Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd ppengemarkedssrenter endringger fra dagen føør 4. jan 2010-221. mars 2012 Kilde: Norgees Bank BEGRENNSNINGER I BANKENEES UTSTEDEELSER AV OMFF Regelverkket for obligasj joner med forttrinnsrett OMF trådte i kraft 11. juni 2007. OMF er, i motsetning ttil andre obligasjonnslån, sikret i lån med pant som er overføørt fra en bank elleer som kreditttforetaket haar gitt selv. OMF gir obligasjonnseierne rettt til dekninggi kredittfooretakets sikkerhetsmasse foran andre a kreditorrer. Hovedform målet har vært å sikre obligaasjonseiernes rettigheter til den underligggende sikkerheetsmassen. I ttillegg til regel lfastsatte krav till sikkerhetsm massen, stillles det krrav fra ratingselsskapene om bl lant annet oveerpantsettelse verdien av aktivaaene i sikker rhetsmassen sskal være stø ørre enn verdien av utstedte OMF og liikviditetsgaran ntier fra morbankeen. Hensikten bakdissekkravene er å gi OMF‐ investorenne ytterligere beskyttelse. OMF uttgjør nå brorparten b aav norske bankers markedsffinansiering. St tort omfang aav OMF har im midlertid også uheeldige sider, se nærmere omtale i ka apittel 2. Finanstilssynet vurdere er derfor omm det bør innføres begrensniinger på ande elen av bankeens eiendeler som kan stilles somm sikkerhetfor utstedelseer av OMF. NNivået på overføringg av boliglåner høyt, og deet bør stilles strengere s krav til eenkeltbankerss brukavOMMF. Finanstilsyynet har vurdert een kvalitativ regel for overfføring av boligglån som har til hennsikt å begrennse utstedelserr av OMF til ett omfang som er forsvarlig for deen enkelte bannk og for det finansielle systemet. Finanstilsyneets tilrådingerr i tråd med an nbefaling fra ESRBB fra februaar2013 omm finansinstit tusjoners finansiering, herunder pantsetting p av bankenes eienndeler. Finanstilssynet anbefaler r at det settes kravtil bankeene om å utarbeidee egneretninggslinjer for forrsvarlig håndt tering av pantsettinng av eiende eler, herundeer for overføøring av boliglån ttil boligkredittforetak. Bankkkonsernene må selv ha FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 ett aktivtforhol ld til risiko knnyttet til panttsettelse av eg gne akktiva. Finanstiilsynet vil gje ennom pilar 22‐prosessen føølge opp bankenes rrisikovurderinger på dette oområdet, og sørge foor at disse tilfredsstiller forsvvarlighetskravvet. For å styrke investors infformasjonsgrunnlag, anbefaaler Finanstilsynet at det ogsåinnføres krav til hviilke opplysninger bbankkonsernene og kreditttforetakene bbør offentliggjøre. Informasjonen n skalgjøredet enklere for OOMF‐kreditorer r å vurderekvvalitet på sikkeerhetsmassen, og ennklere for usiikrede kreditoorer å vurderee kvalitet på, og omfang av, ikkee‐pantsatte eiendeler. FFASTSETTELSE AV NIBBOR NNibor Norwe egian Interbank Offered Rate uttrykk ker hvilken rente NNibor‐bankene e i gjennomsniitt ville kreve for usikrede utlån i norske krooner til andree bankersomer akktive i pengem markedet. Nibo or kvoteres av seks banker som utgjør det såkaalte Nibor‐pannelet: DNB Baank ASA, Dansske Bank, Handelsbbanken, Norde ea Bank Norgee ASA, SEBAB og Swwedbank. Nibor kvoteres daglig og publiseres for ti ullike løøpetider klokkken 12. Rentenne er å betraktte som estimatter, og panelbanke ene er ikke forpliktet til å stille priser tiilsvarende eg gen Nibor‐kvo otering. Nibor er en vik ktig reeferanserente og brukes bblant annet soom grunnlag for prising av finansielle f derivater, somm referanse i obbligasjonsmarkedet og som m grunnlag forr bankers prising avv utlån til næri ingslivskunderr. DDet handlesiliten grad på Nibor. Med unnntak av helt koorte låån dagslån, er e det et megeet begrenset innterbankmarke ed i norske kroner. I mangel på p transaksjonner i interban nk‐ mmarkedet, har panelbankene p etablert en prraksis hvor Nibbor kvvoteres medd utgangspunnkt i en ddollarrente som konverteres til norske kronerr via valutaswaapmarkedet.
Etter Finanskrisen har Nibor vært svært volatil sammen‐ liknet med andre referanserenter som Libor, Euribor, Stibor og Cibor, se figur I.5. Dette kan ha bidratt til å redusere tilliten til Nibor. Volatiliteten i Nibor skyldes i hovedsak daglige svingninger i valutaterminmarkedet. Store sving‐ ninger er ikke uvanlig i et lite marked slik som kronemarkedet, og kan til dels forklares av underliggende markedsforhold. For eksempel vil innbetalinger på større lån swappet til norske kroner kunne bevege terminpriser. Høy volatilitet kan imidlertid gjøre det lettere å skjule eventuell manipulasjon av Nibor, og kan føre til redusert tillit til rentefastsettelsen. Finanstilsynet mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å si at Nibor er manipulert eller forsøkt manipulert, men kan heller ikke avkrefte dette. Det foreligger ikke noe klart alternativ til en markedsbasert Nibor‐fastsettelse. Det er derfor nødvendig å styrke systemet for fastsettelsen av Nibor slik at Nibor blir mer transparent og robust mot eventuell manipulasjon. Finanstilsynet mener Nibor bør være en privat ordning, der bankene selv har ansvar for fastsettelse av referanserenten. Finanstilsynet har foreslått flere tiltak for å styrke Nibor, deriblant: Panelbankenes selvstendige ansvar for kvotering av Nibor bør framgå tydeligere av regelverket. I tråd med internasjonale tiltak vil også Finanstilsynet peke på nødvendigheten av at det stilles krav til panelbankenes dokumentasjon, loggføring og kontroll av egne kvoteringer, og vurderinger som er lagt til grunn for disse. Panelbankene bør gjennomføre sensitivitetsanalyser hvor det framkommer hvilken effekt Nibor har på bankens resultat. Det bør stilles klarere krav til panelbankenes interne organisering av Nibor‐kvoteringen for å forebygge og håndtere eventuelle interessekonflikter. Det bør opprettes et eget organ for overvåking og kontroll slik at disse funksjonene er adskilt fra styringsgruppen som fastsetter rammer og regelverk for kvotering av Nibor. Det bør etableres et eget organ uavhengig av styringsgruppen, som vurderer henvendelser og tips om manipulasjon eller uregelmessigheter i kvoteringen. Styringsgruppen og organet som vurderer henvendelser og tips om uregelmessigheter eller manipulasjon bør ha en bredere sammensetning enn i dag og inkludere medlemmer som ikke representerer panelbanker. I følge Finans Norge vil også bransjen selv iverksette tiltak for å styrke robusthet og tillit til Nibor. Finanstilsynet har påpekt at den enkelte bank har et selvstendig ansvar for forsvarlig organisering og tilbørlig markedsadferd. Panelbankene er underlagt tilsyn fra TEMA I REGULERING Finanstilsynet. Eventuelle mistanker om markedsmisbruk eller brudd på virksomhets‐ og organisatoriske regler blir fulgt opp. Finanstilsynet vil gjennomføre tilsyn i alle panelbankene i løpet av andre kvartal 2013. Tilsynet vil blant annet omfatte bankenes håndtering av interesse‐ konflikter og informasjon. I samarbeid med ESMA har EBA gitt anbefalinger for hvordan fastsettelsen av Euribor kan styrkes. Videre har EBA nylig avsluttet en offentlig høring av forslag om prinsipper som skal gjelde for finansielle referanserenter‐ og indekser i Europa. Finanstilsynet vil vurdere behovet for offentlig regulering basert på internasjonale anbefalinger, som er under arbeid, tilsyn i panelbankene og forslag til styrking av systemet for fastsettelse av Nibor, som vil bli utarbeidet av Finans Norge. SOLVENS II – NYTT SOLIDITETSREGELVERK FOR FORSIKRING Risikobaserte solvensregler for forsikringsselskaper, Solvens II‐direktivet, ble vedtatt i 2009. Det har i lengre tid pågått forhandlinger om endringer i Solvens II‐direktivet gjennom det såkalte Omnibus II‐direktivet. Som følge av forsinkelser i disse forhandlingene vil Solvens II‐regelverket ikke tre i kraft 1. januar 2014, som tidligere antatt. Det er foreløpig ikke fastsatt en revidert tidsplan. Etter Finanstilsynets vurdering vil full ikrafttredelse av Solvens II finne sted tidligst 1. januar 2015. En ytterligere utsettelse kan ikke utelukkes. Solvens II‐direktivet vil suppleres av gjennomføringsbestemmelser samt tekniske standarder og anbefalinger. Forslag til disse utfyllende bestemmelsene vil ikke bli publisert før det er oppnådd enighet om Omnibus II. Dette kan tidligst skje i andre halvår 2013. Den europeiske forsikringstilsynsmyndigheten EIOPA peker på at gjeldende regelverk er lite risikosensitivt og ikke gir tilstrekkelig grunnlag for harmonisering mellom landene. EIOPA planlegger derfor midlertidige tiltak som legger til rette for at deler av Solvens II‐regelverket kan anvendes fra 2014. Dette vil kunne omfatte krav til selskapenes risikostyring og internkontroll, herunder egenvurdering av risiko og solvens ORSA, krav til tilsynsmessig oppfølging, krav til forhåndsdialogen for interne modeller samt krav til innrapportering. EIOPA publiserte forslag til anbefalinger for offentlig høring 27. mars 2013. Finanstilsynet deltar som observatør i EIOPA, og legger i utgangspunktet opp til å følge EIOPAs anbefalinger vedrørende midlertidige tiltak før ikrafttredelsen av Solvens II. Dette vil imidlertid måtte vurderes nærmere når de konkrete anbefalingene foreligger. EIOPA legger vekt på at tilsynsmyndighetene skal følge en framoverskuende og risikobasert tilnærming. Etter Finanstilsynets vurdering vil slike midlertidige tiltak kunne gjennomføres i Norge ved tilpasninger i tilsynsprosesser, uten at det må gjennomføres endringer i gjeldende regelverk. FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 43
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?