Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

76 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMARKEDET OOG INTERNAASJONALE RE EFORMER V.18 Innennlandsk foretaksgjeld fordeltt på kilde Kilder: Statisstisk sentralbyrå oog Finanstilsynet V.19 Forholdet mellom bank b og obligaasjonsgjeld, forretak Kilder: Statisstisk sentralbyrå oog Finanstilsynet Bankfinannsiering har reelativt til obligaasjonsfinansieering blitt viktigere for ikke‐finansielle foretak i perioden 1987‐2013. Forholdett mellombannk‐ og obligassjonsgjeld øktte fra en faktor på 5 i 1987 til i ooverkant av 6 i februar 20133, se figur V.19. Forrholdstallet i begynnelsen av 2013 er bbetydelig lavere ennn i rekordåret 2008. Obligasjonnsgjelden har siden januar 22011 relativt ssett vokst mest av finansieringskkildenetilikkke‐finansielle foretak. Obligasjonnsgjeldenijaanuar 2013 vvar nesten 20 prosent høyere ennn ett år tidligeere. Omtrent hele veksten skkjedde fra sommerenn 2012, se figu ur V.20. Figur V.21 viser at ddet i stor grad er veeksten i obligaasjoner som haar drevet gjelddsveksten i ikke‐finaansielle foretakk siden sommeeren 2012. Også pålyydende verdi av obligasjonssemisjoner foretatt av ikke‐finannsielle foretak k i Norgeøkkte i 2012. Emisjons‐ E volumet vvar imidlertid noe lavere ennn før finanskkrisen, se figur V.222. Både bankennes utlånsprakksis og økt etteerspørsel fra investorer kan bidra a til å forklare ddenne utviklingen. FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 VV.20 Innenlandssk foretaksgjeld fordelt på killde Kilde: Statistisk senntralbyrå VV.21 Endring inn nenlandsk bruttogjeld ikke-fiinansielle foret tak frra juni 2012 til januar j 2013 Kilde: Statistisk senntralbyrå Flere banker hhar uttalt at utlån til perssonmarkedet bblir prioritert frammfor utlån ttil foretaksseektoren. Guns stig finansiering ggjennom OMFF‐markedet, kombinert med m foorholdsvis lave e risikovekterpå boliglån ogg foretakslån, kkan foorklare noe av den økte satsi ingen på persoonmarkedet. Laave reentenivåer og søken etter aavkastning kann ha bidratt till at innvestorer i stør rre grad etters spør selskapsoobligasjoner. UUtviklingen gjennom 20122 gir ikke ggrunnlag for å konkludere me ed at det har skjedd et skkift i foretakennes finansieringsstrruktur. Figur VV.18 viser at sstrukturen er lite påvirket av veksten i obligasjonssgjelden. An ndel obbligasjonsgjeld d ligger fremddeles rundt sammme nivå runndt 10 prosent av ssamlet gjeld i ikke‐finansielle i e foretak. DDersom utviklinngen som starrtet sommerenn 2012 fortsettter, kan finansieringsstrukturenn til ikke‐finnansielle foretak immidlertid endrres raskt. Skulle veksteniobbligasjonsgjeldden foortsette, vil obligasjonsgjeldsandelen øke ytterligeere. ØØkningen sidenn sommeren 20012 er historisk sett høy og
utenfor grensenn forhistoriskkevariasjonerr innenfor et så be egrenset tidsrom. Over syv vmåneders‐periodenfraju uni 20 012 til januar 2013 økte obbligasjonsgjeldssandelen med d 2 pr rosentpoeng. Gjennomsnit ttlig vekst i tilsvarende sy yvmåneders‐peerioder juni‐januar fra 19988 til 2013 nu ull, og standarddavviket er 1 prosentpoeng. p er Fig gur V.23 viser resultater fra f en simulerring der det er an ntatt at finansieeringspostene hver månedfframover voksser tils svarende gjennnomsnittlig prosentvis mmånedsvekst ffra pe erioden juni 2012 til jan nuar 2013. Gjennomsnittl lig må ånedsvekst i denne perioden var 0, ,1 prosent ffor kredittkilder i aalt, ‐0,2 prosen nt for bankgjeeld, ‐1,2 prose ent for r kredittforetaaksgjeld, ‐0,2 prosent for sertifikatgjeld og 2,3 3 prosentforobligasjonsgjeeld. Allerede veed inngangen til 20 014vilobligassjonsgjeldsand delen i simulerringen ha vokkst me ed 4 prosentpooeng, til 15 prosent av samleet gjeld. Dette er ikk ke historisk hhøyt, mennivååetnåspåhisstorisk kort tid. Øk kningen i simulert obligasjonsgjeldsanndel over toolv må åneder er lanngt høyere eenn historisk gjennomsnittl lig øk kning og vaariasjon i tolvmånederse t endringer ovver tils svarende periioder januar r tiljanuar. Gjennomsnittl lig tol lvmånedersenndring fra januar tiil januar i ob bligasjonsgjeldsandelen i perioden 1988‐22013 er lik nuull og g standardavviiket er lik 1 prosentpoeng. p Tolvmåneder rs‐ ve eksten i obligasjonsgjeldsanddelen fra januaar til januar hhar alddri tidligereiperioden19 988‐2013 værtt såhøysom m i sim muleringen. DDen høyeste årlige å vekstenn frajanuartil jannuar i periodeen 1988‐2013 er 2 prosentpoeng. Bildet blir ga anske likt ddersom det i simuleringgene antas at må ånedsveksten i finansieringsspostene framover blir lik de en gje ennomsnittligee absolutte månedsveksten m n mrd. kroneer fra a juni 2012 til jjanuar 2013. Sim muleringene eer ikke ment som prognoseer, og kan væære ur realistiske. Dett er usikkert om foretakenne kan fortset tte reduksjonen av bbankgjeld frammover i tilsvareende tempo soom an ntatt i simulleringene. Ko ontrakter med ulik løpet tid be egrenser hvor mye bankgjellden kan reduuseres. De flesste no orske foretak er for små ttil å kunne ffinansiere segg i ob bligasjonsmarkkedet. Dette kommer av at obligasjonns‐ em misjoner må væære av en viss størrelse forr at investoren ne sk kal vurdere disse som et interressant investeeringsalternattiv. Of fte forutsettees også at utsteder elller utstedelsen kredittvurderes av anerkjen nte kredittvuurderingsbyråeer. Tr ransaksjonskosstnadene knytttet til små oobligasjonsseri ier kaan også være en begrensendee faktor. Den vviktigste årsaken til at bankfinanssiering for de aaller fleste norske foretak og gså i framtiden f vil vvære det viktiigste finansieringsalternativet, er trolig bankeenes informaasjonsfortrinn og nærhet til lånnekundene. Næærheten i relassjoner bygget oopp over flere år kaan bidra til å redusere pro oblemene knytttet til uheldige utv valg "adversee selection". TEMA V SSTRUKTUREN I KREDITTMMARKEDET OOG INTERNASSJONALE REEFORMER V.22 Bruuttoemisjoner obligasjoner o i Norge, N ikke-finnansielle foretak, pålydende ver rdi Kilde: Stattistisk sentralbyrå V.23 Anddeler foretaksg gjeld fordelt på å kilde Kilde: Stattistisk sentralbyrå STRUKKTURREFOR RMER INTERNASJONAALT Bankenee ståriensærstilling i økonomien, og deet er store samfunnnsøkonomiske kostnader knyttet k til finnanskriser. Internassjonalt og ogs så i Norge haar det vært steerk veksti forholdeet mellom ban nkenes forvalltningskapital og brutto nasjonallprodukt. Sa amtidig harr konsentraasjon og komplekksitet i finanssnæringen økt t betydelig. UUtviklingen kan ha fforsterket ban nkenes insentiv ver tilå ta høyyere risiko enn sammfunnsøkonommisk optimalt. Målet med forreslåtte og vedtattee strukturrefo ormer internaasjonalt er pprimært å reduseree sannsynligheten for frammtidige finansielle kriser og svekkke bankenes innsentiver til å tta for stor risikko. Som del av dennne diskusjonen n inngår etablering av et syystem som gjør deet enklere å avvikle enke eltinstitusjonerr uten at konsekvvensene blir for store. Et t forbedretsyystem for kriseløsningsmekanismmer vilkunnnebidra til å redusere insentivvene til å ta for r stor risiko. Diskusjonen D omm rammer for bankkenes virksommhet er ikke av a ny dato og går minst tilbake ttil 1930‐tallet. De grunnlegg gende problemmstillingene som drøøftes er stort seett de samme nnå som da. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 77
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23:
20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25:
22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27:
24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?