Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1.6 Utvikliing i innenlanddsk kreditt til fooretak, husholddninger og kommuuner Kilder: Statisstisk sentralbyrå oog Finanstilsynet 1.7 Utvikliing i boligpriseer med ulike deeflatorer Kilder: NEF/ /EFF/Pöyry/Finn.nno, Statistisk sentrralbyrå og Finanst tilsynet 1.8 Utvikliing i boligpriseer, tolvmåneders vekst Kilder: NEF/ /EFF/Pöyry/Finn.nno og Statistisk seentralbyrå FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 DDe siste proggnosene fra Norges Bannk og Statisttisk seentralbyrå pek ker mot noe hhøyere vekst i investeringenne i Fastlands‐Norgge denestepaarårene. Dettte fører troligg til foortsatt vekst i kredittenn til foretakkene. Selv om boligprisveksteen er ventet å gå g noe ned mott 2016, vil boligger frremdeles omssettes til høyere priser, som bidrar til veedvarende gjjeldsvekst i husholdningeene. Strammere praksisforinnvilgelse av boliglån trekkker imidlertidd i mmotsatt retningg. Samlet sett ligger det an til at publikuums gjjeldsoppbyggin ng fortsetter, men m oppgangeen ventes å væ ære noe lavere enn ggjennomsnitteet for de siste ti årene. EEIENDOMSMMARKEDENE E BBOLIGMARKEEDET Boligprisene err rekordhøye oghardesisste 25 årene økt dobbelt så myee som konsumpprisene og 20 prosent mer eenn løønningene, se figur 1.7. Fraa forrigepristtopp i 2007 hhar boligprisene økkt med 31 prrosent. Gjennoom såå sihhele fjoråret og in nn i 2013 har tolvmånnedersvekstenn i boligprisene ligget nooe over gjennomsnitttlig toolvmånedersveekst i perioden 2003‐2013 7,4 prosent, , se figur 1.8. PPrisveksten har h vært ssterk for aalle boligsegmenten ne de siste åren ne. Siden 20111 har prisveksten foor leiligheter vvært noe høyeere ennforeneboliger og deelte boliger. UUtviklingen i om msetning av boliger og boliggpriser faller oofte saammen. Med unntak u av 200 08 har omsetningen vokst årrlig siiden 2002. I 22012 stoppet omsetningsveeksten opp meens prisveksten fortsatte. Dettee harimidlerrtid også skjeedd tiidligere i perioden fra 2002. I første kvartal 2013 er omsetningen lavere enn i sam mme periode i ffjor. Boligbygging og g befolkningsuutvikling har ovver tid betydning foor utviklingen n i boligprisenne. Før 1990 var det en la ang periode hvor antallet nye boliger vaar høyere eenn befolkningsveksten. I 1987 bbegynte boligpprisene å falle og bidrotiltilbakkeslaget i noorsk økonomii. Fra 1993 ttok boligprisene seg opp igjen samttidig med at befolkningsveksten ble høyerre enn antallett fullførteboligger, see figur1.9. Utvviklingen med d sterkere vekkst i befolkning gen ennn i antallet bboliger kombiinert med boliigprisvekst vaarte sttort sett gjennnom hele 20000‐tallet. De korte periodene på 2000‐tallet da boligprisene ikke vokste, ssammenfalt med m perioder der av vviket mellom vekst i befolkkningen og antall nye boliger var lite. DDen sterke befoolkningsøkninggen de siste årene er i stor grrad drevet av høy nettoinnvanddring innvanndring fratruk kket utvandring. Deette henger saammen med EEU‐utvidelsen, da flere øst‐ og mellomeuropeis m ske land ble iinkluderti2004. Etter utvidelsen n harhøynet ttoinnvandringg fradenyeEEU‐ laandene stått fo or store deler aav befolkningsvveksten i Norgge. I ovverkant av 60 prosent av beffolkningsvekstten i perioden
1.9 9 Boligpriser, bbefolkning og boligbygging b * BBoligpriser deflateert med konsumprrisindeksen. Kildeer: Statistisk sentrral byr rå og Norges Eienndomsmeglerforbu und 20 000 ‐ 2012 skyyldes nettoinnv vandring. Gitt at innvandrern ne er mobile over landegrensenee, vil økonomisk tilbakeslagg i No orge eller stterk oppgang g i utlandet ha betydelige koonsekvenser foor befolkning gsutviklingen. Stor nedgangg i ne ettoinnvandrinngen kan innebære et potensieelt bo oligoverskudd i Norge. Se temmaboks for nærrmere omtale av inn nvandring og bboligmarked. Ut tviklingen i aantall husholddninger kan vvære en beddre for rklaringsfaktor for priisutviklingen enn samllet be efolkningsvekst. Det er hushholdninger, og ikke individer r i seg selv, som i stor grad utgjør ettersppørselssiden på p bo oligmarkedet. I perioden 2006 ‐ 2012 hhar utviklingen n i an ntall husholdninger væ ært noe fforskjellig ffra be efolkningsutvikklingen, se ffigur 1.10. I 2007 begyn nte ve eksten i antalleet husholdninger å avta. Sa ammenligning av antall hushholdninger og bboliger alene ggir ikk ke et fullstenndig bilde av etterspørsels‐ ‐ ogtilbudsfo or‐ ho oldene på boligmarkedet. Betalingsevneen og viljen til hu usholdningene, , utbyggerness kostnaderoogtilgangen på p tom mter har avgjøørende betydn ning for boligpprisene. Faktorrer som rente, innteekt og demograafi påvirker beetalingsviljen ffor bo olig. Demograffi spiller inn ved at preferranser for bollig va arierer med aldder, utdanningg og opprinnelssesland. Veksten i boligprisene b dee sisteårenehhar skjedd overr en periodedder ve eksten i antall hhusholdningerr har vært veseentlig lavere ennn be efolkningsveksten. De reelle byggekostnaddene kan ha økt ø me er enn i byggeekostnadsstatiistikken. En foorklaring på de en relativt begrensede økningen i byggekostnaadene kan væære at tomtekostnadene, som ut tgjør en betyydelig andel av by yggekostnadenne, ikke gjensspeilesibygggekostnadsstaati‐ sti ikken. En betydelig økning ø i toomteprisene i pr ressområdene kan bidra til t å forklareede regionaale pr risvariasjonenee. På etterspørrselssiden er ddet relativt sikkre teg gn på øktbetalingsevne og dermed poteensiell betalinggs‐ vil lje. Høy inntekktsvekst, lav booligbeskatning og lave låne‐ 1.10 Hussholdninger, beefolkning og nye boliger Kilde: Stattistisk sentralbyrå 1 KONJUNKTUURER OG MAARKEDER kostnadersomfølgeavlave renter har bidraatt til høy etterspøørsel. |||||||||||| |||||||||||||||||||||| |||||||||||||||||||||| ||||||||||||||||||||| |||||| Innvanddring og boliggmarked Forholdet mellom follkevekst og anntall nye boligger endres betydeliig dersom nettoinnvan ndring trekkkes fra folkevekksten. Mens follkeveksten sam mlet har vært hhøyere enn tilgangen pånyeboli iger de siste årene, harfollkeveksten fratrukkket innvandrinng vært laveree enn tilgangeen på nye boliger, se figur 1.11. AAkkumulert ovver perioden 11997‐2012 er forskkjellene store. Mensdetharblitt ferdigstillt 300 000 færre booliger enn befo olkningsveksteen fra 1997 till 2012, har det bliitt bygd ovver 100 000 flere bolliger enn befolkniingsveksten uten nett toinnvandring. Antall husholddninger kan bli betydelig redusert ved reveersering av nettoinnnvandringen. Dette kan mmedføre mannge ledige boliger pådetnorskkemarkedet. TTil tross for rekordhøy samlet befolkningsve ekst har anttall husholdninger økt mindre enn antall nye boliger. Uten nettoinnvvandringen ville hussholdningsveks sten sannsynliigvis vært endaa lavere og betydeliig lavere enn vveksten i nye booliger. Norsk økonomi er spe esiell med sin store petroleuumssektor. Ved en særnorsk neddgangskonjunkktur vil nettoinnnvandrin‐ gen kuunne endres raskt. Und der finanskrisen sank nettoinnnvandringen tiil Norge til trross for at utvviklingen i norsk øøkonomi var bbedre enn i de d fleste andre land. At innvanddringsstrømmeene snur raskkt når de økkonomiske utsiktenne snur, er observert i flere e land. Irland hadde før finanskrrisen stor nnettoinnvandring. Etter å ha hatt nettoutvvandring før 1995 bidro netttoinnvandringg til nesten 60 prossent av samleet folkevekst i perioden 11995‐2007. Befolkniingsveksten vvar meget høyy i denneperrioden. På samme tid var uttviklingen i befolkningenn utenom innvanddrere ganske sttabil. Veksten i antall husholddninger FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 11
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 14 and 15: 12 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 60 and 61: 58 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 62 and 63:
60 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65:
62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67:
64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83:
80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?