Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG OG PENSJON 3 SITTUASJO ONEN FOR FORRSIKRIN NG OG PENSJON Forsikringgsselskaper ogg pensjonskasseer spiller en viktig rolle i å sikre finansiell tryygghet på tverrs av livsfaser r ogved uforutsettte hendelser. De er samtidig blant de e største tilbydernee av langsiktigg kapital til bannker og ikke‐fiinansielle foretak. Betydelige veerdipapirbeholldninger bidro til at livsforsikrringsselskaper og pennsjonskasser bedret resultatenne i 2012, men det innnebærer sammtidig en omfattendde markedsrissiko. Risikoenn må sees oopp mot tilgjengeliig bufferkapiital som skkal dekke eventuell manglendde avkastning på produkterr medårligggarantert minsteavkkastning og øvrige risikoofaktorer. Stoor andel pensjonskkontrakter meed livsvarige garanterte yytelser i kombinassjon med lavt rentenivå r og økkende levealdeer skaper behov forr å styrkede en risikobæreende evnen. SSkadefor‐ sikringsseelskapene er i mindregraddeksponertmot m disse langsiktigge utfordringenne og fikk et 2012. svært godt rresultat i LIVSFORSIKRINGS SSELSKAPEER OG PENSJOONSKASSER R INNTJENNING Livsforsikkringsselskapene og pensjjonskassene heretter omtalt saamlet som pe ensjonsforvalteere tjente i 2012 på positiv utvikling i finansmarkkedene. De globale aksjemarkkedene steg ffor året som helhet. Samttidig fikk pensjonsfforvalterne kursgevinster k på obligasjoonsporte‐ føljene, hoovedsakelig soom følge av redduserte risikop påslag for obligasjonner. På denan nnen side sannk de langere entene til svært lavve nivåer i løppet av året. Laangvarig lavt rentenivå r skaper ovver tid en utforrdring for selskapene med å oppfylle den årlige rentegarrantien. Nær 90 pros sent av forsikringgsforpliktelsen ne har en garrantert rente. 10‐årige statsobliggasjonsrenter i Norge hadde i begynnelsenn av 2013 steget nooe, men niv vået var forttsatt betydelig g under gjennomssnittlig garantir rente. Resultat ffør skatt i livsfforsikringsselskapene ble 0,5 5 prosent av gjennoomsnittlig forvaltningskapitaal GFK i 20122, som er en svak økning fra 20111. Høyere avkaastning på selsskapenes egne inveesteringsmidleer, selskapspoorteføljen, varr største bidragsyter til bedring gen, mens innttjening på forrsikrings‐ driften tteknisk resulta atvarrelativvtstabil, se ffigur 3.1. Premieinnntektene eksskl. flytteregnnskap steg med 14 prosent fr fra 2011. Ersta atningskostnaddene, som bla ant annet inkludereer pensjonsutb betalingene, øøkte med om m lag 8 prosent. FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 3. .1 Resultat før skatt, livsforsiikringsselskapper Kilde: Finantilsynet 3. .2 Resultat før skatt, pensjonnskasser Kilde: Finantilsynet 3. .3 Netto investteringsinntekteer i kollektivporrteføljen, livvsforsikringsselskaper Kilde: Finantilsynet
Pe ensjonskassenee fikksamletensterkøkninngiresultat ffør sk katt, fra 0,3 proosent av GFK i 2011, til 2,5 pprosent av GFK K i 20 012. Særlig økkt inntjening ffra forsikringsdriften bidro til resultatforbedrinngen, se figur 3.2 merk ulikk skala samme en‐ lik knet med figur 3.1. Po ositiv utviklingg i finansmarkkedene gjordee at kursregulle‐ rin ngsfondet, somm skal benyttess til å utjevneat avkastningen fra a investeringene kan variere over tid, blee styrketmed d 8 mr rd. kroner for livsforsikringsselskapene og 5 mrd. kronner for r pensjonskasssene i 2012 2. Til sammeenlikning måt tte pe ensjonsforvalteerne benytte henholdsvis 9 oog 8 mrd. kronner fra a kursregulerringsfondet i 2011 til å dekke opp ffor ma anglende avkaastning på kont trakter med reentegaranti. KA APITALAVKAASTNING PÅ KUNDEMIDLLER Om m lag 88 prosent av kunndemidlene i livsforsikringgs‐ selskapene var vved utgangen av 2012 tilknyttet kontraktter de er kunden er garantert en årlig minsteavvkastning. Dissse pr roduktene omffatter blant an nnet ytelsespeensjon, fripolisser og g gamleindiviiduelle kontraakter. De tilhøørende midlen ne for rvaltes i kollekktivporteføljen ne. Pensjonskaassene hadde 997 pr rosent av kundemidlene i kolllektivporteføljjen. Ut tviklingen i fiinansmarkedenne i 2012 førte til at nettto fin nansinntekter i kollektivporteføljene blee nærtredobllet sammenliknet mmed 2011. Økningen skyldes i første rekke at fal llet i aksjemarkedene høsten n 2011 ble snuudd til oppgang g i 20 012. Videre førte reduksj jonen i risikkopåslagene ffor for retaksobligasjooner til noe verdiøkning på obligasjonns‐ po orteføljene. Løøpende rente einntekter, soom utgjør den stø ørstedelenavvfinansinntekktene, ble noe redusert soom føl lge av videree nedgangiddet generelle fig gurene 3.3 og 33.4. rentenivået, se Be edringen i ffinansinntekteene gjorde at verdijusteert kaapitalavkastninng i livsforsiikringsselskappenes kollektiiv‐ po orteføljer steg med over 3 prosentpoeng, til 6 prosent t i 20 012. Blant annnet på grunnn av høyere aksjeandel var v øk kningen større for pensjonskkassene, fra 0 til 8 prosent, se fig gur 3.5. Bokføørt kapitalavkaastning, som ikke inkluderrer ur realiserte gevinnster, ble ogsåå bedretog enddte på 5 prose ent for r bådelivsforsikringsselskaaper og pensjoonskasser. Det tte inn nebærer at aavkastningen var høyere enn den årlige rentegarantien ffor de fleste kkontrakter. En betydelig anddel av v meravkastniingen i 20122 ble benytteettilåstyrke reservene for å møteframti idige utbetalinnger knyttet til øk kende levealder, se egen omtale mot sluttenn av kapittelet. . Inv vesteringsvalggporteføljen bbestår av mmidler tilknytt tet koontrakter der kunden vel lger investeringssammense et‐ nin ngen og selv bbærer risikoenn for avkastninngen. Porteføljen øk keri omfangog utgjorde 12 1 prosent avv livsforsikringgs‐ selskapenes kunndemidler vedd utgangenavv2012. I likh het me ed utviklingen i øvrige porteføljer ble finannsinntektene i 3 SSITUASJONEN FOR FORSSIKRING OG PPENSJON 3.4 Nettoo investeringsiinntekter i kolleektivporteføljen, pensjonskasser Kilde: Finaantilsynet 3.5 Verdijustert avkasttning i kollektivvporteføljen Kilde: Finaantilsynet 3.6 Avkaastning for kolllektivportefølje en og investeringsvalg Kilde: Finaantilsynet FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 33
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 36 and 37: 34 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 38 and 39: 36 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85:
82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90:
Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne
show all

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?