Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

74 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMARKEDET OOG INTERNAASJONALE RE EFORMER V.11 Konssentrasjon målt med tre/fem sstørste på innsskudd* *Inkludert uttenlandske filialer i Norge. Kilde: Finnanstilsynet V.12 Utlånn Morbanktall fram til 2008, bannkkonsern deretteer. Kilde: Finanstilssynet V.13 Innskkudd Ikke inkludeert utlån i felleseidee boligkredittforetaak. Kilde: Finanstiilsynet FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 norske bankmaarkedet er pre eget av stor ggjennomsiktighhet, hvilkethar betyydning for kon nkurransen. Baankprodukter eer i sttor grad homoogene, spesieltt i personkunddemarkedet, men m også i deler av bbedriftsmarkeddet. NNORSKE BANNKERS INNTEEKTSSTRUKTTUR For norske bannker er utlån til og innskuddd fra kunder de viiktigste delenee av virksomhe eten. Utlån utggjorde 74 prosent avv bankeneseie endeler, mens innskudd utggjorde 47 prosent avv gjelden ved utgangenav2012. Over ttid harveksteeni utlån vært høyeere enn veksten i innskudd, ssom har ført til at innnskudd i prossent av utlån hhar sunket fra nær 90 i 19944 til 56 ved utgangeen av 2012, se figurene VI.122 og V.13. Pen nge‐ og kapitalmarkkedene har bl litt en viktigeere finansierinngs‐ kilde for norskee banker, og st tod for 32 prossent av total gjeld veed utgangen av a 2012. I figuurene V.12 og V.13 er det sk kilt mmellom de sekss største bankkene målti forrvaltningskapiital, øvvrige store/m mellomstore baanker med foorvaltningskapital ovver 10 mrd. kroner og dde minste baankene som hhar foorvaltningskappital under 10 mrd. m kroner. Betydningen avv tradisjonellbbankvirksomheet i form av ut tlån og innskudd ggjenspeiles i bbankenes innttektsstruktur, se figur V.14. Nettto renteinnte ekter, dvs. forrskjellen mellom innntekter og kostnader på bankeness rentebærennde eiiendeler og gjeld, g utgjorde nær 70 prrosent av tottale driftsinntekter i 2012. Enkelt te år har andeelen blitt påvirket avv engangseffek kter, men for dde siste 15 åreene sett under ett har renteinntekktenes andel av a samlede driftsinntekter kkun viist en svak reeduksjon. Nett to renteinntekkter i forhold til foorvaltningskappitalen, og bankenes rentemaargin forskjelllen mmellom gjennoomsnittlig utllånsrente og gjennomsnittlig innnskuddsrente e har derimmot vist en tyydelig synkennde teendens, se figuur V.15. NNorske banker er underlagt begrensninger b r på størrelsenn av eggne invessteringer i aksjer og anddre eggenkapitalinst trumenter. Det tte reduserer sannsynlighetten foor store kursstap og gevin nster. Sammmen med tap på reentebærende ppapirer og derrivater, vil likeevel investeringger i finansielle in nstrumenter kkunne medførre svingninger i bankenes result tater. Dette var særlig tydeligg i årene 20088 og 2009, hvor norsske banker sammlet gikk fra netto kurstap ppå 1 mmrd. kroner til l en netto gev vinst på 9 mrdd. kroner. Det t er sppesielt stor var riasjon i kursg gevinster for dee mellomstore e og de mindre bankkene, se figur VV.16. DDe større bankene har iinntekter fra innvesteringbankkvirksomhet gjennom vverdipapirforettak. Innntektene er særlig høye i tider med stor volatilitet. Innntektene fra market makin ng / egenhanndel øktei2012, mmens inntekte er fra handeel og annenhhåndsomsetnin ng/ mmegling med andre finnansielle instrumenter eenn eggenkapital‐ og g gjeldsinstrummenter falt sammmenlignet med m 2011. Samlet blle bankenes inn ntekter fra invvesteringsbankk‐
V.1 14 Fordeling avv driftsinntekteer, 2012 Kildde: Finanstilsynett V.1 15 Nettorente oog rentemarginn Kildde: Finanstilsynett vir rksomhet 8,5 mrd. krone er i 2012. DDette utgjør en be eskjeden andel av samlede in nntekter i norskke banker. Ne etto renteinnttekter, og andre inntekterr utenom nettto kuursgevinster påå finansiellein nstrumenter, eer betydelig mer m sta abile over tid enn inntekter fra investerinngsbanktjenestter og g egneinvesteeringer i finannsielle instrummenter, se figgur V.1 17. Dersom disse inntektenne holdes utennfor, harlikev vel inn ntekter utoveer netto renteeinntekter øktt somandelav dr riftsinntekter dde senere årenne. Særlig de mmindre banken ne ha ar hatt en jevn økning i andel l andre inntektter over tid. Noe av v forklaringenner betydeliige overføringger av sikrede bo oliglån til deleiide boligkredit ttforetak. Så leenge boliglånen ne sto od på bannkens egen balanse, mmottok banken renteinntekter på lånene. Nå føress disse soom pr rovisjonsinntekkter fra OMF‐fooretakene. Derrsom en ser bo ort fra a denne endriingen, har bannkenes inntekktsstruktur væ ært sta abil de siste årene. Noe av årsaken ttil økningen av inn ntekter utoverr nettorenten er e at bankene i større grad ennn på å 1990‐tallet mmå vise prising gen av banktjeenester bruk av mi inibank, betaalingstjenester mv., istedeenfor å dekke koostnadene inn ggjennom renteesatsen på utlåån. TEMA V SSTRUKTUREN I KREDITTMMARKEDET OOG INTERNASSJONALE REEFORMER V.16 Nettto kursgevinstter Kilde: Finaanstilsynet V.17 Netttorentens andel av driftsinnttekter* * Til høyree for stiplet linje i figuren vises nettoorentens andel av driftsinntekter justert for effe ekten av OMF-oveerføringer, for 2011 og 2012. Kilde: Finaanstilsynet FINANSIERINGSSSTRUKTUREEN I IKKE- FINANSIELLE FORRETAK For ikkee‐finansielle fo oretak er bannkfinansiering den klart viktigstee finansieringsskilden. De sisste halvåret avv 2012 har det immidlertid væært en meeget sterk vekst i obligasjoonsgjelden. Til tross for dden sterke veeksten, er endringeene i finan nsieringsstruk ktur forholdssvis små. Simuleriinger viser imidlertid at finansieringssstrukturen raskt vil endre seg ddersom veksteen i finansierinngskildene fortsetteer som i det sisste halve året. Bankgjeldvardenkl lart dominereende finansierringskilden for ikke‐finansielle foretak i peerioden 1987‐ ‐2012, og betydninngen som finaansieringskildee harøktoverr tid. Fraå utgjøre en andel av ikkke‐finansielle foretaks gjeldd på under 50 prossent mot slutt ten av 1987, har andelen bankgjeld vokst till nesten 70 prosent ved innggangen til 20113, se figur V.18. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 75
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23:
20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25:
22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?