Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I IKKE-FINAANSIELLE FORETAK TEMMA IV FI INANSIELL SÅRRBARHE ET I IKKKE- FINAANSIEL LLE FOORETAKK Analysen indikerer at de ikke‐finanssielle aksjesels skapenes samlede gjeldsbetjenin ngsevne ikke er spesielt ggod i et historisk perspektiv. I stressbannen vil sels skapenes gjeldsbetjeningsevne ved v utgangen av 2016 haa falt til bunnivåett under bankkrisen. SSelskapenes bokførte egenkapittalandel er immidlertid høy samlet sett, og langt mindre svvak blantdeminst m solide seelskapene ennn denvar ved inngaangen til bankkkrisen. Egenkaapitalandelen vvil samlet sett holdee seg høy også i stressbanen. Beregninger utført u ved hjelp av kkredittrisikommodellen SEBRAA viseratsels skapenes samlede rrisikovektede gjeld er lav bbåde i forhold til disse selskapennes totale renntebærende ggjeld og i forhold til bankenes egenkapital. Den vil imiidlertid øke kraftig i stressbanen, og vil vved utgangen av 2016 lig gge over toppnivåeet under bankkkrisen. Andelenn risikovektet bankgjeld b i forhold ttil totalbankgjjeldøkte i sammtlige av i de 118 største norske bankene fra 22011 til 20122. I stressbannen øker risikovekttet bankgjeld i forholdtiltootal bankgjeld kraftig i alle dissee bankene. Dee ikke‐finansieelle foretakenes totale gjeld har de siste 20 åreene økt i forhoold til ulike inddikatorer for verdisskaping og konnsum. Nivåenee på disseindiikatorene er nå høyyere enn de vaar ved innganggen tilbankkrrisen. Det indikerer at foretakeness finansielle utssatthet har økt. . GJELDSSBETJENINGGSEVNE OGG SOLIDITET Mange fakktorer har de siste 20 årenee utviklet seg gunstig i norsk økoonomi. Selv oom finanskriseen, og til en vviss grad Asia‐/Russsland‐krisen i 1997‐99 ogg dot.com bobblen som sprakk i pperioden 2000 0‐02, påvirket dden norske økkonomien negativt, kkom veksten rraskt tilbake ttil relativt høyye nivåer. Husholdnningenes disponible inntekt hhar økt kraftig, noe som har bidratt tilhøyinneenlandsk etterspørsel. Nærin ngslivet i Norge haar nytt godt av en genereell sterk inter rnasjonal etterspørssel etter norskke eksportvarer og relativt laave priser på mangee innsatsfaktorrer og importvvarer. Renteniivået har også værtt sværtlavti fflere år. Oljeprisen har de sis ste årene holdt seg på et hø øyt nivå, somm har ført til stor investerinngsaktivitet i oljeindustrien. o Dette har igjen bidratt til sterk inntjening i sselskap som er direkte inv volvert i oljeindusttrien og i mange selskap somm er indirektepåvirket av utvikliingen i oljesek ktoren. Den poositive utviklinngen har dessuten bidratt til høye skatteinnntekter og gunstige offentlige finanser. Dett er usikkert oom utviklingenn i norsk økonomi dde neste 20 årene vil bli like positiv. FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong> IVV.1 Inntjening, rentebærende gjeld og gjeldsbetjeningsevne. NNorske ikke-fina ansielle aksjesselskap Kilde: Finanstilsyne et SSELSKAPENEES GJELDSB Et selskap må oover tid genere betjene sine gjeldsforplikt kredittrisikosammmenheng er dividert på gjeeldsforpliktelse betjeningsevnen n. Inntjeninge reegnskapsmessige årsresulta og ekstraordinæ ære poster. alll rentebærend 9 ETJENINGSEEVNE ere tilstrekkelig inntjening til t å telser. Et rrelevant mål i r derforselskkapets inntjenning ene. Dette måålet kalles gjellds‐ en er definertt somselskappets at pluss av‐ ogg nedskrivningger GGjeldsforplikteelsene inkludeerer de gjeld. DDen gode økonomiske utvikli ingen i næringgslivet bidroti seelskapenes samlede inntjen ning, målt i faaste kroner, ø kraftigfrabegyynnelsen av 1990‐tallet og ffram til 2007, figur IV.1. Uttvalget inklud derer norske ikke‐finansie akksjeselskap so om har renteb bærende gjeldd. deres om lag 885 prosent av den samlede finansielle forettakene K3. Erfaringene E ind avv de utelatte foretakene villle trukket opp hvisdevarme ed i utvalget, mens andre v taallene. Det eer lite trolig at hovedko annalysene ville endres hvis allle foretakene h 10 l at kte , se elle Samletinkklu‐ gjelden til ik kke‐ dikerer at enkeelte p forholdstalle ene ville trukket nned onklusjonene fra hadde vært meed. Etter å ha sve ekket seg de første årene av finanskris foorbedret inntje eningen seg i 2011 og 2012. vaar likevel lave ere målt i fastte kroner enn Seelskapenes ren ntebærende gjeld økte kraft 1990‐tallet og framtil2008 8. Deretter avt Seelskapenes innntjening er nå langt l lavere i f ennn den var før finanskr risen. Det in gjjeldsbetjeningsevne. Gjeldsbbetjeningsevne såå mye bedrennå enn den varr vedinngang på slutten av 19980‐tallet. 11 sen, Inntjening gen før finanskrissen. tig fra midten av tok veksten nnoe. forhold til gjeldden ndikerer svek kket en er heller ik kke en til bankkrissen Endringene i gjjeldsbetjeninggsevnen har i hovedtrekk væært lik i de fleste hovednæringene i Norge siden slutten av 9 Av- og nedskrivvninger legges til resultatet fordi de er såkalte "ikkke beetalbare kostnadeer" (dvs. regnskaps smessige disposissjoner). 10 Hovedsakelig gjeld til kreedittinstitusjoner og sertifikatog obbligasjonsgjeld. 11 Tallene for 2012 er basert på framskrevne årsregnskaper, se boks.
1980‐tallet. Nivåene varierer imidlertid mye mellom næringene. Innenfor enkelte næringer, som for eksempel eiendomsnæringen, er det normalt med relativt lang levetid på eiendelene. Gjeldsforpliktelsen kan derfor spres over flere år. I andre næringer, for eksempel innenfor varehandel og forretningsmessig tjenesteyting, er levetiden på eiendelene ofte kortere. Det er utviklet en empirisk basert metode for å framskrive selskapenes årsregnskaper på individnivå basert på anslag for utviklingen i sentrale makrotall blant annet BNP, lønnsvekst, rentenivå, eiendomspriser og utlånsvekst. Metoden er nærmere forklart i en egen boks. |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| KORT OM STRESSTESTENE Innledning Stresstestene av de norske ikke‐finansielle aksjeselskapene er basert på antagelser om framtidig utvikling i sentrale makroøkonomiske variable. Disse makroøkonomiske variablene linkes videre til selskapenes årsregnskaper i en modul i SEBRA‐modellen. 12 SEBRA‐modellen predikerer sannsynligheten for mislighold ett år fram i tid basert på informasjon fra selskapenes årsregnskap. Misligholdsann‐ synlighetene multipliseres så med selskapenes rentebærende gjeld for å komme fram til risikovektet gjeld. Nærmere om overgangen fra makrovariable til regnskapsvariable Effekten av ulike framtidsscenarioer på selskapenes økonomiske stilling er kvantifisert ved hjelp av estimerte sammenhenger mellom makroøkonomiske størrelser og selskapenes årsregnskap. Empiriske analyser indikerer at utviklingen i makroøkonomiske størrelser i relativt stor grad gjenspeiles i de ikke‐finansielle selskapenes aggregerte årsregnskap. 13 Det er for eksempel relativt nær sammenheng mellom utviklingen i selskapenes samlede driftsinntekter og utviklingen i BNP, og mellom samlede lønnskostnader og samlet faktisk lønnsvekst i Norge. Sammenhengene gjelder på aggregert nivå. Det vil være forskjeller mellom ulike selskaper og næringer. For eksempel kan driftsinntektene til noen selskap vokse i takt med BNP, mens andre vil vokse mer eller mindre enn BNP. Forskjellene slår imidlertid begge veier, og i gjennomsnitt 12 SEBRA står for System for Edb Basert RegnskapsAnalyse. Se Bernhardsen, E. og K. Larsen. 2007. "Modellering av kredittrisiko i foretakssektoren – Videreutvikling av SEBRA-modellen." Penger og Kreditt (Norges Bank), 2/2007. Eklund, T., K. Larsen og E. Bernhardsen. 2001 "Modell for analyse av kredittrisiko i foretakssektoren." Penger og Kreditt (Norges Bank), 2/2001. For framskrivings- og stresstestmetodikken se Bernhardsen, E. og Syversten, B.D. 2009. "Stress testing the Enterprise Sector's Bank Debt: A Micro Approach." International Journal of Central Banking, September 2009. Se fotnote 10 for referanser til SEBRAmodellen. 13 Se Bernhardsen og Syversten (2009). TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I IKKE-FINANSIELLE FORETAK synes metoden å være velegnet for stresstestformål. Utvalget i SEBRA‐databasen Utvalget består av alle norske ikke‐finansielle aksjeselskap som har levert årsregnskap til Brønnøysundregistrene, og det er tilstrekkelige opplysninger i regnskapet til å beregne misligholdsannsynlighet i SEBRA‐modellen. Andre selskapstyper enn aksjeselskap for eksempel personlig næringsdrivende og enkeltmannsforetak og selskap registrert i utlandet er ikke inkludert. Totalt inngår om lag 2/3 av bankenes utlån til ikke‐finansielle foretak i utvalget. Nærmere om framskrivingene Teknisk sett foregår framskrivningene som følger: i valg av referanse‐ og stressbane, ii transformering av referanse‐ og stressbanen til selskapenes årsregnskaper og iii estimering av nye misligholdsannsynligheter og risikovektet gjeld basert på de framskrevne årsregnskapene. Det er også mulig å gå ett skritt videre ved å gjøre anslag for bankenes utlånstap og innvirkningen på bankenes kapitaldekning. I denne analysen har vi imidlertid konsentrert oss om utviklingen i de ikke‐finansielle selskapenes kredittrisiko. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av i‐iii. i Valg av referanse‐ og stressbane De makroøkonomiske anslagene til SSB legges til grunn som referansebane. Som stressbane legges utviklingen i et nedgangsscenario til grunn. Nedgangsscenarioet skal være "alvorlig men ikke utenkelig". Det brukes ofte flere stressbaner for å illustrere effekten av ulike nedgangsscenarioer. I stresstestene i denne analysen er utviklingen i de relevante makroøkonomiske variablene under bankkrisen på slutten av 1980‐ og begynnelsen av 1990‐tallet lagt til grunn. ii Transformering av referanse‐ og stressbanen til selskapenes årsregnskaper De mest sentrale postene i selskapenes årsregnskap framskrives med de relevante makroøkonomiske variablene. Som nevnt over indikerer empiriske analyser at det er relativt nær sammenheng mellom de relevante makroøkonomiske variablene og de relevante postene i selskapenes aggregerte årsregnskap. Den samme prosentvise endringen i de makroøkonomiske variablene forutsettes for alle selskap. De framskrevne regnskapene er konsistente ut fra et regnskapsmessig ståsted. 14 Et nytt årsregnskap lages for hvert enkelt selskap for hvert av årene i referanse‐ og stressbanen. 14 For eksempel at det er korrekt sammenheng mellom resultat- og balanseregnskapet, at balansen "balanserer", osv. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN <strong>2013</strong> 63
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15: 12 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 68 and 69: 66 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 70 and 71: 68 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?