Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
46<br />
TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE<br />
II.3 og II.4:<br />
Verdsetting i aksjemarkedeet,<br />
Norge<br />
Forholdett<br />
mellom pris oog<br />
inntjening<br />
Kilde: Thommson<br />
Reuters Data astream og Finansstilsynet<br />
Forholdett<br />
mellom utbytt te og pris<br />
Kilde: Thommson<br />
Reuters Data astream og Finansstilsynet<br />
Det er fleere<br />
perioder der<br />
aksjemarkeedene<br />
faller svvært<br />
mye<br />
over forhholdsvis<br />
kort ttid.<br />
I et lengrre<br />
historisk pe erspektiv<br />
inntrefferr<br />
akkumulerte verdifall på 50<br />
prosent rela ativt ofte.<br />
Under deen<br />
siste finan nskrisen falt aaksjeindeksen<br />
fordet norske mmarkedet<br />
fra mai m 2008 til sluutten<br />
av februuar<br />
2009<br />
med 57 pprosent.<br />
Fra oktober o 20077<br />
tilfebruar2009 2 var<br />
verdinedggangen<br />
i det am merikanske markedet<br />
på om mtrent 50<br />
prosent.<br />
Det er eet<br />
viktig poen ng at aksjemaarkedet<br />
ikke bare er<br />
risikabelt på kort siktt,<br />
men også ppå<br />
lang sikt, som for<br />
eksempel illustrert vved<br />
utviklinggen<br />
i det japanske<br />
aksjemarkkedet.<br />
Selv om o sannsynliigheten<br />
for å oppnå<br />
forventet avkastning økker<br />
med lengdden<br />
på tidshorisonten,<br />
erdetfoortsatt en betyydelig<br />
sjanse for at avkasttningen<br />
i<br />
aksjemarkkedene<br />
blir laavere<br />
enn i oobligasjonsmaarkedene.<br />
Dette er for eksemppel<br />
relevant for sparing i ulike<br />
livsforsikrringsprodukteer.<br />
Høye aaksjeandeler<br />
påfører<br />
forsikringgstakerne<br />
høy risiko på kortt<br />
sikt, mendett er også<br />
en ikke ubbetydelig<br />
risikoo<br />
på lengre sikkt.<br />
FINANSTILSSYNET<br />
FINANSIELT T UTSYN <strong>2013</strong><br />
DDet<br />
er vanskeligg<br />
å vurdereomm prisingeniaaksjemarkedet t er<br />
konsistent<br />
me ed markedsaaktørenes<br />
foorventninger<br />
til<br />
seelskapenes<br />
frramtidige<br />
innttjening<br />
og mmarkedsaktørennes<br />
avvkastningskravv.<br />
Den viktigste<br />
grunnenn<br />
er at verkken<br />
foorventninger<br />
eeller<br />
avkastnin ngskrav kan oobserveres.<br />
Flere<br />
inndikatorer<br />
nytttes<br />
i vurderinnger<br />
av om aaksjemarkedet<br />
er<br />
riimelig<br />
priset i forhold ti il underliggennde<br />
økonomisske<br />
foorhold.<br />
En av ddisse<br />
er forholdet<br />
mellom prrisen<br />
på aksjerr<br />
og<br />
innntjeningen<br />
til<br />
selskapene P/E. Når prrisene<br />
er høyye<br />
i<br />
foorhold<br />
til selsskapenes<br />
innttjening,<br />
betegnnes<br />
aksjenesom dyre<br />
fordi invvestorene<br />
må betale mye for hver kroone<br />
innntjening.<br />
Figu ur II.3 viser uttviklingen<br />
i P/ /E for det norsske<br />
akksjemarkedet,<br />
mensfigurII.4viserutvikllingen i forholdet<br />
mmellom<br />
selskap penes utbytteb betalinger og markedsverd dien<br />
avv<br />
selskapene DY.<br />
Et histor risk høyt forhooldstall<br />
DY kkan<br />
inndikere<br />
at aks sjemarkedet er<br />
lavtprisetffordi investore ene<br />
mmå<br />
betale rellativt<br />
lite forr<br />
å motta fforholdsvis<br />
hø øye<br />
utbyttebetalingger.<br />
AAksjekurser<br />
beeveger<br />
seg my ye ogofte, ogg<br />
medenannnen sttørrelse<br />
og frekvens ennn<br />
selskapeness<br />
underliggennde<br />
innntjening.<br />
Noe en endringer i aksjekursenne<br />
kan tilskriv ves<br />
sttøy,<br />
mens and dre endringer skyldes s ny infoormasjon<br />
somm<br />
er<br />
reelevant<br />
i vurderinger<br />
v<br />
av framtidigg<br />
inntjening i<br />
fooretakssektore<br />
en eller usikkeerheten<br />
knyttett<br />
til inntjening gen.<br />
Forholdet<br />
mellom<br />
pris og foorventet<br />
inntjeening<br />
og mellom<br />
foorventet<br />
utbyttte<br />
og pris vil variere over tid, menpåla ang<br />
siikt<br />
er det grunnn<br />
til å vente att<br />
forholdstallene<br />
vil trekke mmot<br />
enn<br />
langsiktigli ikevekt. Med mindre det sskjer<br />
struktureelle<br />
enndringer<br />
i fforetakenes<br />
iinntjening<br />
elller<br />
i aktørennes<br />
riisikoaversjon,<br />
vil prisen på eet<br />
selskap måttte<br />
stå i forholdd<br />
til<br />
seelskapets<br />
forrventede<br />
innttjening<br />
og uutbyttebetalingger.<br />
Sttandardavvikeet<br />
til forholdsttallenegiret<br />
mmål<br />
på ”normaale”<br />
vaariasjoner.<br />
Et forholdstall som<br />
avviker fra<br />
gjennomsnitttet<br />
mmed<br />
mer enn ett standardavvvik<br />
røde hoorisontale<br />
linjeer<br />
i<br />
figurene,<br />
kan vvære<br />
en indikaasjon<br />
på at prisene<br />
har beveeget<br />
seeg<br />
mye i forhhold<br />
til unde erliggende innntjening/utbyttter.<br />
NNivåene<br />
på P/E<br />
og DY inndikerer<br />
ikkee<br />
atdetnorsske akksjemarkedet<br />
var overprisett<br />
ved inngangeen<br />
til <strong>2013</strong>. De ette<br />
gjjelder<br />
også for r aksjemarkedeene<br />
i Europa, UUSA<br />
og for man nge<br />
frramvoksende<br />
markeder. m Flerre<br />
aksjemarkedder<br />
har ennå ik kke<br />
nådd<br />
tilbake til nivåene fra før<br />
finanskrisen.<br />
Dette betyr ik kke<br />
att<br />
det ikke er risiko<br />
for verdiffall.<br />
DDet<br />
er en tendeens<br />
til at høyerre<br />
lavere ennn<br />
gjennomsnittlig<br />
avvkastning<br />
i en måned følges av hhøyere<br />
laveere<br />
gjjennomsnittligg<br />
avkastning i måneden m etterr,<br />
se figur II.5. DDet<br />
err<br />
ogsåenvisstendens til at lavere ennn<br />
gjennomsnittlig<br />
avvkastning<br />
ett år følges avv<br />
høyere enn gjennomsnittlig<br />
avvkastning<br />
årett<br />
etter, men sam mmenhengenee<br />
basert på årstall<br />
err<br />
ikke statis stisk signifik kante. Empiriske<br />
studier av<br />
akksjemarkedene<br />
i flere land<br />
indikerer at det er en<br />
mmomentum‐effeekt<br />
på kort sikkt<br />
og en reverrserings‐effekt<br />
på<br />
leengre<br />
sikt. Denn<br />
første effekteen<br />
innebærer aat<br />
aksjekurser hhar<br />
enn<br />
tendens til å bevege seg i samme<br />
retning på kort sikt,