NOF Trener 1 kurs og veilederhefte.pdf - Norges orienteringsforbund

Terrengforståelse (nivå 0) innebærer å gi barn erfaringer med ulike terreng (lekeplassen, skolegården,skogen) slik at de etter hvert skaffer seg oppfatning av og kjennskap til ulike detaljer i terrenget. Å forståvirkelighetens referansesystem er som nevnt svært sentralt i kartlesingsprosessen. Videre er det kartetsom er gjenstand for oppmerksomhet og det søkes altså en progresjon fra det konkrete og logiske til detabstrakte, symbolske kartet. Starten på denne prosessen er direkte representasjon, for eksempel brukav detaljfoto (nivå A). Vi antar at barn opplever dette som det enkleste kartet. Nivå B er perspektiv representasjon,hvor man ser terrenget ovenfra, men i en vinkel som gjør det mulig å gjenkjenne detaljer utenvidere tolkning. Kartet vil for eksempel vise litt av veggene i en bygning, og ikke bare formen på taket.Tidligere forskning antyder at det er enklere for barn å se et område i perspektiv, enn å forestille seghvordan det vil se ut ovenfra. Slike skråkart kan både være tegning eller foto. Nivå C er 2-dimensjonalrepresentasjon. Denne typen kart er sett ovenfra, og detaljene gjengis med symboler. Det viktigste pådette nivået er at symbolenes form og farge ligner mest mulig på virkeligheten. Gress er grønt, og enbenk vil se ut som en benk sett ovenfra. Gjennom denne tilnærmingen vil barna gradvis opparbeide segforutsetninger for å kunne forstå det symbolske kartet (nivå D).Orienteringsidretten for alleAlle har et forhold til fysisk aktivitet og et behov for å bruke og mestre egen kropp.Orientering kan tilpasses for alle, uansett funksjonsnivå. Det er en aktivitet som gir muligheter for åkombinere opplevelser med aktivitet og nyttig læring. Ulike funksjonshemninger kan i følge NIF delesinn i fire kategorier: bevegelseshemning, synshemning, hørselshemning og utviklingshemning. I tilleggfinnes skjulte funksjonshemninger. Ved tilrettelegging i forhold til funksjonshemning er det viktig å tilpasseaktiviteten ut i fra dens egenart og til å passe hvert enkelt individ. Den viktigste ferdigheten til entrener for å tilrettelegge orienteringsaktiviteten er å ha kunnskap om orientering. I tillegg må kunnskapom den spesifikke funksjonshemningen skaffes. Det kan innhentes fra utøveren selv, foreldre, støtteapparateller andre med erfaring. Aktiviteters grunnleggende ide og særpreg kan beholdes selv om utstyr,organisering, instruksjonsmåter m.m. endres. Innenfor orientering er det også mulig å praktisere omvendtintegrering, hvor funksjonsfriske deltar i aktiviteter tilpasset funksjonshemmede (for eksempelpresisjonsorientering).28 Norges Orienteringsforbund - kurs og veilederhefte Trener 1