Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
II.1 15 CP-spread UUSA,<br />
ikke-finannsielle<br />
foretak<br />
Kildde:<br />
Thomson Reuuters<br />
Datastream oog<br />
<strong>Finanstilsynet</strong><br />
Co ommercial Pappers<br />
CP er bbetegnelsen<br />
i ddet<br />
amerikanske<br />
ma arkedet for seertifikater<br />
med<br />
løpetid undder<br />
12 månedder<br />
utstedt<br />
av ikke‐finansielle<br />
foretak. f Diffeeransen<br />
melloom<br />
eff fektiv rente påå<br />
CP og statspaapirer<br />
CP‐spreead<br />
er et mål på p<br />
ris sikopåslaget i markedet for korte selskappslån.<br />
Som vist<br />
i<br />
fig gurII.15, økerrCP‐spreaden<br />
n forikke‐finnansielle foretak<br />
ste erkt i periodeer<br />
forbundet med m økonomiiske<br />
kriser. Ved<br />
krisen<br />
i 2001 var<br />
CP‐spreadenn<br />
høyere enn sppreaden<br />
melloom<br />
int terbankrenter og renter på korte statspapirer<br />
på sammme<br />
tid d. Etter krisenn<br />
i 2008 har CP‐spreaden stort sett væ ært<br />
lav vere enn interrbank<br />
over staat.<br />
Dette kan fforklares<br />
med at<br />
krisen<br />
rundt åårtusenskiftet<br />
i hovedsak rammet ikkke‐<br />
fin nansielle selskaaper,<br />
mens finnansielle<br />
foretaak<br />
var i sentru um<br />
for r krisen i 20088.<br />
Siden tredje kvartal 2008 hhar<br />
CP‐spreaden<br />
lig gget på om llag<br />
samme nnivå<br />
som på 2000‐tallet ffør<br />
fin nanskrisen.<br />
Sp preaden for lengre gjeldsspapirer<br />
for ikke‐finansiellle<br />
for retakharikkkegått ned liike<br />
myesomfor de korte ere<br />
pa apirene. Figur II.16 viser at<br />
risikopremieen<br />
på selskapps‐<br />
ob bligasjoner i bååde<br />
USA, Storbbritannia<br />
og Euuroområdet<br />
økkte<br />
i pperioden<br />
fra 22007<br />
til 2009. Gjennom 20112<br />
falt spreadeen.<br />
La avt rentenivåå,<br />
søken ettter<br />
avkastning<br />
og lave ere<br />
ett terspørsel ettersikrestatsspapirer<br />
kan ha bidratt til å<br />
redusere<br />
spreaden.<br />
Nivået ved utgangenn<br />
av 2012 var v<br />
im midlertid fortsaatt<br />
høyere ennn<br />
gjennomsnitttetforperioden<br />
20 002 til 2012. Dette kan være<br />
et tegn på at aktørenne<br />
vu urderer risikoen<br />
knyttet till<br />
å låneutppenger til ikkke‐<br />
fin nansielle foretaak<br />
som høyeree<br />
enn på midtenn<br />
av 2000‐talleet.<br />
CR REDIT DEFAAULT<br />
SWAPP<br />
(CDS)-MARRKEDENE<br />
CD DS‐markedene er relativt nyye,<br />
men viktigge,<br />
markeder ffor<br />
ha andel i kredittrrisiko.<br />
Kredittrrisiko<br />
er vanskkelig<br />
både å mååle<br />
og g prise. Deter stor variasjonn<br />
i "forsikringsspremiene"<br />
ov ver<br />
tid d, og det er<br />
vanskelig å estimere sannsynlighetts‐<br />
for rdelingene til sslike<br />
kontrakteer.<br />
Begge dissee<br />
forholdene gjør<br />
de et vanskelig å pprise<br />
og modellere<br />
risikoen i kontraktene<br />
TEMA II VERRDIPAPIRMARRKEDENE<br />
II.16 Sprread<br />
selskapso obligasjoner (bbb)<br />
mot<br />
statsobligasjoner,<br />
5 år rs løpetid<br />
Kilde: Thoomson<br />
Reuters Daatastream<br />
og Fina anstilsynet<br />
presist. Det samme gjjelder<br />
i stor grad<br />
for interbankrenter,<br />
commerrcial<br />
papers og kredittoobligasjoner<br />
herunder<br />
statsobligasjoner.<br />
MMange<br />
av ko onklusjonene nedenfor<br />
gjelder derfor mer generelt g for rentepapirer<br />
dder<br />
det er<br />
risiko foor<br />
at utsteder mmisligholder<br />
sine<br />
forpliktelseer.<br />
En CDS Credit Defauult<br />
Swapkannsammenligneesmed en<br />
forsikrinngskontrakt<br />
deer<br />
kjøper forsi ikrer seg mot mislighold<br />
fra obbligasjonsutsteder.<br />
En CDDS<br />
er en finansiell<br />
byttekonntrakt<br />
der selggeren<br />
av kontrrakten<br />
forpliktter<br />
seg til å<br />
kompennsere<br />
kjøperenn<br />
nårenreferranseobligasjon utstedt<br />
av en tredjepart<br />
miisligholdes<br />
elleer<br />
det inntrefffer<br />
en på<br />
forhånd bestemtkreeditthendelse. Kjøper av kkontrakten<br />
forplikteer<br />
seg til å betale regelmessig gjennom<br />
kontrakttsperioden<br />
et beløp til selgeren<br />
"fee", "spread".<br />
Noen CDDS‐kontrakter<br />
kan være bas sert på at underliggende<br />
referansseobligasjon<br />
overføres o til selger ved mmislighold,<br />
mens i aandre<br />
kontraktter<br />
gjennomførres<br />
et kontantooppgjør.<br />
Prisen eeller<br />
spreaden på en CDS‐kontrakt<br />
er en fuunksjon<br />
av<br />
sannsynnligheten<br />
for mislighold på å referanseobbligasjonen<br />
gjennomm<br />
kontrakten ns løpetid ogg<br />
forventet verdi på<br />
referansseobligasjonen<br />
n gitt misligho old. Lave prisser<br />
reflek‐<br />
terer laave<br />
mislighold dsannsynlighetter<br />
eller høy forventet<br />
verdi påå<br />
referanseoblligasjonen<br />
gittt<br />
mislighold, mmens<br />
høye<br />
priser gjjenspeiler<br />
høyyere<br />
sannsynlighet<br />
for misligghold<br />
eller<br />
lav verddi<br />
på referanseoobligasjonen<br />
ggitt<br />
mislighold.<br />
Det hanndles<br />
CDS‐konntrakter<br />
der uunderliggende<br />
lån er en<br />
statsobligasjon,<br />
obliigasjoner<br />
utsstedt<br />
av baanker<br />
og<br />
obligasjooner<br />
utstedt aav<br />
ikke‐finansieelle<br />
foretak. Det<br />
handles<br />
i tillegg CDS på portefføljer<br />
av lån in ndekser. Løpeetiden<br />
kan<br />
variere fra måneder ttil<br />
flereår. Alt t annetliktskkal effektiv<br />
rente påå<br />
referanseobl ligasjonene ommtrent<br />
tilsvaree<br />
summen<br />
av den effektive rente en på en statssobligasjon<br />
med<br />
samme<br />
løpetid oog<br />
CDS‐spreadden.<br />
Markederr<br />
forCDS‐konttrakter har<br />
eksistert<br />
siden tidlig ppå<br />
1990‐tallet. Markedet voksste<br />
sterkt<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT UTSYN <strong>2013</strong><br />
51
Change language