NOF Trener 1 kurs og veilederhefte.pdf - Norges orienteringsforbund

BommingMålet med både orienteringsteknisk trening og konkurranser bør være å bli så sikker i det orienteringstekniskearbeidet at man unngår å bomme. Allikevel vil man før eller siden havne i situasjoner hvorman ikke vet sikkert hvor man er. Årsak til at man bommer vil antagelig avhenge av brister i tekniske,fysiske og/eller mentale faktorer. Begynnere og mindre rutinerte løpere vil oftest bomme fordi de ikkebehersker teknikken godt nok, mens mer rutinerte løpere bommer fordi de har slurvet med planleggingenav løpingen (mentale faktorer). På et eller annet tidspunkt vet ikke løperen noe han/ hun burde havisst, og løper feil. En strekkplan bør si oss hvilket veivalg som skal gjennomføres, og hvordan strekketskal løpes. Rutinerte løpere venner seg etter hvert til å lese ut av kartet hvilke steder på et strekk det erfare for å løpe feil, og legger inn i planen sin å være spesielt påpasselig der.Når man bommer gjelder det å ha en handlingsplan. Innrøm at du har bommet, stopp opp og orienterkartet. Les deg inn ved å finne det siste helt sikre holdepunktet du var på, og hvilke steder du teoretiskkan ha løpt derifra. Begynnere som løper løyper med forholdsvis korte strekk opplever ofte å ha kommetfor langt, mens mer erfarne løpere ofte har kommet for kort og kan fortsette litt til på kurs. Uavhengig averfaring må man være sikker på at man har funnet det sikre holdepunktet, før man fortsetter mot post.Nå gjelder det å holde seg rolig, være systematisk og ikke forsøke å ta igjen den tiden man har tapt. Vikan forebygge bomming ved å bli bevisst på hvilke situasjoner hvor bomming lett inntreffer. Vi kan ogsålære av de bommene vi gjør gjennom å analysere årsaken til at vi bommer. Kanskje finner vi et mønster ihvorfor vi gjør feil, og dermed kan vi finne ut hva vi bør trene på for å unngå at dette skjer.Tips for å unngå bomming• Vær bevisst på egen orienteringsteknisk ferdighet.• Ha en plan med hvert strekk (fra post til post)• Plukk ut tydelige sjekkpunkter på kartet du vil passere underveis på strekket.• Sjekk alltid kompassretningen nøye inn- og ut av post.• Registrer hvilke detaljer du passerer i terrenget (det kan bli nyttig hvis man mister kartkontakten).• Ta minst mulig sjanser• Stol på deg selv, og la deg ikke stresse (f.eks. av andre løpere)!Orienteringsferdigheter• Kartlesing – handler om et samspill mellom kartleser, kart og terreng. Prospektiv kartlesing -kartleseren danner seg, med utgangspunkt i kartet, en forventning om hvordan terrenget ser ut.Retrospektiv kartlesing – kartleseren danner seg en oppfatning av terrenget ved å se seg rundt for åfinne det samme terrenget igjen på kartet.• Kurveforståelse – evne til å bruke opplysningene om høydeforholdene. Nøkkelen til å bli en god orienterer,er å bli en dyktig høydekurvetolker. Viktig når kartleseren skal ta avgjørelser om et veivalg påbakgrunn av vurdering av stigning i terrenget.• Karthusk – evne til å huske deler av kartet, hva du skal passere/ har passert, rekonstruere.• Retningsløping – evne til å holde en planlagt kurs, grov kompassorientering kontra fin kompassorientering,kompassteknikk, kontroll.• Strekkplanlegging – evne til å planlegge strekk i forkant, vurdere terrengtypen, holdepunkter.• Veivalg – evne til å ta de beste veivalgene etter egne fysiske og tekniske forutsetninger; rett på ellerrundt? 3T prinsippet(terreng, teknikk, tempo).• Post-teknikk – evne til å lese postbeskrivelser og vite hva som kommer, være i forkant og vite hvor enskal ut av posten, forenkling, siste sikre.• Feilrettingsprosesser – hvordan ta seg inn ved bom?NivåstigenNivåstigen o-teknikk beskriver en god plan for systematisk opplæring av o-teknikk. Beskrivelser av deenkelte trinnene i trappa finnes i boka ”Orienteringsteknisk trening” og forslag til øvelser innen hverttrinn finnes på www.orientering.no.Norges Orienteringsforbund - kurs og veilederhefte Trener 125