Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

50 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE II.13 Spreaad Interbank mmot stat, 3 mnd. Kilde: Thommson Reuters og Finanstilsynet F interbank imidlertid utledes m tet. Nibor en dollar dollar6. kmarkedet noteres n Niboor‐renter. Dette er d ingenren kroonerente, menn en swaprentee. Renten med utgangspuunkt i teorien oom udekket reentepari‐ r–renten for en n gitt periode avhenger av nnivået på rrente og termmintillegget påå kronerifoorhold til DDette tillegget er grovt sett llik differansenn mellom termin‐ oog spotpris påå NOK/USDreelativttilspottprisen. I Norge stiiller seks ban nker priser i dette markedet. Den noterte Nibor‐renten err et snitt av disse rentene. Fordi intterbankrentenne er usikredde lån, er dde svært følsommee foruroifinnansmarkedene. Nibor‐rente en nådde sitt hittil høyeste nivå under bankkrrisen på 1990‐ ‐tallet og oversteg da 27 prosennt. Som følge avøktkreditttrisiko i banksektooren og stor etterspørsel etter likvidittet, økte interbankk‐rentene ogs så betydelig høsten 20088. Store reduksjonner i sentralbaankenes styrinngsrenter somm respons på finansuuroen i 2008 bidro etter hvvert til reduserrte inter‐ bankrenteer. Rentenivåeet i interbankkmarkedene i 2013 er lavt bådee i Norgeog i andrelandsom det er naturlig å sammenliignemed. No ormalt er penngemarkedsrenntene lik sentralbannkenes styring gsrente foliorrenten pluss eet påslag. Foliorenteen er renten ba anker får på innnskudd i Norgges Bank. Nibor‐rennten er kun uunntaksvis lavvere enn den n norske styringsreenten. Det vil nnaturlig nok ikkke være lønnnsomt for norske baanker å låneuut penger til aandre banker til t lavere rente ennn denne renten. Rentediffeeransen mellom m interbankreenter og statsp papirer er et uttrykkk forrisikoprremien i markkedet. Økt far re for at låntaker iikke vil overhoolde sine forplliktelser kredittrisiko vil øke spreaden mmellom interbbank‐ og staatsrenter. Preferansser forløpetidoglikviditeterandrefakto orer som kan påvirkke renteforskjellen. Etter å hha ligget relativ vt stabilt 6 Dollarrente en i beregningen av Nibor har fremm til 2008 hovedsaakelig vært basert på Libor. Fra 2008 finnes det indikasjoner på at dollarreenten notert av meglerhuuset Kliem benytt tes (Hellum og Kåårvik, Norges Ban nk , Aktuell Kommentar 5/2012). FINANSTILSSYNET FINANSIELT T UTSYN 2013 II. .14 Spread eurrobanker mot sstatsobligasjonner Kilde: Thomson Reeuters Datastreamm, Iboxx i fflere år, økte ddifferansen mo ot statspapirer betydelig i 2007, see figurene II.13 3 og II.14. Spreeadene var speesielt høye høstten 2008 på grunn n av usikkerheeten knyttet till kredittrisiko og mmuligheten for finansiering likviditetsrisiko. Statspapiirer ble også ansett for å være meer likvide. Dettee bidro til høyere ettterspørsel ogg redusertlikv viditetspremiee på statspapiirer reelativttilusikkrede bankobl ligasjoner, somm øktespreadden yttterligere. Forr obligasjonerr utstedt av eurobanker var v sppreaden over statsobligasjooner ved inngangentil20 013 foortsatt over gjeennomsnittet ffor perioden 19999 til 2012. UUsikkerheten i interbankmark i kedet er fortsaatt høyere enn før finanskrisen. Volatiliteten V till spreadenhaarholdt seg hhøy siiden 2007. Dette henger sam mmen med at det fremdeles s er usikkerhet rundt bankenes ssoliditet og likkviditet. Banke ene err sårbare foor videre sv vekkelser i øøkonomien. SStor usikkerhet om m den makrroøkonomiskee situasjonenni veerdensøkonom mien bankobligasjoner. bidrar også til volatile renter på Landrelaterte risikopremie er gjør at det genere elle reentenivået ppå kort sik kt varierer mellom laand. Innternasjonale vvaluta‐ og kap pitalmarkeder er imidlertid ttett knyttet sammenn. Norske bankker er avhengiig av finansier ring i utenlandsk valuta. Rentteendringer oog endringer r i riisikopremier i pengemarkkedet synes å ha blitt mmer korrelerte, sppesielt i etterkant avv finanskrissen. KKorrelasjonen i renteendrin ngene mellomm pengemarkeeds‐ reentene Nibor, Libor, Euribo or og Interbank UK har væært høyere for perioden 2007‐2012 enn periooden 1986‐2012. OOgså risikopremmiene har blittt mer korrelertte. FFINANSIERINGG AV IKKE-FINANSIELLE FORETAK Ikkke‐finansielle e foretak kan fi inansiere virkssomheten direkte i penge‐ ogg kapitalmarkedene. Fooretak utstedder gjjeldspapirer med både kort og lang løpetid. RRenteutviklingeen i disse ma arkedene er bbestemmende for fooretakenes finaansieringskosttnader.
II.1 15 CP-spread UUSA, ikke-finannsielle foretak Kildde: Thomson Reuuters Datastream oog Finanstilsynet Co ommercial Pappers CP er bbetegnelsen i ddet amerikanske ma arkedet for seertifikater med løpetid undder 12 månedder utstedt av ikke‐finansielle foretak. f Diffeeransen melloom eff fektiv rente påå CP og statspaapirer CP‐spreead er et mål på p ris sikopåslaget i markedet for korte selskappslån. Som vist i fig gurII.15, økerrCP‐spreaden n forikke‐finnansielle foretak ste erkt i periodeer forbundet med m økonomiiske kriser. Ved krisen i 2001 var CP‐spreadenn høyere enn sppreaden melloom int terbankrenter og renter på korte statspapirer på sammme tid d. Etter krisenn i 2008 har CP‐spreaden stort sett væ ært lav vere enn interrbank over staat. Dette kan fforklares med at krisen rundt åårtusenskiftet i hovedsak rammet ikkke‐ fin nansielle selskaaper, mens finnansielle foretaak var i sentru um for r krisen i 20088. Siden tredje kvartal 2008 hhar CP‐spreaden lig gget på om llag samme nnivå som på 2000‐tallet ffør fin nanskrisen. Sp preaden for lengre gjeldsspapirer for ikke‐finansiellle for retakharikkkegått ned liike myesomfor de korte ere pa apirene. Figur II.16 viser at risikopremieen på selskapps‐ ob bligasjoner i bååde USA, Storbbritannia og Euuroområdet økkte i pperioden fra 22007 til 2009. Gjennom 20112 falt spreadeen. La avt rentenivåå, søken ettter avkastning og lave ere ett terspørsel ettersikrestatsspapirer kan ha bidratt til å redusere spreaden. Nivået ved utgangenn av 2012 var v im midlertid fortsaatt høyere ennn gjennomsnitttetforperioden 20 002 til 2012. Dette kan være et tegn på at aktørenne vu urderer risikoen knyttet till å låneutppenger til ikkke‐ fin nansielle foretaak som høyeree enn på midtenn av 2000‐talleet. CR REDIT DEFAAULT SWAPP (CDS)-MARRKEDENE CD DS‐markedene er relativt nyye, men viktigge, markeder ffor ha andel i kredittrrisiko. Kredittrrisiko er vanskkelig både å mååle og g prise. Deter stor variasjonn i "forsikringsspremiene" ov ver tid d, og det er vanskelig å estimere sannsynlighetts‐ for rdelingene til sslike kontrakteer. Begge dissee forholdene gjør de et vanskelig å pprise og modellere risikoen i kontraktene TEMA II VERRDIPAPIRMARRKEDENE II.16 Sprread selskapso obligasjoner (bbb) mot statsobligasjoner, 5 år rs løpetid Kilde: Thoomson Reuters Daatastream og Fina anstilsynet presist. Det samme gjjelder i stor grad for interbankrenter, commerrcial papers og kredittoobligasjoner herunder statsobligasjoner. MMange av ko onklusjonene nedenfor gjelder derfor mer generelt g for rentepapirer dder det er risiko foor at utsteder mmisligholder sine forpliktelseer. En CDS Credit Defauult Swapkannsammenligneesmed en forsikrinngskontrakt deer kjøper forsi ikrer seg mot mislighold fra obbligasjonsutsteder. En CDDS er en finansiell byttekonntrakt der selggeren av kontrrakten forpliktter seg til å kompennsere kjøperenn nårenreferranseobligasjon utstedt av en tredjepart miisligholdes elleer det inntrefffer en på forhånd bestemtkreeditthendelse. Kjøper av kkontrakten forplikteer seg til å betale regelmessig gjennom kontrakttsperioden et beløp til selgeren "fee", "spread". Noen CDDS‐kontrakter kan være bas sert på at underliggende referansseobligasjon overføres o til selger ved mmislighold, mens i aandre kontraktter gjennomførres et kontantooppgjør. Prisen eeller spreaden på en CDS‐kontrakt er en fuunksjon av sannsynnligheten for mislighold på å referanseobbligasjonen gjennomm kontrakten ns løpetid ogg forventet verdi på referansseobligasjonen n gitt misligho old. Lave prisser reflek‐ terer laave mislighold dsannsynlighetter eller høy forventet verdi påå referanseoblligasjonen gittt mislighold, mmens høye priser gjjenspeiler høyyere sannsynlighet for misligghold eller lav verddi på referanseoobligasjonen ggitt mislighold. Det hanndles CDS‐konntrakter der uunderliggende lån er en statsobligasjon, obliigasjoner utsstedt av baanker og obligasjooner utstedt aav ikke‐finansieelle foretak. Det handles i tillegg CDS på portefføljer av lån in ndekser. Løpeetiden kan variere fra måneder ttil flereår. Alt t annetliktskkal effektiv rente påå referanseobl ligasjonene ommtrent tilsvaree summen av den effektive rente en på en statssobligasjon med samme løpetid oog CDS‐spreadden. Markederr forCDS‐konttrakter har eksistert siden tidlig ppå 1990‐tallet. Markedet voksste sterkt FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 51
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 46 and 47: 44 TEMA I REGULERING Etter Solvens
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?