Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
74<br />
TEMA V SSTRUKTURE<br />
EN I KREDITTMARKEDET<br />
OOG<br />
INTERNAASJONALE<br />
RE EFORMER<br />
V.11 Konssentrasjon<br />
målt<br />
med tre/fem sstørste<br />
på innsskudd*<br />
*Inkludert uttenlandske<br />
filialer i Norge. Kilde: Finnanstilsynet<br />
V.12 Utlånn<br />
Morbanktall fram til 2008, bannkkonsern<br />
deretteer.<br />
Kilde: Finanstilssynet<br />
V.13 Innskkudd<br />
Ikke inkludeert<br />
utlån i felleseidee<br />
boligkredittforetaak.<br />
Kilde: Finanstiilsynet<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />
norske<br />
bankmaarkedet<br />
er pre eget av stor ggjennomsiktighhet,<br />
hvilkethar<br />
betyydning<br />
for kon nkurransen. Baankprodukter<br />
eer<br />
i<br />
sttor<br />
grad homoogene,<br />
spesieltt<br />
i personkunddemarkedet,<br />
men m<br />
også<br />
i deler av bbedriftsmarkeddet.<br />
NNORSKE<br />
BANNKERS<br />
INNTEEKTSSTRUKTTUR<br />
For<br />
norske bannker<br />
er utlån til og innskuddd<br />
fra kunder de<br />
viiktigste<br />
delenee<br />
av virksomhe eten. Utlån utggjorde<br />
74 prosent<br />
avv<br />
bankeneseie endeler, mens innskudd utggjorde<br />
47 prosent<br />
avv<br />
gjelden ved utgangenav2012. Over ttid<br />
harveksteeni utlån<br />
vært høyeere<br />
enn veksten<br />
i innskudd, ssom<br />
har ført til<br />
at<br />
innnskudd<br />
i prossent<br />
av utlån hhar<br />
sunket fra nær 90 i 19944<br />
til<br />
56<br />
ved utgangeen<br />
av 2012, se figurene VI.122<br />
og V.13. Pen nge‐<br />
og<br />
kapitalmarkkedene<br />
har bl litt en viktigeere<br />
finansierinngs‐<br />
kilde<br />
for norskee<br />
banker, og st tod for 32 prossent<br />
av total gjeld<br />
veed<br />
utgangen av a 2012. I figuurene<br />
V.12 og V.13 er det sk kilt<br />
mmellom<br />
de sekss<br />
største bankkene<br />
målti forrvaltningskapiital,<br />
øvvrige<br />
store/m mellomstore baanker<br />
med foorvaltningskapital<br />
ovver<br />
10 mrd. kroner og dde<br />
minste baankene<br />
som hhar<br />
foorvaltningskappital<br />
under 10 mrd. m kroner.<br />
Betydningen<br />
avv<br />
tradisjonellbbankvirksomheet i form av ut tlån<br />
og<br />
innskudd ggjenspeiles<br />
i bbankenes<br />
innttektsstruktur,<br />
se<br />
figur<br />
V.14. Nettto<br />
renteinnte ekter, dvs. forrskjellen<br />
mellom<br />
innntekter<br />
og kostnader på bankeness<br />
rentebærennde<br />
eiiendeler<br />
og gjeld, g utgjorde<br />
nær 70 prrosent<br />
av tottale<br />
driftsinntekter<br />
i 2012. Enkelt te år har andeelen<br />
blitt påvirket<br />
avv<br />
engangseffek kter, men for dde<br />
siste 15 åreene<br />
sett under ett<br />
har<br />
renteinntekktenes<br />
andel av a samlede driftsinntekter<br />
kkun<br />
viist<br />
en svak reeduksjon.<br />
Nett to renteinntekkter<br />
i forhold til<br />
foorvaltningskappitalen,<br />
og bankenes<br />
rentemaargin<br />
forskjelllen<br />
mmellom<br />
gjennoomsnittlig<br />
utllånsrente<br />
og gjennomsnittlig<br />
innnskuddsrente<br />
e har derimmot<br />
vist en tyydelig<br />
synkennde<br />
teendens,<br />
se figuur<br />
V.15.<br />
NNorske<br />
banker er underlagt begrensninger<br />
b<br />
r på størrelsenn<br />
av<br />
eggne<br />
invessteringer<br />
i aksjer og anddre<br />
eggenkapitalinst<br />
trumenter. Det tte reduserer sannsynlighetten<br />
foor<br />
store kursstap<br />
og gevin nster. Sammmen<br />
med tap på<br />
reentebærende<br />
ppapirer<br />
og derrivater,<br />
vil likeevel<br />
investeringger<br />
i finansielle in nstrumenter kkunne<br />
medførre<br />
svingninger<br />
i<br />
bankenes<br />
result tater. Dette var<br />
særlig tydeligg<br />
i årene 20088<br />
og<br />
2009,<br />
hvor norsske<br />
banker sammlet<br />
gikk fra netto<br />
kurstap ppå<br />
1<br />
mmrd.<br />
kroner til l en netto gev vinst på 9 mrdd.<br />
kroner. Det t er<br />
sppesielt<br />
stor var riasjon i kursg gevinster for dee<br />
mellomstore e og<br />
de<br />
mindre bankkene,<br />
se figur VV.16.<br />
DDe<br />
større bankene har iinntekter<br />
fra<br />
innvesteringbankkvirksomhet<br />
gjennom vverdipapirforettak.<br />
Innntektene<br />
er særlig høye i tider med stor volatilitet.<br />
Innntektene<br />
fra market makin ng / egenhanndel<br />
øktei2012, mmens<br />
inntekte er fra handeel<br />
og annenhhåndsomsetnin<br />
ng/<br />
mmegling<br />
med andre finnansielle<br />
instrumenter<br />
eenn<br />
eggenkapital‐<br />
og g gjeldsinstrummenter<br />
falt sammmenlignet<br />
med m<br />
2011.<br />
Samlet blle<br />
bankenes inn ntekter fra invvesteringsbankk‐
Change language