Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

More documents

Recommendations

Info

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner83forbedre samfunnets effektivitet ved å lette samordnet handling» (Putnam et al.1993, 169). Blant annet er det vist at medlemskap i frivillige organisasjoner øktesjansen for å delta i det amerikanske presidentvalget i 1996 (Carlson 1999). Inorsk sammenheng har man vært varsom med å konvertere sosial kapital til politiskkapital. Man kan for eksempel ikke slutte at lav valgdeltagelse kommer somen følge av lav sosial kapital. Hansen m.fl (2002) har imidlertid vist at kommunermed høy sosial kapital hadde høyere valgdeltagelse enn andre kommuner i 1999.Samtlige casekommuner beskrives som kommuner med et rikt foreningsliv.Særlig gjelder dette de minste kommunene. I Lebesby beskrives foreningslivetsom «bærebjelken i lokalsamfunnet», og i Vegårshei er idrett og menighetsarbeidetav en slik karakter at ordføreren mener det trekker til seg nye innbyggere.I Lebesby er valgdeltagelsen lav – i Vegårshei høy. Høy er den også i Fedje,hvor også det sivile engasjementet framstilles som eksepsjonelt. Eksempeletfra Lebesby viser at det ikke er gitt at samfunnsengasjementet er lavt selv omvalgdeltagelsen er det.En annen faktor som kan spille inn er graden av sosial kontroll – og dermedfølelsen av å gjøre sin Borgerplikt. Dette er en faktor som kan bidrar til øktdeltagelse (Funk, 2010). Både Lebesby, Vegårshei og Fedje er små kommuner.Lebesby skiller seg fra de andre ved stor geografisk spredning. Men bådeVegårshei og Fedje er tette samfunn som synes å være preget av nettverk og tillit– viktige komponenter for sosial kapital. Dette er et gode. Samtidig kan sosialkontroll framstå som sterk i slike samfunn. Særlig i Fedje med ett valglokale,preges lokalsamfunnet av gjennomsiktighet og sterk sosial kontroll. Det kantenkes at også dette påvirker deltagelsesnivået.En annen faktor som kan tre inn er forskjeller i politisk foreningskultur. Bådei Fedje og Vegårshei stilte flere partier lister. I Lebesby var det kun Arbeiderpartietog Borgerlig Fellesliste. Det kan tenkes at de lokale partilagene ikke erså aktive i Lebesby, og at bildet er noe annerledes i Fedje og Vegårshei, ettersomdet synes å være flere aktive partilag. Man kan tenke seg at dersom det lokaleforeningslivet kun består av hobby- og fritidsorganisasjoner – og ingen politiske– kan dette føre til manglende mobilisering ved valg.(2) Egenskaper ved den lokalpolitiske kontekstEn viktig komponent for å forklare valgdeltagelse er den lokalpolitiske konteksten.Hvilke partier finnes, hvor stor konkurransen er mellom dem, om lokalpolitikkenpreges av konflikter og uvennskap eller harmoni og fellesskapsløsninger– og ikke minst hvem som har den mest populære ordførerkandidaten, er noen avfaktorene som framtrer som sentrale i vårt kvalitative materiale.
84 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011Partikonkurransen kan naturlig nok ha betydning for fremmøte. Tverrnasjonalvalgforskning har vis at kommuner med ett dominerende parti er deltagelsenlavere enn i kommuner der flere jevnstore partier konkurrerer om makten. Medandre ord: Flere antas å stemme når konkurransen er tett (Blais 2006: 119).Antallet partier i kommunene har betydning for valgdeltagelsen. Et høyt antallpartier trekker valgdeltagelsen opp (Blais 2006). Dette er tatt med som en faktori den predikerte valgdeltagelsen, og slik sett tatt høyde for.I Hammerfest er partikonkurransen liten. Arbeiderpartiet har rent flertall, selvom der er flere partier som stiller liste. Heller ikke i Lebesby har Arbeiderpartiethar konkurranse. Dette var særlig påfallende ved 2011-valget, da det kun varBorgerlig Fellesliste som var konkurrent. I begge kommunene har Arbeiderpartiethatt makten i stort sett hele etterkrigstiden. Det har med andre ord ikkevært knyttet særlig spenning til valgene i disse to hjemmesitterkommunene.Men også i Høyre-bastionen Oppegård har valgresultatet vært gitt forut forvalgene, og slik har det vært siden slutten av 1960-tallet. Dette til tross: Velgernemøter opp på valgdagen. En årsak kan være at opposisjonen synes å væresterkere enn i både Lebesby og Hammerfest, dersom man legger oppslutningtil grunn. Oppegård-eksempelet viser at man kan ha høy deltagelse selv om ettparti har dominert over tid. Dette viser at partikonkurranse ikke gir en utfyllendeforklaring på nivå på deltagelse.I kommuner hvor konkurransen er tett vil velgerne kunne oppleve at deresstemme vil ha betydning for valgutfallet, noe som kan øke oppmøtet (Sönderlundmfl 2001). Dette fører oss over på «jevnt løp-hypotesen» som sier at jomer uvisst valgresultatet er, jo høyere blir deltagelsen (Holmberg og Oscarsson2004:27). Dette er i aller høyeste grad gjeldende i den stemmevillige kommunenVegårshei, hvor 2011-valget beskrives som «spennende». Hvem som skullestyre kommunen ble ikke klart før fire dager etter valget, da etter forhandlingermellom Krf, Høyre og Senterpartiet. Spennende var det også vært i Gausdal,med mange jevnstore partier og et på forhånd uklart valgresultat. I likhet medVegårshei ble det her maktskifte. Det som skiller de to kommunene er at Gausdalvar deltagelsen lav, i Vegårshei høy. Som vi senere skal kommer tilbake til, synesinterne partikonflikter i Gausdal å nøytralisere den effekt partikonkurranse harsom mobiliserende effekt i denne kommunen.Lokale lister kan tilføre lokalpolitikken et konkurranse- eller mobiliseringselementog er derfor også tatt hensyn til i utregningen av den predikerte valgdeltagelseni kommunene. Vi ser imidlertid fra det kvalitative materialet at det ikkeer gitt at slike lister virker mobiliserende. Eksemplene fra Gausdal og Lebesbygir to ulike fortellinger om dette.
Page 1 and 2:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
Page 4 and 5:
InnholdSammendrag..................
Page 6 and 7:
SammendragDenne rapporten handler o
Page 8 and 9:
Sammendrag7Studien peker på forkla
Page 10 and 11:
1Forskjeller i valgdeltagelse: stat
Page 12 and 13:
1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 14:
1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 17 and 18:
16 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34: 32 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 45 and 46: 0 10 2044 over 5000 Valgdeltagelsen
Page 83: 82 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 101 and 102: 100 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 117: Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
show all

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?