Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
62<br />
TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT<br />
I IKKE-FINAANSIELLE<br />
FORETAK<br />
TEMMA<br />
IV FI INANSIELL<br />
SÅRRBARHE<br />
ET I IKKKE-<br />
FINAANSIEL<br />
LLE FOORETAKK<br />
Analysen indikerer at de ikke‐finanssielle<br />
aksjesels skapenes<br />
samlede gjeldsbetjenin ngsevne ikke er spesielt ggod<br />
i et<br />
historisk perspektiv. I stressbannen<br />
vil sels skapenes<br />
gjeldsbetjeningsevne<br />
ved v utgangen av 2016 haa<br />
falt til<br />
bunnivåett<br />
under bankkrisen.<br />
SSelskapenes<br />
bokførte<br />
egenkapittalandel<br />
er immidlertid<br />
høy samlet sett, og langt<br />
mindre svvak<br />
blantdeminst m solide seelskapene<br />
ennn<br />
denvar ved inngaangen<br />
til bankkkrisen.<br />
Egenkaapitalandelen<br />
vvil<br />
samlet<br />
sett holdee<br />
seg høy også i stressbanen. Beregninger utført u ved<br />
hjelp av kkredittrisikommodellen<br />
SEBRAA<br />
viseratsels skapenes<br />
samlede rrisikovektede<br />
gjeld er lav bbåde<br />
i forhold til disse<br />
selskapennes<br />
totale renntebærende<br />
ggjeld<br />
og i forhold<br />
til<br />
bankenes egenkapital. Den vil imiidlertid<br />
øke kraftig i<br />
stressbanen,<br />
og vil vved<br />
utgangen av 2016 lig gge over<br />
toppnivåeet<br />
under bankkkrisen.<br />
Andelenn<br />
risikovektet bankgjeld b<br />
i forhold ttil<br />
totalbankgjjeldøkte i sammtlige<br />
av i de 118<br />
største<br />
norske bankene<br />
fra 22011<br />
til 20122.<br />
I stressbannen<br />
øker<br />
risikovekttet<br />
bankgjeld i forholdtiltootal bankgjeld kraftig i<br />
alle dissee<br />
bankene. Dee<br />
ikke‐finansieelle<br />
foretakenes<br />
totale<br />
gjeld har de siste 20 åreene<br />
økt i forhoold<br />
til ulike inddikatorer<br />
for verdisskaping<br />
og konnsum.<br />
Nivåenee<br />
på disseindiikatorene er nå høyyere<br />
enn de vaar<br />
ved innganggen<br />
tilbankkrrisen. Det<br />
indikerer at foretakeness<br />
finansielle utssatthet<br />
har økt. .<br />
GJELDSSBETJENINGGSEVNE<br />
OGG<br />
SOLIDITET<br />
Mange fakktorer<br />
har de siste 20 årenee<br />
utviklet seg gunstig i<br />
norsk økoonomi.<br />
Selv oom<br />
finanskriseen,<br />
og til en vviss<br />
grad<br />
Asia‐/Russsland‐krisen<br />
i 1997‐99 ogg<br />
dot.com bobblen<br />
som<br />
sprakk i pperioden<br />
2000 0‐02, påvirket dden<br />
norske økkonomien<br />
negativt, kkom<br />
veksten rraskt<br />
tilbake ttil<br />
relativt høyye<br />
nivåer.<br />
Husholdnningenes<br />
disponible<br />
inntekt hhar<br />
økt kraftig, noe som<br />
har bidratt<br />
tilhøyinneenlandsk etterspørsel.<br />
Nærin ngslivet i<br />
Norge haar<br />
nytt godt av en genereell<br />
sterk inter rnasjonal<br />
etterspørssel<br />
etter norskke<br />
eksportvarer<br />
og relativt laave<br />
priser<br />
på mangee<br />
innsatsfaktorrer<br />
og importvvarer.<br />
Renteniivået<br />
har<br />
også værtt<br />
sværtlavti fflere<br />
år. Oljeprisen<br />
har de sis ste årene<br />
holdt seg<br />
på et hø øyt nivå, somm<br />
har ført til stor<br />
investerinngsaktivitet<br />
i oljeindustrien.<br />
o<br />
Dette har igjen<br />
bidratt<br />
til sterk inntjening i sselskap<br />
som er direkte inv volvert i<br />
oljeindusttrien<br />
og i mange<br />
selskap somm<br />
er indirektepåvirket<br />
av utvikliingen<br />
i oljesek ktoren. Den poositive<br />
utviklinngen<br />
har<br />
dessuten bidratt til høye skatteinnntekter<br />
og gunstige<br />
offentlige finanser. Dett<br />
er usikkert oom<br />
utviklingenn<br />
i norsk<br />
økonomi dde<br />
neste 20 årene<br />
vil bli like positiv.<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />
IVV.1<br />
Inntjening, rentebærende gjeld og gjeldsbetjeningsevne.<br />
NNorske<br />
ikke-fina ansielle aksjesselskap<br />
Kilde:<br />
Finanstilsyne et<br />
SSELSKAPENEES<br />
GJELDSB<br />
Et<br />
selskap må oover<br />
tid genere<br />
betjene<br />
sine gjeldsforplikt<br />
kredittrisikosammmenheng<br />
er<br />
dividert<br />
på gjeeldsforpliktelse<br />
betjeningsevnen<br />
n. Inntjeninge<br />
reegnskapsmessige<br />
årsresulta<br />
og<br />
ekstraordinæ ære poster.<br />
alll<br />
rentebærend<br />
9 ETJENINGSEEVNE<br />
ere tilstrekkelig<br />
inntjening til t å<br />
telser. Et rrelevant<br />
mål i<br />
r derforselskkapets inntjenning<br />
ene. Dette måålet<br />
kalles gjellds‐<br />
en er definertt<br />
somselskappets at pluss av‐ ogg<br />
nedskrivningger<br />
GGjeldsforplikteelsene<br />
inkludeerer<br />
de gjeld.<br />
DDen<br />
gode økonomiske<br />
utvikli ingen i næringgslivet<br />
bidroti seelskapenes<br />
samlede<br />
inntjen ning, målt i faaste<br />
kroner, ø<br />
kraftigfrabegyynnelsen<br />
av 1990‐tallet<br />
og ffram<br />
til 2007,<br />
figur<br />
IV.1. Uttvalget<br />
inklud derer norske ikke‐finansie<br />
akksjeselskap<br />
so om har renteb bærende gjeldd.<br />
deres<br />
om lag 885<br />
prosent av den samlede<br />
finansielle<br />
forettakene<br />
K3. Erfaringene E ind<br />
avv<br />
de utelatte foretakene villle<br />
trukket opp<br />
hvisdevarme<br />
ed i utvalget, mens andre v<br />
taallene.<br />
Det eer<br />
lite trolig at hovedko<br />
annalysene<br />
ville endres hvis allle<br />
foretakene h<br />
10 l at<br />
kte<br />
, se<br />
elle<br />
Samletinkklu‐ gjelden til ik kke‐<br />
dikerer at enkeelte<br />
p forholdstalle ene<br />
ville trukket nned<br />
onklusjonene fra<br />
hadde vært meed.<br />
Etter<br />
å ha sve ekket seg de første årene av finanskris<br />
foorbedret<br />
inntje eningen seg i 2011 og 2012.<br />
vaar<br />
likevel lave ere målt i fastte<br />
kroner enn<br />
Seelskapenes<br />
ren ntebærende gjeld<br />
økte kraft<br />
1990‐tallet<br />
og framtil2008 8. Deretter avt<br />
Seelskapenes<br />
innntjening<br />
er nå langt l lavere i f<br />
ennn<br />
den var før finanskr risen. Det in<br />
gjjeldsbetjeningsevne.<br />
Gjeldsbbetjeningsevne<br />
såå<br />
mye bedrennå enn den varr<br />
vedinngang på<br />
slutten av 19980‐tallet.<br />
11 sen,<br />
Inntjening gen<br />
før finanskrissen.<br />
tig fra midten av<br />
tok veksten nnoe.<br />
forhold til gjeldden<br />
ndikerer svek kket<br />
en er heller ik kke<br />
en til bankkrissen<br />
Endringene<br />
i gjjeldsbetjeninggsevnen<br />
har i hovedtrekk væært<br />
lik<br />
i de fleste hovednæringene<br />
i Norge siden slutten av<br />
9<br />
Av- og nedskrivvninger<br />
legges til resultatet fordi de er såkalte "ikkke<br />
beetalbare<br />
kostnadeer"<br />
(dvs. regnskaps smessige disposissjoner).<br />
10<br />
Hovedsakelig gjeld til kreedittinstitusjoner<br />
og sertifikatog obbligasjonsgjeld.<br />
11<br />
Tallene for 2012 er basert på framskrevne<br />
årsregnskaper,<br />
se boks.