Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner89alternativer og lokalpolitiske saker som skiller partiene fra hverandre og somskaper spenning i lokalpolitikken.I tillegg preges Lebesby en velgergruppe med relativt sett lav utdanning,inntekt og fraværet av videregående skole. Men selv om valgdeltagelsen er lav,har lokalsamfunnet et mangfoldig og svært aktivt foreningsliv som store deler avinnbyggerne tar del i. Svak lokalpolitisk interesse synes slik sett ikke å ha smittetover på sivilsamfunnet som sådan.Gausdal – sentraliseringsdebatt og vedvarende konflikter58 prosent av de 4860 stemmeberettigede brukte stemmeretten sin i Gausdal. 66prosent var den forventede (predikerte) deltagelsen. Valgdeltagelsen i Gausdalhar vært lav fra 1999-valget, men ved 1995-valget stemte hele 68 prosent. Noehar skjedd.Det mest nærliggende forklaringen er knyttet til at Gausdal siden slutten av1990-tallet har vært preget av store konflikter rundt sentralisering av grunnskolene.Slike konflikter skulle man tro ville øke deltagelsen. I Gausdal har denikke det. Valgdeltagelsen fikk en knekk og har holdt seg lav. Det er konfliktenskarakter blir løftet fram som den viktigste årsaken. En ukoselig kultur festet seg ilokalpolitikken, politiske saker stoppet opp, vedtak ble omprøvd gang på gang –og kommunestyret har i perioder vært handlingslammet. Når Senterpartiet – somhadde ordføreren – opplevde en splittelse hvor halvparten støttet Bygdelista (somble etablert for å bekjempe endring av skolestrukturen) – kan dette ha bidratt tilen trøtthet hos velgerne.Resultatet ved 2011-valget tyder på at velgerne ønsket forandring. Arbeiderpartietøkte sin oppslutning fra 2007- til 2011-valget med 11 prosentpoeng (fra 29til 39 prosent). Man skal helt tilbake til 1991 før Arbeiderpartiet hadde ordføreri kommunen, til tross for at det alltid har vært det største partiet. Selv om bare58 prosent stemte – så var det – i likhet med de tidligere valgene – klar tale fravelgerne. For det er nærmest blitt en tradisjon med store partisvingninger undervalg i Gausdal. Dette skulle man tenke seg bidro til en økt deltagelse. I stedethar det skjedd økende politisk polarisering, som ikke har virket mobiliserende.Næringsutvikling, ny videregående skole, flerbrukshall og et ytrende foreningslivblir løftet fram som positive faktorer i bygda. Til tross for en svakkommuneøkonomi, var valgkampen i 2011 preget av mer ro og mindre konflikterenn de foregående valgkamper. I motsetning ble valgkampen i 2007– beskrevetsom «tatt ut av enhver sammenheng». Det framstår da som litt underlig av valgdeltagelsengikk ned fra 2007- til 2011-valget. En nærliggende forklaring på detteer problemer med valgavviklingen ettersom flere valgkretser ble slått sammen.