Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

84 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRING mange andre land. Selv om Banklovkommisjonens forslag blir vedtatt, vil livsforsikringsselskapene og pensjonskassene i flere år framover ha betydelige forpliktelser knyttet til produkter med garantert rente og livsvarige ytelser. Over tid vil imidlertid andelen produkter uten avkastningsgaranti og med begrenset levealdersrisiko øke, og pensjonsforval‐ ternes virksomhet vil endre karakter. Endret risikodeling kan få konsekvenser for finansmarkedet ved at det påvirker dynamikken i markedet og etterspørselen etter ulike typer aktiva. HUSHOLDNINGERS ANSVAR FOR EGEN PENSJON Historisk har folketrygden og tjenestepensjonssystemet vært bygget opp slik at den enkelte opparbeider seg rett til en fast årlig ytelse fra 67 år. Derfor har det store flertallet av pensjonskundene ikke hatt behov for å fatte individuelle beslutninger for egen pensjon. Gjennom endringene i folketrygden må alle pensjonskunder ta et mer aktivt valg om pensjonsuttak og tidspunkt for pensjonering som kan være forskjellig. Samtidig har en større andel av arbeidstakerne fått innskuddsbaserte tjenestepensjons‐ ordninger der det skal treffes valg om innskuddenes størrelse innenfor regulerte maksimalsatser, plassering og utbetaling. Ordningenes medlemmer kan i prinsippet være med på å påvirke utformingen av pensjonsordningen. Ny "hybrid" tjenestepensjon innebærer at arbeidsgiver og arbeidstaker må foreta valg om framtidig pensjonsordning. Samtidig må den enkelte arbeidstaker ha et mer aktivt forhold til hvilke faktorer som påvirker framtidig pensjons‐ nivå og vurdere behovet for individuell pensjonssparing. Fripoliseinnehavere må ta stilling til adgangen til å bytte årlig garantert minsteavkastning mot muligheten til selv å bestemme investeringssammensetningen og eventuelt opp‐ nå høyere avkastning på pensjonsmidlene. Omleggingen til nye pensjonsprodukter innebærer også at arbeidstakerne i større grad må bære risikoen for at avkastningen på deres pensjonssparing kan bli lavere enn forventet. Høyere avkastning forventes å kunne oppnås ved å ha høyere aksjeandel i investeringsvalgporteføljen, men aksjer innebærer også større risiko. Selv om aksjer over meget lange tidsperioder historisk sett har gitt høyere avkastning enn obligasjoner, har det også vært nokså lange delperioder hvor dette ikke har vært tilfelle. Videre er det viktig å veie forvaltningskostnadene opp mot økt forventet avkastning. Om lag halvparten av arbeidstakerne som hadde innskudds‐ baserte tjenestepensjonsordninger ved utgangen av 2012, FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 hadde ifølge FNO den lovpålagte minimumsordningen med innskudd på 2 prosent av lønn. Banklovkommisjonen har i NOU 2012: 13 presentert regneeksempler som viser at dersom en ønsker en samlet pensjonsdekning på 2/3 av lønn, som har vært vanlig i de ytelsesbaserte ordningene, forutsetter dette vesentlig høyere innskudd eller supplerende privat sparing. Det forventes i framtiden økt markedsføring av individuelle pensjonssparingsprodukter som tilskudd til kollektive ordninger. Endringene i pensjonssystemet, både i folketrygden og tjenestepensjon, vil stille større krav til at husholdningene aktivt forholder seg til pensjonssparingen. Kunden skal i framtidens pensjonssystem kunne overskue konsekvensene av de ulike valgene. Dette gir stort veiledningsbehov fordi beslutninger som treffes, har lang tidshorisont og ofte er ugjenkallelige. I tillegg til strengere krav til informasjon og rådgiving, vil det trolig være behov for nye pensjonsprodukter, styrket konkurranse og sikring av tilstrekkelige flyttemuligheter. Finanstilsynet er opptatt av at kundenes rettigheter ivaretas på en god måte, og gjennomførte i 2012 en kartlegging av livsforsikrings‐ selskapenes informasjon og veiledning ved salg av individuelle livsforsikringsprodukter med investeringsvalg der kunden tar investeringsbeslutningene. Hovedinntrykket er at livsforsikringsselskapene sørger for tilstrekkelig informasjon og rådgiving før salg. Enkelte selskaper kan imidlertid bedre informasjonen om kostnader, historisk avkastning, produktets struktur og hvem som er motpart. Kravene til personlig rådgiving øker for produkter med kompleks struktur, lav likviditet, innebygd giring eller andre risikofylte investeringsvalg. For at valgfrihet skal fungere etter intensjonen, er det en forutsetning at kundene ønsker å velge og er i stand til å treffe kvalifiserte valg. For arbeidstakere som fortsatt ønsker et mer passivt forhold til investeringsvalg i pensjons‐ ordningen, har pensjonsforvalterne et særskilt ansvar for å sette sammen forhåndsdefinerte løsninger med et rimelig kostnadsnivå og som ivaretar den enkeltes behov på en god måte. EFFEKTER FOR FINANSMARKEDET Livsforsikringsselskapene har de senere årene redusert beholdningen av aksjer i de porteføljene som dekker kunder med en årlig garantert minsteavkastning kollektiv‐ porteføljen. Like før finanskrisen i 2008 utgjorde aksjer 21 prosent av denne porteføljen, mens andelen var sunket til 11 prosent ved utgangen av 2012. Flere faktorer indikerer at nedsalget av aksjer i større grad har vært relatert til behov for å redusere risiko enn et resultat av endrede forventninger til avkastningen på aksjer på lang sikt. Blant annet har økende utfordringer med fallende langsiktig rentenivå bidratt til at selskapene har hatt behov for å redusere øvrig risiko.
VI. .3 Utvikling på Oslo Børs og livsforsikringssselskapenes ak ksjeandel Kildde: Oslo Børs og Finanstilsynet I tillegg t har livsforsikringsselsskapene oppreettholdt en rella‐ tiv vt høy aksjeandel i standaardprofilene foor kunder med inv vesteringsvalgg. Selskapeness foreslåtteinnvesteringssam m‐ me ensetninger foor disse kundeene inneholdeer ofte en aksjje‐ an ndel på 20‐30 prosent for foorsiktige profiller, mens bala an‐ serte profiler noormalt har en aksjeandel a på 550 prosent. Fle ere av v kundenevelgger enda høyerre aksjeandel. VVed utgangen av 20 012haddekunnder med invvesteringsvalg plassertigje en‐ no omsnitt rundt 50 prosent avv pensjonsmiddlene i aksjer. Se og gså omtale av aaktivaallokerinng i kapittel 3, , og figurene 33.7 og g 3.10. Ve erdien av porteføljene til kunder med egget inv vesteringsvalgg er økende, fraa 62 mrd. kronner i 2009 til 1005 mr rd. kroner i 20012. Som andell av livsforsikrringsselskapennes samlede balansee utgjør dette dderimot en relativt liten andel, kuun 11 proseent i 2012. Den høye aksjeandelen i inv vesteringsvalggporteføljene har derfor hatt begrensset eff fekt for aksjeemarkedet såå langt. Frammoverviltrol lig ov vergangtilnyeepensjonsproodukter føre ttil at langt fle ere kuunder enn tidligere får pensjonnsavtaler med inv vesteringsvalgg. Dersom dissse velger en innvesteringspro ofil tils svarende dageens kunder mmed investeringgsvalg, vildet tte be ety en betydelig reallokerring til aksjeer. Effekten vil v im midlertid kommme gradvis mens denne deleen av porteføljen by ygges opp oveer flere år. Midlene M som aallerede liggerr i da agens kollektivvportefølje, ve entes derimot å inneholde en relativt liten anddel aksjer. Me ed høyere akksjeandel økerr sannsynligheten for størrre sv vingninger i kkapitalavkastningen for kunder med egget inv vesteringsvalgg enn for kunde er med garanttert årlig minst te‐ av vkastning. Derssom en stor an ndel av kundene ønsker å øke ak ksjeandelen ved oppgang i ak ksjemarkedet og redusere den ve ed nedgang, kann dette virke mmedsyklisk og fforsterke TEMA VI V TJENESTEEPENSJON I EENDRING VI.4 Enddring Oslo Børs s og privatkundders nettotegnning av aksjefonnd Kilde: Verdipapirfondenes foorening og Oslo BBørs svingninnger. På den annen a side ha ar pensjonskuunder med investerringsvalg muliighettilåsittte gjennom nnedturer i finansmmarkedet uten å måtteredusere risikoen vved salg av aksjer, sslik livsforsikrringsselskapen ne kan bli tvuunget tilå gjøre soom følge av blant annet den årlige renteegarantien. Livsforsikringsselskappenes dynammiske risikosttyring og begrensede bufferkapital har de sennere årene til ddels bidratt til medsyklisk invest teringsatferd, se figur VI.33. Som en kontrastt viser tall fra Verdipapirfond V denes foreningg at norske personkkunder i liten grad har solgtt aksjefondunnder de to børsfalleene de senere årene, se figurr VI.4. Dette er tall basert på kundder somallerrede har valggt å spare i aksjefond. Flertalleet av pensjonnskundene vil kanskje ha et mindre aktivt foorhold til pensjonssparingenn og i endasttørre grad holde investeringspprofilen uen ndret uavheengig av børsutviiklingen. Den sammlede betydnningen for aksjemarkedet aav omleg‐ gingene innenfor penssjonsområdet avhenger blannt annet av hvor maange av pensjoonskundene so om ønsker å taa stilling til egen pennsjon. Sverige la i 2000 om pensjonssyste p met slik at alle kunder fikk muligghet til å bestem mme plasserinngen for en liten andel av sin pennsjonssparing. . I 2012 haddde 4 av 10 kunder ikke foretatt etsliktvalgg, og deres mmidler blir forvaltett i et statliginvvesteringsfondd. Det er derfoor grunn til å anta at en betydelig andel av norsske pensjonskuunder også vil akseeptere automa atisk innplasse eringienstandardisert profil. DDisse kundenee vilsannsynnligvis få en aaksjeandel betydeliig høyere ennn kunder mmed avkastninngsgaranti, samtidigg somautomaatisk rebalansering av portteføljen vil bidra till delsmotsykl lisk, ved at deet kjøpes mer aksjer når aksjemaarkedene har faalt og omvendtt. For peensjonskunderr som tar et aktivt valg om investerringssammense etning, vil beslutningen b trolig ha sammennheng med de eres øvrige sp paring. Dersomm kunden FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 85
Page 1:
FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5:
2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7:
4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9:
6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11:
8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13:
10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23:
20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25:
22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27:
24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29:
26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31:
28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33:
30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35:
32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 36 and 37: 34 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 38 and 39: 36 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 88 and 89: 86 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?