Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

More documents

Recommendations

Info

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner61valgdeltagelsen ble på over 83 prosent (Finnmarken 12.09.12). 18 Dette fortellernoe om den betydning enkeltpersoner kan ha å si for valgmobilisering.Det synes ikke som om personvalg er like viktig i Lebesby. Kommunen haddeen svært populær ordfører som ga seg 1. januar 2010. Da rykket varaordførerenopp, og ble valgt ved 2011-valget. Den forrige ordføreren ble kåret til den mestpopulære i regionen i en måling Opinionen gjennomførte for Finnmarken. At hanikke stilte ved 2011-valget kan ha vært en medvirkende årsak til den manglendemobiliseringen. Sittende ordfører hadde ikke opparbeidet seg samme posisjon,og det rapporteres om at hun måtte overtales til å stille. Som en informant sa det:«Det er ikke akkurat er kø for å bli ordfører, da det politiske handlingsrommeter lite, og man stort sett blir satt til å forvalte nedskjæringer». Ifølge en anneninformant var det nok en trøst for innbyggerne at den tidligere ordføreren harkommet tilbake og blitt rådmann i kommunen. Samtidig skal vi være klar overat oppslutningen om Arbeiderpartiet var like stor med ny ordførerkandidat somved den gamle – 4 år tidligere – selv om den samla valgdeltagelsen gikk ned med2 prosentpoeng.Fravær av konfliktArbeiderparti-dominansen har bidratt til en lokalpolitikk uten konflikter. Dettekan ha bidratt til en demobilisering ved valg. At både NRK Troms og Finnmarkenfå dager før valget presenterte Lebesby som kommunen hvor «….alt(blir) enstemmig vedtatt», var nok heller ikke drahjelp for å øke deltagelsen. Detrapporteres om et svært harmonisk kommunestyre, hvor vedtakene stort sett erenstemmige. Ifølge rådmannen har det ikke alltid vært slik. I overgangen mellom1980- og 1990-tallet var kommunen preget av økonomiske krisetider med sværthøy gjeldsbyrde. Kommunen ble satt under administrasjon av fylkesmannen,og kommunestyret var preget av langtekkelige møter med mye krangel og liteutvikling. Det ble etter hvert tatt et grep for å snu utviklingen. «Kommunenhadde nok av utfordringer om vi ikke skulle sitte internt å krangle», som det blirsagt. Et tverrpolitisk samarbeid ble utviklet, hvor fokus ble rettet mot å byggekommunen på en felles plattform. I lys av dette utviklet det seg en konsensuskultur.«Det er jo både plusser og minuser med dette», ifølge rådmannen. Det erikke tvil om at det var nødvendig å ta et tverrpolitisk grep om situasjonen, mensamtidig framstår partiene som like. Arbeiderpartiet har jo alltid vært førende,men ble særlig opptatt av å innlemme andre partiers synspunkter i sitt eget partiprogram.Dermed var det ikke så lett for Høyre å markere sitt syn og skape18. Sitatet er hentet fra følgende side: http://www.finnmarken.no/valg2011/article5733683.ece
62 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011avstand til Arbeiderpartiet. Uklare partiskiller kan ha virket demobiliserende påvelgerne.Det har også skjedd endringer i forhold til medlemsmobiliseringen.Rådmannen forteller om svært godt besøkte medlemsmøter i Arbeiderpartietfor 20 år siden med 100 deltagere, og der drøftelser og motsetninger pregetdagsorden. Møtene var godt besøkt i lang tid, men i dag, når det ikke er lokalekampsaker, er engasjementet internt i partiet svekket. Situasjonen i dag er greikommuneøkonomi og et folkevalgt organ uten store uenigheter og konflikter.Dette gjenspeiler seg også borgernes lokalpolitiske engasjement. Et eksempelpå dette er Statkrafts etablering av vindmøllepark i kommunen. Det var ingenmotforestillinger i kommunestyret, så man arrangerte et folkemøte hvor mer enn100 innbyggere deltok. Men heller ikke her kom det opp noen motforestillinger.Kommunen hyret dermed inn meningsmålingsinstituttet Opinionen som skullelodde stemningen hos befolkningen. Tre prosent oppga å være negative til utviklingav vindmøllepark.ForeningslivetSvak oppslutning om valg er ikke ensbetydende med at innbyggerne er passive påandre områder. Det lokale foreningslivet og engasjementet rundt dette beskrivessom overveldende. For noen år tilbake ble det foretatt en telling av antall medlemskapi frivillige organisasjoner. Til tross for litt i underkant av 1400 innbyggerevar det om lag 3000 individuelle medlemskap. Det finnes idrettsaktiviteterinnenfor ulike grener som fotball, innebandy, håndball, svømmeklubb. I tilleggfinnes foreiningsliv som kystlag, kor, korps, musikklag, scenekunst, seniordans,fotoklubb, husmorlag med mer. «Foreningslivet er en bærende kraft i dette lokalsamfunnet»,som rådmannen sier det. Alt det som skjer på fritiden bidrar til ågjøre folk fornøyde med tilværelsen og hverdagslivet i kommunen. Innbyggernestiller opp og deltar når det blir arrangert større tilstelninger, et aktivitetsnivåsom ifølge ordføreren har overasket også den nyansatte og nyinnflyttede kulturkonsulentenei kommunen.Gausdal kommune: Konflikter, partisplittelse – og ethandlingslammet kommunestyreDeltagelsen ved 2011-valget i Gausdal var på 58 prosent. Dette er et negativtavvik i forhold til predikert deltagelse på 8 prosentpoeng. Det er imidlertid ikkeslik at deltagelsen alltid har vært lav i Gausdal. Ved 1995-valget brukte 68 prosentav velgerne stemmeretten sin. Siden den gang har det vært en nedadgåendetrend. Det spesielle med 2011-valget var at deltagelsen gikk ned fra 2007-valget.
Page 1 and 2:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
Page 4 and 5:
InnholdSammendrag..................
Page 6 and 7:
SammendragDenne rapporten handler o
Page 8 and 9:
Sammendrag7Studien peker på forkla
Page 10 and 11:
1Forskjeller i valgdeltagelse: stat
Page 12 and 13: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 14: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 17 and 18: 16 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 45 and 46: 0 10 2044 over 5000 Valgdeltagelsen
Page 61: 60 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 101 and 102: 100 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 113 and 114:
112 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 115 and 116:
114 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 117:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
show all

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?