Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

More documents

Recommendations

Info

1. Forskjeller i valgdeltagelse: statistisk analyse39innvandrerne (SSB 2003; Bjørklund mfl. 2008). Det er ikke spesielt overraskendeut fra et rent integrasjonsperspektiv at deltagelsen er lavere for disse gruppenesammenliknet med velgere som har norsk bakgrunn. Spørsmålet er hvor storeforskjellene i deltagelse er.Figur 15. Valgdeltakelse etter brutto personlig årsinntekt (N = 9 646, Prosent).Figur 15 viser valgdeltagelse etter landbakgrunn. Som det fremgår av figurener det snakk om betydelige forskjeller. Spesielt gjelder det mellom velgeremed norsk landbakgrunn og velgere med ikke-vestlige landbakgrunn. Mens 330 - 99 000 kr46.65prosent med norsk landbakgrunn tilhørte hjemmesittergruppen i 2011 var tilsvarendetall for velgere med ikke-vestlige landbakgrunn hele 62 prosent. Det100 000 - 199 99951.81gir en forskjell i valgdeltagelse på 29 prosentpoeng. Deltagelsen blant velgeremed vestlig landbakgrunn er 54 prosent. Det er verd å legge merke til at forskjellenenår det gjelder landbakgrunn ikke er særlig større enn forskjellene mellom200 000 - 299 99962.13velgerne300 000med- 399 999lav versus høy utdannelse (og lav68.64versus høy inntekt).Analyse foretatt av Statistisk Sentralbyrå (SSB 2009) viser at ved stortingsvalg400 øker 000 - 499 deltagelsen 999 blant innvandrere med alderen. 72.85 Det ser ikke ut til å væretilfellet ved lokalvalg, der forskjellene faktisk blir større med økende alder. Detsiste 500 gjelder 000 og over spesielt forholdene mellom de vestlige- 76.34 og norsk landbakgrunn,men det ser også ut til å være tilfellet for forholdet mellom ikke-vestlige ognorske (basert på 0 et 10 interaksjonsledd 20 30 40 50 mellom 60 landbakgrunn 70 80 90 100og alder).Figur 15. Valgdeltagelse etter landbakgrunn (N = 9 883, prosent).Figur 16. Valgdeltakelse etter landbakgrunn (N = 9 883, prosent).0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 10067.3454.2337.56Norsk bakgrunn Vestlig Ikke-vestligSå langt har vi sett på utvalgte bivariate sammenhenger mellom enkelte sosiale
40 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011bakgrunnsvariabler og valgdeltagelse. Avslutningsvis gjør vi en multivariat analyseder vi tar hensyn til de ulike forklaringsvariablene i en og samme analyse.I den binære logistiske regresjonen gis velgere som deltok i valget verdien 1,mens hjemmesitterne er gitt verdien 0. Tolkningen av resultatene i en logistiskregresjonsanalyse er ikke like intuitive som i standardvarianten av multivariatregresjon (Ringdal 2001). Regresjonskoeffisientene i logistisk regresjon fortelleri realiteten ikke mer enn at effektene er positive eller negative. Oddsratioene kanderimot tolkes utover effektens retning. Et oddsratio rundt 1 betyr ingen effekt,verdier under 1 innebærer at vi har å gjøre med en negativ effekt mens et oddsratioover 1 skal tolkes som positive effekter. I tabell 1 rapporter vi oddsratio (medtilhørende p-verdier). En tredje mulighet er tolkning i sannsynlighets skalaen, ogvi benytter dette når vi kommenterer de enkelte resultatene. Det skal sies at dethøye antallet enheter gjør at det naturlig at vi i tolkningen av resultatene leggermer vekt på praktisk enn statistisk signifikans (Wooldrige 2009:136). Dette innebærerat det er spesielt viktig å fokusere på hvor store forskjellene i oddsratio er.Store utvalg resulterer vanligvis i statistisk signifikante resultater som vist i debivariate figurene der samtlige fremstår som signifikante.Tabell 1 oppsummerer resultatet. Når vi nå kontrollerer for alle forklaringsvariablenesamtidig fremstår effektene fremdeles som signifikante og retningenpå effektene er de samme som i de bivariate figurene presentert tidligere i dettekapitlet. Dette er ikke spesielt overraskende gitt størrelsen på utvalget.Kjønnsforskjellene finner vi igjen i den multivariate analysen. Siden menn erkodet 1 betyr et oddsratio lavere enn 1 at menn har en lavere sannsynlighet for åstemme sammenliknet med kvinner. Vi ser også at effekten av kjønn er betingetav alder, noe som betyr at kjønnsforskjellene snur blant de eldste velgerne.Yngre kvinner stemmer hyppigere enn yngre menn, mens eldre kvinner stemmersjeldnere enn eldre menn. Videre har gifte en høyere valgdeltagelse enn ugifte.Sannsynligheten er i overkant av 12 prosent større for at gifte velgere stemmersammenliknet med velgere som ikke er gift. Stigende inntekt og alder øker ogsåsannsynligheten for å stemme. Når det gjelder alder finner vi igjen den kurvlineæreeffekten der sannsynligheten for å delta reduseres for de aller eldste.Resultatet rokker heller ikke med de utdanningsforskjellene vi observerte iden bivariate analysen. Sannsynligheten for å bruke stemmeretten er 20 prosenthøyere blant velgere med høy utdannelse enn blant velgere med lav utdannelse(76,5 prosent versus 56,5 prosent) kontrollert for de andre variablene i analysen.Når vi tar hensyn til de andre sosiale kjennetegnet i modellen er det interessant atutdanningsforskjellene faktisk er større enn det vi finner for minoritetsvelgerne.Sannsynligheten for at en velger med ikke-vestlig landbakgrunn deltar er 17,5
Page 1 and 2: Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
Page 4 and 5: InnholdSammendrag..................
Page 6 and 7: SammendragDenne rapporten handler o
Page 8 and 9: Sammendrag7Studien peker på forkla
Page 10 and 11: 1Forskjeller i valgdeltagelse: stat
Page 12 and 13: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 14: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 17 and 18: 16 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 39: 38 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 45 and 46: 0 10 2044 over 5000 Valgdeltagelsen
Page 91 and 92:
90 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
100 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
show all

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?