Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

1. Forskjeller i valgdeltagelse: statistisk analyse11tilskrives kommunene? Hvilke trekk ved kommunene er det i så fall som bidrartil å øke (eller redusere) sannsynlighet for å delta? Vi avslutter med å se påkommuner som viser et avvikende mønster i den statistiske analysen (enten vedsærlig høy eller særlig lav deltagelse). Hva kan forklare slike avvik? Hensiktenmed den sistnevnte analysen er å komme på sporet av forklaringer på variasjoni deltagelse som kanskje ikke kan måles kvantitativt eller som ikke fanges opp iden statistiske analysen.Forklaringer på valgdeltagelseHvorfor folk bruker stemmeretten er et sentralt og vedvarende tema innenforstatsvitenskapen. Rasjonelle modeller tar utgangspunkt i den enkelte velger ogdens avveininger mellom gevinster og kostnader knyttet til det å stemme (Downs1957; Ledyard 1984; Palfrey og Rosenthal 1983; Aldrich 1993). En rasjonellvelger vil møte opp i valglokalet så lenge gevinstene ved stemmegivning erstørre enn kostnadene. Kostnader er det alltid forbundet med å delta – i form avtransport til og fra stemmelokalet, og ikke minst kostander knyttet til å holde seginformert om hva de enkelte partiene står for. Gevinsten ved å stemme vil væreavhengig av hvorvidt den enkeltes stemme påvirker valgutfallet, og viktighetenav dette utfallet. Sannsynligheten for at en enkelt stemme skal påvirke mandatfordelingener imidlertid mikroskopisk, noe som i følge Funk (2010) har oppståttved bare sju anledninger av 40 000 gjennomførte amerikanske valg. Med andreord: gevinsten ved å stemme vil som regel være mindre enn kostnaden. Implikasjonener dermed at det beste er å holde seg hjemme på valgdagen. Likevelbruker flertallet av velgerne stemmeretten i norske valg, og dette misforholdetmellom teori og virkelighet går i litteraturen under navnet hjemmesitterens paradoks(eller stemmeparadokset).Stemmegivning kan imidlertid ha en verdi utover det rent instrumentelle.Stemmegivning har blant annet et ekspressivt element ved at velgeren gis anledningtil å uttrykke partitilhørighet og utføre sin borgerplikt (Riker og Ordeshook1968; Blais mfl., 2000; Morton og Tyran, 2012). Ettersom ikke bare gevinsten,men også kostandene, ved stemmegivning alltid er lave (se Aldrich 1993), vil enstreng fortolkning av rasjonalitetsbegrepet bare gi et begrenset bidrag til forståelsenav variasjonen i valgdeltagelse. En forklaring som vinner terreng i litteraturener at velgerne også stemmer som svar på et indre ønske eller ytre sosialtpress om å gjøre sin borgerplikt. Indre motivasjonen kan komme fra en etiskvurdering om at en selv må yte slik som en forventer at andre gjør det (Feddersen2004). Det ytre sosiale presset kan for eksempel komme fra ledere med sammepolitiske preferanser som en selv, slik som for eksempel fagforeningsledere,