12.07.2015 Views

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1. Forskjeller i valgdeltagelse: statistisk analyse53individ<strong>for</strong>klaringer). Jo lavere AIC jo bedre modell. Vi er at analysen i tabell4 med kommune<strong>for</strong>klaringer ikke reduserer AIC sammenliknet med resultatetfra tabell 3. Det innebærer at de egenskapene ved kommunene vi har testet <strong>for</strong>her ikke ser ut til å bidra spesielt godt til å <strong>for</strong>klare variasjonen i individuellvalgdeltagelsen. Når det er sagt ser vi at kommunevariansen er noe redusertnår vi sammenliknet modellen med individ<strong>for</strong>klaringer med modellen der bådeindivid- og kommune<strong>for</strong>klaringene er med (kommunevarians i modellen medindivid<strong>for</strong>klaringer er 0,158, men tilsvarende tall i tabell 4 er 0,137).Oppsummering av den statistiske analysenHensikten med analysene så langt har vært å <strong>for</strong>klare valgdeltagelsen i kommunene.Analysen har tatt utgangspunkt i to spørsmål: Hva angår variasjon påindividnivå, er spørsmålet hvor sosialt skjev valgdeltagelsen er. På kommunenivåer spørsmålet om hvor mye valgdeltagelsen varierer mellom kommuner, ogom det enten er politiske eller mer allmenne kjennetegn ved kommunene som<strong>for</strong>klarer interkommunal variasjon i valgdeltagelse. Den empiriske analysen hargitt følgende svar på disse spørsmålene:• Vi finner at det er klare sosiale <strong>for</strong>skjeller i valgdeltagelsen. Som tidligereundersøkelser har dokumentert er det markerte <strong>for</strong>skjeller mellom aldersgruppene.Yngre velgere stemmer sjeldnere enn middelaldrende velgerne,men denne <strong>for</strong>skjellen ser ut til å ha blitt utliknet noe i <strong>2011</strong>. Videre er detkjønns<strong>for</strong>skjeller (om enn små) i deltagelsen, men disse er betinget av velgernesalder. Kvinner stemmer hyppigere enn menn i de yngre aldersgruppene, mensmennene deltar mer enn kvinner blant de eldre velgerne. Vi finner også igjen detydelige <strong>for</strong>skjellene det er med hensyn til velgernes landbakgrunn som ogsåtidligere undersøkelser har dokumenter. Dette er <strong>for</strong>skjeller som ser ut til å værestabile over tid. Noe mer overraskende er det nok at <strong>for</strong>skjellene med hensyn tilbåde utdanning og inntekt er såpass store. Forskjellene i deltagelse mellom demed henholdsvis lave og høye score på disse to variablene kan sammenliknesmed <strong>for</strong>skjellen mellom velgere med ikke-vestlig og norsk landbakgrunn. Selvedeltagelsesnivået er imidlertid høyere blant velgere med lavt score på dissestatusvariablene sammenliknet med velgere med ikke-vestlig landbakgrunn.• En <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> at kommunene skal ha betydning <strong>for</strong> valgdeltagelsen erat denne faktisk varierer mellom kommuner. Vår analysen tilsier at det gjørden. Når det er sagt, har trekk ved velgerne betydelig større effekt på valgdeltagelsenenn det kommunene har. Rundt 4 prosent av variasjonen i denindividuelle valgdeltagelsen kan tilskrives kommunene. Dette maner til en viss

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!