Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

48 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE II.9 Samvaariasjon, avkasstning, utvalgtee markeder Kilde: Thommson Reuters Data astream og Finansstilsynet kedet og den kumulativve normalfordeelingen. fordelingeen er sannsy ynligheten for prosent i løpet av en måned omtrent figuren, mens tilsvarennde sannsynlig fordelingeen er 1,16 proosent. Forskjell nesten 7. En finner lign nende resultate keder. Læærdommen fraa dette er at n går det mmye verreennenvillevente normalforrdelt. En impliikasjon av dett normalforrdeling, som i mangetilfell risikomoddellering og prisin sannsynligheten for store kursbevege forhold ttil vurderingger av om bufferkappital er tilstreekkelig stor. D vurderingger avomVaalue at Risk‐m banker bruker til å beregne handelsbooken, gir robu uste risikoesti Basel‐regelverket er basert på kredittinsstrumenter ha ar normalford Videre er dette viktig innformasjon for vurderer å inngå innskuuddsbaserte fo 5 Etter r normal‐ å tape mer enn 20 0,17 prosent 0,0017 i ghet for den empiriske len utgjør en ffaktor på er for andre aaksjemar‐ år detførstgåår dårlig, t om avkastningen var te er at antake elsen om ler ligger til ggrunn for ng, undervurderer lser. Dette er rrelevant i forsikringsselsskapenes Det er også vviktig for modellene som m mange kapitaldekningen i imat. Viktige deler av at både akksje‐ og delte avkastningsrater. r forsikringstakkere som rsikringskontr rakter. De internnasjonale aksjjemarkedene er tett sammmenvevd. Informasjon flyter fritt t overlandegrrensene og er normalt umiddelbart tilgjengeligg foralleaktøører i markedene. Høy positiv korrelasjon me ellom avkastnningen i to mmarkeder innebærer at høyere enn e gjennomsnittlig avkastnning i et marked i gjennoms snitt ledsagees av høye ere enn gjennomssnittlig avkasstning i deet andre markedet. m Tilsvarende følges laveere enn gjennoomsnittlig avk kastning i det ene markedet i gjennomsnnitt av laveere enn gjennomssnittlig avkastnning i det anddre markedet. Dersom korrelasjoonen er lik 1,00, samvariererr avkastningennideto markedenne perfekt. Dett er aldri slik i praksis at to mmarkeder er perfektt positivt eller negativt korreelert. I figur II.99 vises 5 Den kummulative fordelinggen (figur 2.7) opp til et gitt punkt langs den horisontale aksen er teknisk sett arealet undeer sannsynlighetsfordelingen (figur 2.6) oppp til dette punkteet. FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 II. .10 Samvariasjjon, avkastning g, utvalgte marrkeder Kilde: Thomson Reeuters Datastreamm og Finanstilsynett utviklingen i samvariasjonnen korrelasjoner mellom avvkastningen i det norske ma arkedet og avkkastningen i hen‐ holdsvis det ammerikanske og de d europeiske aksjemarkede ene. KKorrelasjonskoeffisientene err høyere nå ennn ved inngang gen tiil 1970‐tallet. DDet tyder på at a det norske aaksjemarkedett nå err tetterebunndet sammen med utviklinngen i aksjemmar‐ kedene i USA og g Europa enn tidligere. t Figurr II.10 viser utv vik‐ lingen i korrelasjonen mellom m det amerikannske markedett og henholdsvis dett japanske og dde europeiske markedene. Og gså foor disse marke edene har samv variasjonen økkt. DDet er empirissk belegg for at korrelasjonen er høyerre i kriseperioder enn e i periodeer med normaale svingningeer i akksjekursene. DDette innebære er at diversifikkasjonsgevinste ene knyttet til globaale aksjeporteføljer er minstt når det er mest m bruk for dem. FFor globale inv vestorer ville det være en forrdel om avkastninggen var posit tiv i et marrked på sammme tiidspunkt som den var negattiv i et annet mmarked. Det vville reedusere svinggningene i porrteføljens avkaastning over tid. NNår denne ddiversifiseringssmuligheten reduseres, øk ker saamtidig sårbaarhetenidetglobale finannsielle system met. DDetteharimpplikasjoner for r norskeinveestorer, som for ekksempel livsfo orsikringsselskkaper og penssjonskasser, som plasserer bettydelige middler i de internasjonnale akksjemarkedene for å bedre den samlede aksjeporteføljeens avvkastnings‐ ogg risikoprofil. NNorge eren litten åpen økonnomi. Det er dderfor naturlig g å veente at endrinngen i prisen på norske akksjer påvirkes av enndringer i akssjeprisene inte ernasjonalt. Utvviklingen i norsk økonomi er ste erkt knyttet ti il utviklingen i Europa. Norsk økonomi motta ar også viktigge impulser frra framvoksennde laand som India, Kina og Russla and. PPENGE- OG OBLIGASJOONSMARKEEDENE Både korte og lange renter eer lave, og meed unntak for de gjjeldstyngede eeurolandene er statsrentenee historisklave. I disse landene eer imidlertid sstatsrentene reedusert betyde elig
fra a toppnivåene. Risikopremieene harværthhøye, men er nå n ne esten tilbake på nivåene som var føør finanskriseen. Vo olatiliteten i reenter og risikop premier i periooden 2007‐20112 ha ar vært betyddelig høyere eenn normalt. Korrelasjonen n i renter og risikoppremier mellomm land har øktt etter 2008. ST TATSPAPIREER Sta atspapirer er av stor interesse for invesstorer med høy ris sikoaversjon, eller for inveestorer som øønsker å ta ned ris sikoen i en rissikabel porteffølje. Renten ppå solide stateers gje eldsinstrumennter er ansettt å væreforbbundet med lav ris siko. Derfor anvendes renten på solide stateers rentepapirer oftte som referaansepunkt for beregninger av ris sikopremier i andre reenter. Statsppapirer dekkker sta atssertifikater med løpetidd opp til 12 måneder og sta atsobligasjoner med løpetid utover 12 månneder. Fa all i prisvekst oog forventningeer om fortsatt lav inflasjon hhar bid dratt til fall i statsrentene dde siste 25 årene, se figuren ne II. 11 og II.12. . Siden finannskrisen i 22008 har lave sty yringsrenter og høy etterrspørsel etterr solidestateers sta atspapirer biddratt til ytterlig gere reduksjonn i statsrentenne. Re entenivåene eer lavere en nn gjennomsnnittsrentene ffor pe eriodenfra19986‐2012. Norskekortereenterharliggget be etydelig høyeree enn amerika anske og britisske renter siden 20 008. Dette hennger sammen mmed at norsk styringsrente er hø øyere enn ammerikanske ogg britiske styyringsrenter. At rentenivåene påå lange statspappirer statsoblligasjoner i st tor grad har fulgtt utviklingen i de kortee statspapiren ne st tatssertifikaterr, indikerer at det forventes at de korrte rentene vil holdee seg lave også å i årene framoover. I etterkant e av finnanskrisen opppstod det økt uusikkerhet runndt fle ere av eurolanndenes gjeldsbbetjeningsevnee. Rentenivåen ne øk kte betydelig. Dette gjaldt hhovedsakelig dde gjeldstyngede eu urolandene Poortugal, Italia a, Irland, Helllas og Spania. Na asjonale innstrramminger og hjelp fra EU, ECB og IMF hhar bid dratt til å brinnge rentenivået t ned igjen. Koonsekvensene av de en økte likviditteten på sikt err usikker. So om i aksjemarkkedene slår peerioder med økkonomisk streess og gså ut statspappirmarkedene. Usikkerhetennimarkedetffor sta atspapirer kkan uttrykk kes ved voolatiliteten til renteendringenee. Periodene frra 1998 til år 2000 med Asiia‐ krisen og dot.coom–boblen, nedgangskonjunkturenfra20001 til og med 20033 og finanskris sen frahøsten2008 utmerkker seg som spesielt volatile. Historisk lavtt rentenivå på p sta atspapirer og rredusert usikkkerhet knyttet til statspapiren ne bid dro til at vvolatiliteten ggikk ned i 2012. For de gje eldstyngede eurolandene har volaatiliteten væ ært gje ennomgående høy siden 200 08, men falt nooe mot utgangen av v 2012. På å langsiktbeestemmes ren ntenivåetistoorgrad av fuun‐ da amentale økonomiske forholdd og inflasjonssforventninger. II.11 Renntenivå 3 mnd. statssertifikat ter, utvalgte lannd Kilde: Thoomson Reuters Daatastream II.12 Rennter på utvalgtee lands statsobbligasjoner, 5 åårs løpetid Kilde:Thommson Reuters og Finanstilsynet TEMA II VERRDIPAPIRMARRKEDENE At finannskrisen var en fundamen ntal systemkrisevisesi korrelassjonene for statsrenteend dringer mellom land. Korrelassjonen var høøyere de 5 siste årene avv perioden 1993‐20012 enn for per rioden samlet. . INTERBBANKMARKEEDENE Låneforhholdene i interrbankmarkedeet har stor bettydning for bedriftenes og hu usholdningenees lånekostnnader og muligheeter for å få banklån. Bankennes innlånskosttnader er i stor grad bestemmendde for bankenes utlånsrenteer. Endring i bankennes lånevilkårr i pengemarkkedetvilderfoorpåvirke investerringene i økonoomien direkte. . En stor del avv bankenes finansiering er marked dsfinansiering gjennom andrre banker. Libor dollar og Euribor eurro er eksempler på pengemarkedsrenter som noteres daglig i interbank‐ markedeet i henholdsv vis Storbritannnia og euroommrådet. For de flestee valutaereksisterer det et interbankmarked der et utvalg avv banker oppggir indikative renter r for usikrrede lån til andre bbanker. Løpetidden varier fraa over natten og opp til tolv månneder. Disse reentene brukes som referanseerenter for prising aav andre lån ogg finansielle in nstrumenter. I ddet norske FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 49
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?