Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

64 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011erfarne valgfunksjonærer. Dette bidro til at gjennomstrømningen gikk for sakteog det dannet seg lange køer på opptil en halvtime for å avgi stemme. En del gaopp – og gikk hjem uten å ha stemt. Hvor mange dette var snakk om vites ikke.Før valget rapporteres det om tilløp til protester mot sammenslåingen avvalgkretser. «I slike små bygdesamfunn er lokal tilhørighet utrulig sterk», somdet blir sagt. Som vi skal se senere, gjelder ikke dette bare valgkretser – mener ihøyeste grad også skolekretser.Til stortingsvalget 2013 har kommunestyret på bakgrunn av de erfaringeneman gjorde seg ved 2011-valget valgt å gjenopprette 2 valgkretser, den somlå lengst unna og den største. Dette for å forhindre både misnøye med for fåvalgkretser, men først og fremst for å sikre at valgene blir skikkelig gjennomført.Konfliktsakene: Lokaliseringsdebatt og eiendomsskattDet ble maktskifte i Gausdal etter 2011-valget. Etter flere perioder med Senterpartietved roret, ble det som dagsavisen Gudbrandsdølen Dagningen (GD,12.09.12) beskriver et «…brakvalg for Arbeiderpartiet». 22 Arbeiderpartiet fikk39,4 prosent av stemmene, hvilket var en framgang på over 11 prosent fra 2007-valget. Foruten Arbeiderpartiet stilte følgende partier liste: Senterpartiet, Bygdelista,Venstre samt Felleslista med Frp og Høyre.I Gausdal har Arbeiderpartiet alltid vært det største partiet. AP hadde ogsåstort sett ordføreren i hele etterkrigstida, fram til begynnelsen av 1990-tallet. Fra1994 har SP sittet med makta. Da Arbeiderpartiet gjenerobret ordførerklubben,var det altså 20 år siden sist. I perioden 2007–2011 var imidlertid Arbeiderpartieti koalisjoner med Senterpartiet.Lokalpolitikken i Gausdal har det siste tiåret vært preget av store internestridig heter knyttet til to saker: Sentraliseringsdebatten rundt grunnskolestrukturenog innføring av eiendomsskatt. «Sentraliseringsdebatten har forårsaket myebruduljer i lokalpolitikken i Gausdal. Saken har ridd kommunen gjennom hele2000-tallet», som en informant utenfor lokalpolitikken sier det. Også lokalpolitikerekarakteriserer debatten som «opprivende», som i særlig grad har rammetSP. I bunn og grunn handler debatten om å endre skolestrukturen fra 1960 talletog bygge færre og større skoler. Begrunnelsen er en reduksjon i elevtall i flerekretsene, samt at bygningsmassene er slitte og ikke tilfredsstiller dagens kravrundt universell utforming. I dag er det 4 barneskoler igjen. Det drøftes fortsattom ytterligere to skal legges ned.Bygdelista ble etablert i 1995 med utbrytere fra flere partier, først og fremst22. Sitat hentet fra følgende side: http://www.gd.no/Lokalvalget/article5733687.ece