Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...
Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...
Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
48 <strong>Valgdeltagelsen</strong> ved kommunestyrevalget <strong>2011</strong>Individ- og kommunedata: En flernivåanalyseGjennomgangen av <strong>for</strong>skningslitteraturen om valgdeltagelsen i rapportens innledendekapittel tilsier at det er gode teoretiske grunner <strong>for</strong> at det er behov <strong>for</strong>en flernivåmodell i analysen av individuell valgdeltagelse. Den enkelte velgersbeslutning om å delta eller ikke antas å påvirkes både av hvem velgeren, men ogav den konteksten velgeren utøver stemmeretten i.Spørsmålet vi stiller er om velgere i samme kommune skiller seg fra velgere iandre kommuner. Vi er med andre ord interessert i den statistiske betydningen avå utøve stemmeretten i en bestemt kommune. Flernivåanalyse er utviklet <strong>for</strong> å tahensyn til nettopp dette. Hadde vi benyttet vanlig logistisk regresjon og inkludertkommune<strong>for</strong>klaringer uten å spesifisere kommunenivået ville signifikanstestingav de enkelte <strong>for</strong>klaringsvariablene blitt basert på antallet velgere i datasettet.Siden vi har langt færre kommuner enn velgere i dataene våre ville standardfeileneble underestimert, og signifikansnivåene <strong>for</strong> kommune<strong>for</strong>klaringene villedermed blitt <strong>for</strong> lave. Standardvarianten av logistisk regresjon tar med andreord ikke hensyn til at velgere fra samme kommune kan være korrelerte. En slikstatistisk avhengighet er flernivåanalysen utviklet <strong>for</strong> å håndtere ved å dekomponerevariasjonen mellom og innen kommuner.Uten å gå nærmere inn i detaljene med hensyn til ulike varianter av flernivåanalyse(se blant annet Hox 2002; Snijders og Bosker 2004), bygger vi opp denlogistiske flernivåanalysen i flere steg. Vi begynner med å sjekke <strong>for</strong>utsetningen<strong>for</strong> hele flernivåanalysen, nemlig at vi har å gjøre med markert interkommunalvariasjon i valgdeltagelse. Vi estimerer der<strong>for</strong> såkalte tomme modeller (utenkontroll <strong>for</strong> <strong>for</strong>klaringsvariabler) som sier noe om hvor stor andel av variasjoneni valgdeltagelse mellom kommunene utgjør av den totale variasjonen. Målet viopererer med her kan betegnes som intraklassekorrelasjonen (ICC) som liggermellom 0 og 1. Denne korrelasjonskoeffisienten gir oss in<strong>for</strong>masjon om hvorstor andel av variasjonen i valgdeltagelse som statistisk «<strong>for</strong>klares» av velgerneskommunetilknytning, samtidig som vi får in<strong>for</strong>masjon om hvor stor andel somkan knyttes til velgernivået. I en tom modell uttrykker ICC hvor mye kommunenivåetmaksimalt bidrar med når det gjelder variasjonen i sannsynligheten<strong>for</strong> å bruke stemmeretten. Vi undersøker også hvorvidt den mellomkommunalevariasjonen er signifikant eller ikke i <strong>for</strong>m av en LR-test (Likelihood-Rationtest).Det neste skrittet i analysen å inkludere individ<strong>for</strong>klaringene i analysen førvi til slutt tar med kommune<strong>for</strong>klaringer. Den avhengige variabelen i analysener som i analysen av manntallsdataene kodet 1 <strong>for</strong> velgere som deltok i valget,mens hjemmesitterne har verdien 0.