Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

44 TEMA I REGULERING Etter Solvens II kan selskapene søke om å få godkjent en intern modell for beregning av hele eller deler av kapitalkravet. Finanstilsynet vil fortsette forhåndsdialogen om interne modeller med selskaper som har utviklet en intern modell. I første halvår 2013 gjennomfører EIOPA konsekvens‐ beregninger av en del av forslagene som diskuteres i Omnibus II‐prosessen. Dette gjelder de sentrale forslagene knyttet til langsiktige garantier, som hovedsakelig omfatter ulike forslag til justeringer av rentekurven for diskontering av forpliktelsene, med sikte på å redusere svingningene i selskapenes kapital og kapitalkrav. Resultatene av beregningene skal oppsummeres i en rapport som etter planen skal foreligge ved utgangen av juni 2013. Resultatene vil utgjøre et sentralt grunnlag for de videre forhandlingene og endelig vedtak av Omnibus II. De ulike forslagene knyttet til langsiktige garantier må ses i lys av de senere års utvikling i rentemarkedene. Nedgangen i nivået på lange renter har bidratt til å svekke soliditeten til livsforsikringsselskaper som har avgitt langsiktige rentegarantier, noe som vil synliggjøres under Solvens II. For mange livsforsikringsselskaper vil derfor kapitalkravet etter Solvens II kunne bli vesentlig høyere enn under dagens regelverk. Noen av forslagene knyttet til langsiktige garantier innebærer at det foretas justeringer i diskonteringsrenten for forpliktelsene for å utjevne svingninger som følge av verdiendringer på renteavhengige eiendeler, som statsobligasjoner. Forslagene omfatter også ekstrapoleringsmetoder for å oppnå større stabilitet i fastsettelsen av rentekurven for lengre løpetider. I tillegg foreligger det forslag om gradvis overgang fra eksisterende diskonteringsrente grunnlagsrente til diskontering med Solvens II‐rentekurven. EMIR – REGULERING AV DERIVATMARKEDER EU‐parlamentet og ‐rådet vedtok en forordning om derivater som ikke er børsnoterte, sentrale motparter og transaksjonsregistre EMIR i juli 2012. Forordningen stiller krav om clearing av standardiserte OTC‐derivatkontrakter og risikoreduserende tiltak som skal iverksettes der clearing ikke er tilgjengelig. Alle standardiserte OTC‐ derivatkontrakter underlegges clearingplikt gjennom sentral motpart. EMIR regulerer sentrale motparter etablert i EU, samt European Security Markets Authoritys ESMA adgang til å anerkjenne sentrale motparter etablert i tredjeland. EMIR stiller krav om rapportering til transaksjonsregistre, og gir regler om ESMAs registrering av, og tilsyn med, dette transaksjonsregisteret. ESMA skal også anerkjenne transaksjonsregistre fra tredjeland. EMIR innebærer at finansinstitusjoner og private aktører blir underlagt clearingplikt for derivatkontrakter som i dag gjøres opp bilateralt, eksempelvis ulike valuta‐ og FINANSTILSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 varederivatkontrakter. For OTC‐derivater som ikke cleares av sentral motpart, er det krav om utveksling av sikkerhet mellom partene i transaksjonen samt effektive prosesser for bekreftelse av gjennomførte handler. Transaksjonsregi‐ steret skal offentliggjøre aggregert informasjon, og gjøre informasjon tilgjengelig for blant annet tilsynsmyndigheter og sentralbanker. Forordningen inneholder også regler om autorisasjon av og tilsyn med sentrale motparter ettersom det er behov for å sikre at disse er solide og velfungerende. Andre regelverksinitiativer på verdipapirområdet i EU er nytt legalt rammeverk for verdipapirregistre og revisjon av MiFID, samt nytt "Securities Law"‐regelverk. Sammen med EMIR vil disse initiativene inngå som en viktig del av EUs arbeid for å bedre sikkerheten og robustheten i det finansielle systemet og gi felles europeiske regler for alle systemviktige infrastrukturforetak på verdipapirområdet. REGNSKAPSREGLER International Accounting Standards Board IASB har igangsatt en rekke prosjekter for å se nærmere på endringer i de internasjonale regnskapsreglene IFRS. IASB publiserte i mars 2013 et forslag til nye tapsregler for finansielle instrumenter det tredje i rekken. Forslaget innebærer blant annet at det skal foretas nedskrivning for forventet tap det nærmeste året fra første tidspunktet et lån føres i balansen, noe som er svært forskjellig fra gjeldende regelverk. Dersom IASBs forslag blir vedtatt innen rimelig tid etter offentlig høring, synes ikrafttredelse fra 2017 å være realistisk. Det er EU som vil bestemme om de nye reglene skal gjelde europeiske selskaper, samt fra hvilket tidspunkt standarden eventuelt skal gjelde. IASB har et pågående prosjekt om forsikringskontrakter IFRS 4 fase 2. Formålet er å utforme en enhetlig og prinsippbasert regnskapsstandard for alle typer forsikrings‐ kontrakter. Nåværende IFRS 4 er en midlertidig standard som tillater selskapene å videreføre eksisterende praksis. IASB publiserte et høringsnotat i juli 2010 som skulle fjerne inkonsistens og svakheter i nåværende praksis ved å erstatte den midlertidige standarden. Det er foreslått en beregningsmodell for måling av forsikringsforpliktelser basert på diskontering av framtidige kontantstrømmer fra forsikringskontraktene, justert for risiko med tillegg av en residualmargin. Denne beregningsmodellen synes å ligge nokså fast, men IASB har sett det nødvendig å publisere et revidert høringsutkast der det åpnes for høringskommen‐ tarer knyttet til enkelte sider av forslaget. Tidspunktet for publisering av høringsnotatet er angitt å være i løpet av første halvår 2013. Dersom IASBs forslag blir vedtatt innen rimelig tid etter gjennomført høring, synes ikrafttredelse fra 2017 realistisk. Forutsatt EU‐godkjennelse vil den nye standarden være pliktig for konsernregnskapet til børsnoterte forsikringsselskaper.
TEMA T III VERDIP V PAPIRMMARKEEDENE Fin nansielle og ikkke‐finansielle foretak finansierer store del ler av v sinvirksommhet i penge‐ og kapitalmaarkedene. Dissse for retakene invessterer også betydelige midler i de samm me ma arkedene. Norsske husholdnin nger investererr direkte i aksjeer, obbligasjoner ogg pengemarkeedsinstrumentter. De direkkte inv vesteringene er imidlertidd mindre ennn de indirekkte inv vesteringene som går gjen nnom livsforsiikringsselskapeer, pe ensjonskasser og verdipapirfond. Medinnvesteringer og fin nansiering følgeer markeds‐, kreditt og likvidditetsrisiko. De e direkte efffektene på hhusholdningennes formue og ba ankenes kapiitaldekning av a verdifall i aksje‐ og obbligasjonsmarkkedene er forholdsvis begrennsede. Det følgger av v at dissesektoorene har beg grenset eksponnering mot dissse ma arkedene. Efffekten på resultatene i livsforsikringgs‐ selskapene vil vvære vesentlig større. De inddirekte effektene er vanskelige å estimere. Kraaftige verdifall øker aktørennes ris sikoaversjon, fø førertilrevurdderinger av den underliggende usikkerheten i økonomien og svekker tilliten til ddet økkonomiske sysstemet. Verdifa all i aksjemarrkedene og økkte ris sikopremier i aksje‐ og ob bligasjonsmarkkedene påvirk ker tilg gangen og pprisen på fina ansiering for ikke‐finansielle for retak, banker oog livsforsikrin ngsselskaper. I enkeltetilfelller gå år reprisingen lengre enn underliggende fundamentaale for rholdgirgrunnnlag for. Det skjer ofte etteer perioder med ste erkvekstimmarkedene. Et E krakk i akksje‐ og oblig ga‐ sjo onsmarkedene kanværebååde et resultatt avubalanserri rea aløkonomien oog i seg selv gen nerere en konjunkturnedgang. AK KSJEMARKKEDENE Risikoeniaksjeemarkedene er r høybådepåå kort og leng gre sik kt. Perioder mmed verdifall på om lag 550 prosent hhar inn ntruffet flerre ganger siden 19700. Derfor er ak ksjeinvesteringger risikable også på lanng sikt. Det er va anskelig å vurdere omm aksjeprisene reflekterrer un nderliggende ffundamentale forhold. Enkkle verdsettinggs‐ ind dikatorer tydeer ikke på at mmarkedene var overvurdert ved inn ngangen til 2013. Dette betyyr imidlertid ikkke at det ikke er ris siko for verdifaall. Avkastninggen på Oslo Børrs har vært næ ært knnyttet til avkaastningen i europeiske e ogg framvoksende ak ksjemarkeder oog utviklingen i oljeprisen. Beeregninger visser at samvariasjonnen i avkastninngmellom selskaper på Osslo Bø ørs og mellom internasjonale e børserhar økt over tid og er sp pesielt høy i kriisetider. Diversifikasjonsgevvinstene er minnst nå år det er mest bbruk for dem. Det er stor usikkerhet knytt tet til modellering aav risikoen i akksjemarkedet. Fig gur II.1 viser utviklingen i årlige geometriske avkasst‐ nin ngsrater i de nnorske og amerrikanske aksjemmarkedene fra a II.1 Avkaastning i norskke og amerikanske aksjemarkkeder Kilde: Thoomson Reuters Daatastream og Fina anstilsynet II.2:Aksjeindekser, utvvalgte land Kilde: Thoomson Reuters Daatastream og Fina anstilsynet januar 1970 og fram utviklinggen i aksjeind Japan ogg Europa. og for N 50 pros amerika det nors 30 pros markede markede avkastni beregne femårs p tall hen geometr aksjema siste fem 2 m tilidag, mens figur II.2 viser deksene for hhenholdsvis Noorge, USA, Dett er storvariassjon i avkastniingsratene, Norge varierer avkastningennfrapluss1800tilminus sent. Utfallsroommet er bettydelig mindrre for det anske markedeet. De månedllige avkastninngsratene i ske markedet svinger fra ne esten pluss 300 til minus sent. I 17 av 43 4 årharavkkastningen i ddet norske et vært negat tiv. Tilsvarend de for det ammerikanske et er 9 år. Denn gjennomsnitttlige årlige geeometriske ingenidetnoorske marked detforhelepeerioden er et til 11 prosent, mens årllig avkastningg forsiste periode er minnus 3,9 prosent. For USA er ttilsvarende nholdsvis 9,6 oog 0,5 prosennt. Årliggjennnomsnittlig risk avkastnin ng desiste20 0 åreneidettjapanske arkedet er berregnet til minu us 1,2 prosentt og forde m årene til minnus 13 prosent. 2 Tidsseri TEMA II VERRDIPAPIRMARRKEDENE ene er hentet fra a Thomson Reuteers Datastream oog basert på MSCI-indeekser (total returnn, som innebærer r at utbytte inngår som del av avkastninggskomponenten). 1979 var et spesielt år i det norske aksjemarkkedet. Indeksene eer på log-form somm innebærer at endringer som er like storre i figuren, repressenterer samme pprosentvise endrinng. FINANSTILSSYNET FINANSIELT UTSYN 2013 45
Page 1: FiNANSiELT UTSYN 2013 Rapporten gir
Page 4 and 5: 2 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKED
Page 6 and 7: 4 OPPSUMMERING OG VURDERINGER I man
Page 8 and 9: 6 OPPSUMMERING OG VURDERINGER publi
Page 10 and 11: 8 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER Ta
Page 12 and 13: 10 1 KONJUUNKTURER OG O MARKEDEER 1
Page 20 and 21: 18 1 KONJUNKTURER OG MARKEDER mer a
Page 22 and 23: 20 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.4 Net
Page 24 and 25: 22 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 26 and 27: 24 2 SITUASSJONEN I BANKENE Tabell
Page 28 and 29: 26 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.18 Ut
Page 30 and 31: 28 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2.20 St
Page 32 and 33: 30 2 SITUASSJONEN I BANKENE 2..28 U
Page 34 and 35: 32 3 SITUASSJONEN FORR FORSIKRINGG
Page 40 and 41: 38 TEMA I REGULERING TEMA I REGULER
Page 42 and 43: 40 TEMA I RREGULERING G Liquidity C
Page 44 and 45: 42 TEMA I RREGULERING G I.5 3mnd pp
Page 48 and 49: 46 TEMA II VVERDIPAPIRMMARKEDENEE I
Page 56 and 57: 54 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 58 and 59: 56 TEMA III FINANSIELL SÅRBARHETT
Page 64 and 65: 62 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHETT I
Page 66 and 67: 64 TEMA IV FINANSIELL SÅRBARHET I
Page 72 and 73: 70 TEMA V SSTRUKTURE EN I KREDITTMA
Page 80 and 81: 78 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 82 and 83: 80 TEMA V STRUKTUREN I KREDITTMARKE
Page 84 and 85: 82 TEMA VI TJENESTEPENSJON I ENDRIN
Page 90: Finansielt utsyn 2013 Finanstilsyne

Finansielt Utsyn 2013 - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?