Den gode sirkelen som øker den indre motivasjon hos utøveren:(Orientera för at lära sig träna, s 47)Et resultatorientert eller mestringsorientert læringsmiljø?Som to ytterpunkter sier vi at læringsmiljøet kan være resultatorientert eller oppgaveorientert /mestringsorientert. Kjennetegn ved et resultatorientert læringsmiljø er at treneren er opptatt av absolutteprestasjoner <strong>og</strong> sammenlikning mellom utøvere. <strong>Trener</strong>en gir gjerne mest oppmerksomhet til dedyktigste utøverne, <strong>og</strong> det å ikke få til noe blir sett på som at du ikke ”har talent”. De resultatorienterteutøverne kan lett miste motivasjonen når de blir slått, selv om de har gjennomført en god konkurranse.I et oppgaveorientert eller mestringsorientert læringsklima er treneren opptatt av alle utøvere uansettnivå. Utøveren prøver <strong>og</strong> feiler <strong>og</strong> blir veiledet videre for å få framgang. Utøverne vil ha seg selv som referansepunkt<strong>og</strong> ikke sosial sammenlikning med andre. Mestringsfølelsen vil komme når man har forbedretseg eller mestret en ny oppgave. Oppgaveorienterte personer kan være konkurranseinnstilte, mende tillegger det å konkurrere en annen subjektiv mening (ser det som læring) enn de resultatorienterte.Det blir derfor en viktig oppgave for treneren å tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter som steg forsteg bidrar til at utøveren opplever økende mestring.<strong>Trener</strong>e, ledere <strong>og</strong> foreldre må sammen prøve å få fram et oppgaveorientert / mestringsorienterttreningsmiljø. Dette kan gjøres gjennom• Å definere suksess ved individuell framgang <strong>og</strong> forbedring• Å verdsette anstrengelse <strong>og</strong> innsats• Å påpeke at det å ikke få til noe er en del av det å lære• Å påpeke at hensikten med aktiviteten er å utvikle nye ferdigheter• Å påpeke at grunnlag for utøvernes følelse av tilfredshet skal være at de har tatt nye utfordringer <strong>og</strong>fått til sitt personlig beste• At de voksne er fokusert på utvikling <strong>og</strong> læringTenk <strong>og</strong> diskuter:• Ole er 13 år. Nå har han akkurat kommet i mål etter å ha brukt 42 minutter på ei løype på 3,2kilometer. Ledertiden er 29 minutter. Hva vil du ha fokus på i samtalen med Ole etter løpet?10 <strong>Norges</strong> Orienteringsforbund - <strong>kurs</strong> <strong>og</strong> <strong>veilederhefte</strong> <strong>Trener</strong> 1
Pedag<strong>og</strong>iske prinsipperOrientering er en spennende <strong>og</strong> kompleks idrett. Barn som kommer til sin første orienteringstrening, harbehov for følge av en erfaren løper <strong>og</strong> trenger veiledning underveis. Men etter hvert er det viktig at barnatør å prøve alene. Med gode treningsopplegg tilpasset ferdighetsnivået til utøverne, vil dette være mulig.Da har utøverne gått fra å bli vist <strong>og</strong> forklart terrengdetaljer, ledelinjer <strong>og</strong> fornuftige veivalg, til selv å tabeslutninger. Å løpe orientering er nemlig å løse en lang rekke utfordringer underveis fra start til mål.For utøvernes videre utvikling er det nødvendig at de så fort som mulig får ta del i denne problemløsningsprosessen<strong>og</strong> lærer å stole på seg selv. I treningsarbeidet må derfor utøverne få mulighet til å løseutfordringer tilpasset deres ferdighetsnivå.I orientering stilles det store krav til både fysiske, psykiske <strong>og</strong> mentale egenskaper. Når vi løper enkonkurranse, utøver vi idretten i sin helhet. I treningsarbeidet kan vi dele opp helheten <strong>og</strong> trene på delerav denne. Det betyr at vi kan trekke ut enkelte o-tekniske momenter som vi ønsker å fokusere på, foreksempel retningsløping. Dette kan vi blant annet få til ved å manipulere kartet slik at alle stiene er tattvekk. På samme måte kan vi manipulere kartet for å trene på kurvelesing.Tenk <strong>og</strong> diskuter:Hvilke fordeler ser du med å trene helhetlig? Hvilke fordeler er det med å trene på delmomenter?I all undervisning er det om å gjøre å kunne forklare <strong>og</strong> tilrettelegge for læring <strong>og</strong> aktivitet på en måteutøvergruppen forstår. Det innebærer at vi må forklare så enkelt som mulig, vi må organisere godt, <strong>og</strong> vimå sørge for at det blir mest mulig aktivitet <strong>og</strong> best mulig læringsutbytte. Vi må <strong>og</strong>så tenke over at vi harmange egne orienteringsord- <strong>og</strong> uttrykk som kan være ubegripelige for grupper med nye utøvere. Nårdu planlegger en treningsaktivitet for gruppen din, kan det være lurt å ha følgende undervisningsprinsipper(huskeregle KAMPVISE) i bunn for på best mulig måte nå målene for økten:K: Konkretiser det dere skal gjøre gjennom å vise. Er det karttegn som er tema, gå til en stein, ei myr <strong>og</strong> såvidere. Er den o-tekniske treningen organisert på en ny måte, kan en enkel skisse forenkle forståelsen.A: Aktivitet er helt sentralt i all idrettslig virksomhet. Mye aktivitet gir mye øving på o-tekniske ferdigheter,<strong>og</strong> god aktivitet gir god fysisk stimulering. For å få mye aktivitet, er god <strong>og</strong> gjennomtenktorganisering nødvendig.M: Motivasjon er <strong>og</strong>så et nøkkelord. Uten motivasjon, ingen aktivitet. For barn <strong>og</strong> unge vil ofte lekpregeteaktiviteter være motiverende. Videre er det viktig å legge opp til o-tekniske øvelser tilpassetferdighetsnivået slik at barna opplever mestring. Det å få til noe <strong>og</strong> erfare framgang er viktig. Mestringgir motivasjon.P: Pr<strong>og</strong>resjon vil si jevn utvikling. Det er viktig å legge opp til en gradvis økning i vanskelighetsgraden påde o-tekniske utfordringene, <strong>og</strong> pr<strong>og</strong>resjon er viktig i den fysiske treningen.V: Variasjon i treningen er nødvendig på alle nivåer. Dette er med på å opprettholde motivasjonen, det girbarna ulike utfordringer <strong>og</strong> erfaringer, <strong>og</strong> det er skadeforebyggende. Den fysiske treningen kan varieres if t underlag, intensitet <strong>og</strong> mengde, <strong>og</strong> den o-tekniske treningen kan varieres ved å trene ulike momenter,trene på ulike distanser <strong>og</strong> i forskjellige terrengtyper.I: Individualisering betyr at hver utøver skal bli sett <strong>og</strong> få et opplegg som i best mulig grad er tilpassetnivået til ham eller henne.S: Sosialisering <strong>og</strong> samarbeid er viktige faktorer i idretten. Barn <strong>og</strong> unge sosialiseres inn i o-miljøet, <strong>og</strong>de blir værende hvis vi klarer å bygge opp et godt sosialt miljø. Samarbeid <strong>og</strong> gruppeaktiviteter er medpå å styrke fellesskapet.E: Evaluering. Både trenerne <strong>og</strong> løperne bør evaluere opplegget <strong>og</strong> sin egen utvikling jevnlig. Hvordanfungerte denne treningsøkten? Burde jeg laget den vanskeligere? Hva lærte jeg av denne treningen?<strong>Norges</strong> Orienteringsforbund - <strong>kurs</strong> <strong>og</strong> <strong>veilederhefte</strong> <strong>Trener</strong> 111