12.07.2015 Views

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

50 <strong>Valgdeltagelsen</strong> ved kommunestyrevalget <strong>2011</strong>edruelighet i debatten om kommunenes betydning <strong>for</strong> valgdeltagelsen: valgdeltagelseer et fenomen som primært bør knyttes til velgerne, ikke til kommunene.Når det er sagt, viser den signifikante intraklassekorrelasjonen at kommunenelikevel spiller en rolle <strong>for</strong> hvorvidt velgerne utøver stemmeretten eller ikke.Lokalvalgene representerer med andre ord noe mer enn en ren avspeiling avrikspolitikken. Valgdeltagelse er, om enn ikke i overveldende grad, også betingetav lokale <strong>for</strong>hold.Det neste skrittet i analysen består i å avklare om den variasjonen vi faktiskobserverer på kommunenivået, kan skyldes at vi ikke har tatt hensyn til velgernessosiale bakgrunn. Den andre kolonnen i Tabell 3, der vi kontrollerer kun <strong>for</strong>velgernes sosiale bakgrunn, viser at både kommunevariansen og ICC <strong>for</strong>blirsignifikant når individ<strong>for</strong>klaringene tas med i modellen. Det at kommunevariasjonen(og dermed ICC) øker noe er ikke uvanlig når individvariabler tas med. Viser at nå kan i overkant av 4,6 prosent av variasjonen i valgdeltagelse tilskriveskommunene. 12Tabell 4 inkluderer både individ- og kommune<strong>for</strong>klaringene. Hvis vi igjenstarter med individ<strong>for</strong>klaringene så ser vi at det å introdusere kommunevariablenei modellen ikke rokker med resultatene i kapittel 3. Det betyr at vi går over tilkommunenivået, og konsentrerer oss om skille mellom henholdsvis de politiske,sosiale/demografiske, og institusjonelle <strong>for</strong>klaringene på dette nivået.Det er slående i hvor liten grad de politiske egenskapene ved kommunene –slik vi har målt dem – innvirker på valgdeltagelsen. Selv om effektene stort setter i <strong>for</strong>ventet retning har ingen av dem signifikant effekt på hvorvidt velgerneutøver stemmeretten eller ikke. Både antallet partier og hvor tett konkurransenmellom dem er reduserer sannsynligheten <strong>for</strong> å delta, men har ingen signifikanteffekt på deltagelsen. Både andelen rettede stemmesedler i <strong>2011</strong> og oppslutningenom lokale lister øker sannsynlighetene <strong>for</strong> å delta, men heller ikke herkan er effektene signifikante. Når det gjelder listeretting har vi også undersøkthvorvidt endringer i rettefrekvensen fra 2007 til <strong>2011</strong> har betydning, men detviser seg heller ikke å være tilfellet (ikke vist her). Tilsvarende har vi inkluderten dummyvariabel <strong>for</strong> hvorvidt kommunen har lokale lister eller ikke uten at detgir signifikante resultater. Listretting i <strong>2011</strong> er den av de politiske <strong>for</strong>klaringersom kommer nærmest det å ha signifikant effekt på deltagelsen (signifikant på12. I logistisk flernivåanalyse blir variansen på individnivå betraktet som konstant (fixed) og ikke inkludert iresultatet. Der<strong>for</strong> kan vi ikke beregne den <strong>for</strong>klarte variansen på individnivå ved å kalkulere endringer iindividvariansen relativt til den tomme modellen. I tillegg er det ikke uvanlig at det å introdusereindividvariabler øker heller en reduserer gruppevariansen <strong>for</strong>di variansen i residualene på individnivåreduseres (Söderlund mfl. <strong>2011</strong>: note 13 s. 696).

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!