumentbasert tilsyn. Selskapene må regelmessig utarbeide stresstester som belyser evnen til å oppfylle gjeldende soliditetskrav. Innføringen av internasjonalt soliditetsregelverk Solvens II trekker noe ut i tid, og kan tidligst bli gjennomført i 2015. Finanstilsynet følger selskapenes tilpasning til det nye regelverket, blant annet gjennom stresstester tilpasset nytt regelverk. For å sikre at livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har tilstrekkelige reserver til å møte økte forpliktelser som følge av økt levealder, fastsatte Finanstilsynet i mars 2013 nye dødelighetstariffer. Regelverket tillater at oppbyggingen av reserver kan skje over tid, men oppbyggingen bør ikke ha varighet utover fem år. Avkastningsoverskudd på kundenes forsikringsmidler kan anvendes til å øke forsikringsreser‐ FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 vene, men minimum 20 prosent av behovet bør dekkes av pensjonsinnretningene. FORBRUKERVERN Forbrukervern står sentralt i lovreguleringen av finans‐ markedet og i tilsynet med ulike tilbydere av finansielle tjenester, som banker, forsikringsselskaper og verdipapir‐ foretak. Solide og likvide finansinstitusjoner og velfunger‐ ende finansmarkeder er avgjørende både for samfunnet og den enkelte forbruker. Samtidig er det viktig at forbrukere har et godt vern ved kjøp og salg av finansprodukter og eiendom, og at de kan basere sine beslutninger på god opplysning og uhildet råd. Konsekvensene av ulike investe‐ ringsvalg kan være uklare og ha stor økonomisk betydning for den enkelte forbruker. Investeringsrådgiving er derfor lovregulert og konsesjonsbelagt virksomhet under tilsyn. Den internasjonale finanskrisen understreker behovet for forbrukervern. Lånebobler og bankkriser har påført sam‐ funn og enkeltmennesker store tap. I tillegg har mange privatpersoner tapt på investeringer i kompliserte finansprodukter etter å ha fått dårlige investeringsråd og mangelfull opplysning om kostnader, risiko og avkastning. Finanstilsynets boliglånsretningslinjer skal beskytte den enkelte låntaker. Dette innebærer at husholdningene ikke skal ta opp større lån enn de kan betjene også i situasjoner med en kraftig renteøkning. Tilsynet følger opp bankenes praktisering og etterlevelse av retningslinjene gjennom tematilsyn, ordinære stedlige tilsyn, og omfattende rapportering knyttet til bankenes innvilgelse av boliglån. I en situasjon med lave innskuddsrenter og lav rente på pengemarkedsinstrumenter og obligasjoner, er det en risiko for at vanlige forbrukere i søken etter høyere avkastning tar for stor risiko. Det er også en fare for at finansinstitusjonene markedsfører mer risikable produkter. Finanstilsynet følger utviklingen på dette området tett, blant annet etterlevelsen av informasjons‐ og rådgivingsregelverket. På livsforsikringsområdet skjer det nå en gradvis overgang til innskuddsbaserte ordninger. I ordningene bærer forsikringstakeren risikoen knyttet til investeringene. Ordninger med høy aksjeandel kan gi høy langsiktig avkastning, men er også risikable. Finanstilsynet forutsetter at forsikringstakerne informeres om forventet avkastning, risiko, sammenhengen mellom aksjeandel, risiko og alder, og forvaltningskostnader. Rådgiving skal være uhildet, og den skal være basert på forsikringstakers inntekts‐ og formuesposisjon generelt og antall år til pensjonsalderen nås. Det er særlig viktig at disse kravene til informasjon og rådgiving følges når det åpnes for å omdanne eksisterende fripoliser til nye produkter med investeringsvalg.
1 KONJUNKTUURER OOG MARKE M EDER Ve eksten i verdennsøkonomien avtok a mot sluttten av 2012, men de en forventes å ta seg oppp igjen i 2013. Veksten i ind dustrilandene er fortsatt lavv. Euroområdeet eri resesjo on. Blaant annetsomm følgeavfortssatt høy vekst i framvoksende økkonomier holdder oljeprisen seg høy. Det internasjonaale ren ntenivået er svvært lavt på ggrunn av sterke pengepolitiske stiimulanseri inddustrilandene. Norsk økonommi er i litengrad på åvirket av den svake uttviklingen i industrilandenne. Ka apasitetsutnytttelsen er høyy og det forrventes fortsaatt be etydelig vekst i fastlandsøkonnomien. Høy oljepris, lav rennte ogg fortsatt stor oopplåning i huusholdningssekktoren er viktige dr rivkrefter i norssk økonomi. IN NTERNASJOONAL ØKON NOMI Ve eksten i verdeensøkonomien n avtokmotslutten av 20112. Iføølge april‐rappporten fra IMF F ventesdengllobale vekstenn å øk ke i 2013, menn anslagene eer svakt nedjustert fra forrige rapport. IMF leggger til grunn en e global vekstt på 3,3 prosen nt i inn neværende årr, se figur 1. .1. Fortsatt er det betydel lig for rskjell mellom de ulike regionene. Mens BNP i fra amvoksende øøkonomier sammlet sett ventes å øke med 55,3 pr rosent, ligger ddet an til at vek ksten i industrrilandene blir på p sv vake 1,2 proseent i 2013. Utvviklingen er ppreget av at de en int ternasjonale finanskrisen har utvikleet seg til en sta atsgjeldskrise med kraftige realøkonomisk r ke konsekvensser i mange m OECD‐ ‐land. Store offentlige o budssjettunderskuddd før rer til innstrammminger i finaanspolitikken. Pengepolitikke en er svært ekspannsiv, men gjenn nomslagskraften begrenses av hø øy sparing og nedbetaliing av gjeldd hos mange hu usholdninger og overkapas sitetinæringgslivet. Høy og øk kende arbeidsleedighet dempeer også forbrukket. I flere av de d fra amvoksende økonomiene har det værrt en betydel lig op ppbremsing i vveksten i etterk kant av finanskkrisen. Fo oreløpige nasjoonalregnskapsstallviseratBBNPi USAøkkte me ed 2,2 prosennt i 2012. Det var i første rrekke oppgangg i pr rivat forbruk, pprivate investe eringer og ekssport sombid dro til oppgangen, mmens offentligg forbruktrakkkvekstenneed. IM MF forventer att veksten går nnoe ned i 20133, men at den ttar seg opp i 2014, , se tabell 1.1. . Tidligereveddtatte innstram m‐ mi inger i budsjetttet, kombinert t med framtidige kutt, vil biddra til å svekke ettterspørselen. Arbeidsmarkeedet er fortsa att sv vakt, og det er rundt tre milllioner færre ssysselsatte ennn i 20 007. Arbeidsleddigheten har aavtatt de siste to årene og var v 7,6 6 prosentimaars, se figur 1. .2. Myeav neddgangen skylddes sv vekkelse i arbeidsstyrken sidden mangeharr gitt opp å finn ne seg en jobb. Bolligmarkedet vviste tegn til bbedring gjennoom 20 012, og både saalget av bruktte og nye boligger økte. Det hhar og gså vært oppgaang i boligpriseene det siste årret. 1.1 BNP-vekst for verdden, industrilannd og framvokssende økonomier Kilde: IMFF World Economic Outlook, April 2013 1.2 Arbeeidsledighet i uutvalgte land Kilde: Thoomson Reuters Daatastream 1 KONJUNKTUURER OG MAARKEDER IMF har nedjuster rt utsiktene for euroommrådet i inneværrende år, og fo orventer en needgang i samlet BNP på 0,3 prossent, se tabell 1.1. I 2012 fallt produksjoneen med 0,6 prosent, , og det vaar fall i bådde privat foorbruk og investerringer. Deterr tatt politiskke grep for å redusere budsjetttunderskudden ne i de mestt utsatte landdene, men innstrammmingene bidr rar tilat opps svinget lar vennte på seg. Samlet BBNP for euroso onen har falt i fem kvartaler på rad, og fra treddje tilfjerdekvartal 2012 var nedgangen på 0,6 prosent. . Produksjonsf fallet var særlig stortiPortuugal, Italia og Spannia, men aktiviteten ble også å redusert i Tyyskland og Frankrikke. Dette gjennspeiles i den høye arbeidsledigheten som for hele euroomrrådet var 12 pprosent i februuar. Det er stor sppredning mellom landene, , se figur 11.2. Mens arbeidslledigheten i Hellas og Spania er over 26 pprosent, er den drøøyt 5 prosent i Tyskland. Un ngdomsledigheeten er på 55‐60 prosent i Spaniia og Hellas. OOgså EU‐landenne utenfor eurosonnen utvikler seg svakt. Det t varfalliBNNP i både Storbritaannia og Danmmark i 2012, mens det var en kraftig oppbremmsing i aktiviteeten i Sverige mmot slutten av året. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 7
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59:
56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67:
64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?