NOF Trener 1 kurs og veilederhefte.pdf - Norges orienteringsforbund

i økten uten å skygge dem. Det kan gjøres for eksempel ved å ha stjerneorientering der løperne kommertilbake til et sentralpunkt mellom hver post. Små sløyfer med fra to til fire poster gjør også at løperne erinnom sentralpunktet med jevne mellomrom slik at du kan snakke med utøveren mens inntrykkene erferske.Stjerne- og sløyfeorganisering gjør også at løperne kan spres mer og det o-tekniske utbyttet blir større.Det er også mulig å sitte i nærheten av poster ute i skogen og observere løperne i inn- og utløping tilposten.Bruk av teknologiBruk av elektronisk tidtaking (EKT) og strekktider kan være til hjelp når vi skal gå gjennom en o-teknisktrening eller konkurranse. Bruk for eksempel strekktidene til å se om løperen, sammenliknet med andre,har løpt bra eller taper tid, om det er på lette strekk eller vanskelige strekk.Mer avansert blir det om vi tar i bruk GPS-klokker og hodekameraer. Dette kan gi oss interessant informasjonom blant annet hvilke veivalg som er raskest og hvor i løypa utøveren taper tid. Det kan værevanskelig for barn eller nybegynnere og fortelle nøyaktig hvor de har løpt på kartet. Da vil GPS kunne visenøyaktig hvor løperen har vært. Man kan også få fram løpshastigheten som kan være interessant å se iforhold om farten er høy når løperen begynner å tape tid.Men uansett er det viktig å ha en samtale med løperen etter trening og konkurranser for å få fram hvilketanker han eller hun har hatt underveis i løpet.Å lære av sine feil(Orientera för at lära sig träna, s 139)Hva skiller en dyktig o-løper fra en mindre dyktig? Det kan blant annet være at den dyktige løperen harvært flinkere til å lære av feilene sine. Han eller hun vurderer gjennomføringen av en konkurranse ogfinner detaljer å forbedre. Neste gang situasjonen oppstår, er beredskapen høyere, og sjansen for ågjenta feilen er redusert. Det forutsetter også at løperen har god selvinnsikt og kjenner sine sterke ogsvake sider. Det gjelder å være oppriktig mot seg selv og ta tak i det som kan gjøres bedre.Å analysere orienteringsløp krever en viss rutine og erfaring. Derfor kan det være vanskelig for en ungutøver å analysere hva som har gått bra og hva som kan forbedres på egenhånd. En skikkelig samtalemed treneren etter et løp vil være en god start. La løperen tegne inn veivalget og fortelle hva han tenkteog hva som skjedde underveis. Det er viktig å få fram hvilke vurderinger som ble gjort, hvilke detaljerhan brukte å orientere etter og hvordan han resonnerte dersom han var usikker og bommet. Hos ferskeløpere kan det være nok å fokusere på disse punktene. Etter hvert vil det være nyttig å bruke strekktidertil hjelp slik at man kan sammenlikne tider med andre. Hvor har løperen tapt tid? Har det sammenhengmed lett og vanskelig orientering? Er det bomming som gjør at han taper tid, eller er løpskapasiteten fordårlig? Tar utøveren de beste veivalgene? Videre bør treneren og løperen i samarbeid prøve å finne ut omdet er visse typer feil som går igjen og som kan ha fokus i det videre treningsarbeidet.Norges Orienteringsforbund - kurs og veilederhefte Trener 115