Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
70<br />
TEMA V SSTRUKTURE<br />
EN I KREDITTMARKEDET<br />
OOG<br />
INTERNAASJONALE<br />
RE EFORMER<br />
TEMMA<br />
V ST TRUKTUREN<br />
I<br />
KREDITTM<br />
MARKEDDET<br />
OGG<br />
INTEERNASJONALLE<br />
REFORMER<br />
Strukturen<br />
i finansmark kedene har blaant<br />
annet betyddning<br />
for<br />
hvor sårbbar<br />
et lands økonomi<br />
er meed<br />
hensyn til finansiell<br />
ustabilitett.<br />
Størrelsen og<br />
konsentrasjoonen<br />
i sektoreen<br />
kan ha<br />
stor betyydning<br />
for hvoor<br />
alvorlig ustabiliteten<br />
kann<br />
blifor realøkonoomien.<br />
Dette teemakapittelet<br />
gir en gjennom mgang av<br />
strukturenn<br />
i kredittmarkkedet,<br />
både i NNorge<br />
og internnasjonalt.<br />
Deretter følger en drøøfting<br />
av ikke‐ ‐finansielle forretak<br />
sin<br />
finansierinng<br />
i obligasjonnsmarkedet<br />
ogg<br />
gjennom bannkene.<br />
Til<br />
slutt gjennnomgås<br />
viktigge<br />
forslag til sstrukturelle<br />
reeformer<br />
i<br />
banksektooren<br />
internasjoonalt.<br />
STRUKTTUREN<br />
I KRREDITTMARKKEDET<br />
–<br />
INTERNASJONALT<br />
T OG I NORGGE<br />
Bank– ogg<br />
kredittmarkeedene<br />
internassjonalt<br />
og i Norge<br />
har<br />
over tid vvært<br />
gjennomm<br />
store struktuurelle<br />
endringer.<br />
I den<br />
senere tidd<br />
erdetspesiieltfinanskrisen som har bbidratt<br />
til<br />
endringerr,<br />
og da særlig i banksektoren.<br />
En viktig årsak<br />
til de<br />
strukturendringene<br />
som m har funnet stted<br />
etter 2008,<br />
er store<br />
nedskrivinnger<br />
på finannsielle<br />
eiendeeler<br />
i amerika anske og<br />
europeiskke<br />
banker. Deette<br />
harførtttilsvakeresultater og<br />
behov forr<br />
statlig kapitaal<br />
eller fusjonspartnere.<br />
Finaanskrisen<br />
har hatt særlig stor beetydning<br />
for bbankstrukture<br />
en i USA,<br />
men ogsåå<br />
flereavdestore europeiiske<br />
finanskonnsernene<br />
mottok sttatlig<br />
kapital og o foretok resttruktureringerr.<br />
Enkelte<br />
gikk konnkurs.<br />
Myndiggheter<br />
i flerre<br />
land har sett på<br />
muligheteene<br />
for å reedusere<br />
størrrelsen<br />
på dee<br />
største<br />
bankene, blant annet ve ed å skille denn<br />
ordinæreban nkdriften<br />
fra investteringsbankvirrksomhet<br />
somm<br />
omfatter blaant<br />
annet<br />
verdipapiirhandel,<br />
finaansiering<br />
av bedriftsoppkkjøp<br />
og<br />
rådgiving.<br />
I Norge utgjjør<br />
investeringgsbankvirksommhet<br />
kun<br />
en liten deel<br />
av bankeness<br />
virksomhet.<br />
Figur V.1 og V.2 viser uutvikling<br />
i egeenkapitalavkasstning<br />
og<br />
misligholddte<br />
lån i banksektoren<br />
b<br />
i et utval lg land.<br />
Banksektooren<br />
i Norge hhar<br />
i hele periooden<br />
etter 2008<br />
hatt en<br />
egenkapittalavkastning<br />
på p over 10 proosent.<br />
Mislighooldte<br />
lån i<br />
forhold tiil<br />
utlån har liggget<br />
på et lavtt<br />
nivå. Utviklinngen<br />
har<br />
vært betyydelig<br />
svakere i land som ble<br />
særlig hardtt<br />
rammet<br />
av finanskkrisen,<br />
som Irland<br />
og Italia. AAv<br />
de nordiske e landene<br />
erdetspesielt banksekktoren<br />
i Danmmark<br />
hvor egenkapital‐<br />
avkastninngen<br />
har vært lav over tid oog<br />
misligholdtee<br />
lånhar ligget på eet<br />
høyt nivå. Sttrukturen<br />
i Sveerige,<br />
Finland og Norge<br />
har kun i begrenset grad blitt eendret<br />
i etterrkant<br />
av<br />
finanskrissen.<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />
VV.1<br />
Egenkapitalavkastning<br />
*I Irland var egenkaapitalavkastningen<br />
i banksektoren - 66 prosent i 20010.<br />
Kilde:<br />
IMF, FSI-Indicators<br />
VV.2<br />
Misligholdtee<br />
utlån<br />
Kilde:<br />
IMF, FSI Indiicators<br />
På<br />
Island ble dde<br />
tre største bankene overtatt<br />
av mynddig‐<br />
hetene<br />
i 2008. I Danmarker een<br />
rekke bankker<br />
enten overttatt<br />
avv<br />
et statlig etabblert<br />
avvikling gsselskap eller fusjonerte.<br />
DDet<br />
europeiske finansmarkeddet<br />
er et bankddominert<br />
markked.<br />
DDet<br />
er banker oog<br />
finansieringsforetak<br />
som sstår<br />
for det me este<br />
avv<br />
finansieringgen<br />
til husholdninger<br />
og ikke‐finansie elle<br />
fooretak.<br />
ECB visser<br />
til at bankeer<br />
står for om lag<br />
70‐75 prosent<br />
avv<br />
all kredittgivvingen<br />
i Europa a, mens tilsvarrende<br />
andel i USA U<br />
err<br />
mellom 20 – 30 prosent.<br />
FigurV.3viserrmarkedskonssentrasjonen<br />
mmålt<br />
ved de ffem<br />
sttørste<br />
institus sjonenes forvaltningskapitaal<br />
som andel av<br />
tootal<br />
forvaltninngskapital<br />
i krredittmarkedett<br />
i utvalgtelaand. Saammenlignet<br />
med før finanskrisen har markeeds‐<br />
konsentrasjone<br />
en faltnoe i bååde<br />
Sverige, Finnland<br />
og Norgge.<br />
I<br />
DDanmark<br />
har mmarkedskonsentrasjonen<br />
økkt<br />
svakt. Det eer<br />
i<br />
hovedsak<br />
melloomstore<br />
og min ndre banker i Danmark somm<br />
er<br />
avvviklet<br />
eller fuusjonert.<br />
Dette har ført til at sstørre<br />
banker hhar<br />
økt<br />
sine markeddsandeler.
Change language