Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

More documents

Recommendations

Info

1. Forskjeller i valgdeltagelse: statistisk analyse23Endelig kan ulike måter å gjøre den enklere for velgerne å delta i valget på påvirkevalgdeltagelsen. Selv om hovedansvaret for deltagelsen tillegges konfliktnivået ipolitikken og partienes evne til å mobilisere kan valggjennom føringen ha betydningfor deltagelsen. Hvor lett eller vanskelig det er å få avgitt sin stemme kanbidra til å påvirke fremmøte. Desto lettere det er å stemme desto flere forventeså ta i bruk muligheten (Blais 2006; Gronke mfl. 2008). En rekke virkemidler kanbenyttes for å gjøre stemmegivningen så enkel som mulig for velgerne. Antalletvalgdager og stemmelokaler kan økes, og det kan innføres søndagsstemmegivning,poststemmegivning, brevstemmegivning og internettvalg. Virkemidleneer med andre ord mange. Når det er sagt, legges det godt til rette at velgerneskal få anledning til å stemme i norske valg. Velgerne kan «tidligstemme» fra1. juli, og i den «ordinære» forhåndsstemmegivningsperioden fra 10. august tilden siste fredagen før valget er det godt tilrettelagt og enkelt for velgerne å avgistemme. Spørsmålet er hvor stor betydning slik tilrettelegging har?Hovedbudskapet fra forskningen er at velgernes beslutning om de faktisk skalstemme for en stor del er frikoblet fra spørsmålet om hvordan de skal gjøre det.Norris (2002) har undersøkt effekten av en rekke av de overnevnte tiltakene i etutvalg av land uten å finne at de virker. Franklin (1996) finner imidlertid at enpoststemmeordning gir omtrent 4 prosent høyre valgdeltagelse. En metaanalyseav en rekke administrative tiltak for å øke valgdeltagelsen viser at tilgjengelighetspiller en rolle, men at effektene er relativt marginale (mellom 2 og 5 prosentpoeng)(se Gronke mfl. 2008: 443). Erfaringene med Internettvalg i de land derdet har vært testet ut (Nederland, Storbritannia, Sveits, Canada og ikke minstNorge) eller innført (Estland) er heller ikke entydige (Trechsel og Vassil 2010;Goodman 2011; IDEA 2011; Bergh og Christensen 2012).Det er begrenset med forskning på hva tilgjengelighet betyr for valgdeltagelseni Norge, spesielt i lokalvalgene (se derimot Midtbø og Christensen 2001;Bergh og Saglie 2011; Bergh og Christensen 2012). Det er kanskje ikke overraskendesiden terskelen som vist er lav i norsk valg, sammenliknet med andre land.Undersøkelser av norske stortingsvalg har vist at søndagsåpne valglokaler ikkehadde positiv effekt på valgdeltagelsen (Midtbø og Christensen 2001). Hellerikke antallet valglokaler (kontrollert for antallet velgere) hadde effekt nasjonalt,men spilte som forventet med bakgrunn i store geografiske avstander en vissrolle i nordnorske kommuner. I en studie av endring i stemmegivningsregleneved norske sametingsvalg finner Bergh og Saglie (2011) riktignok en klar effekti negativ retning. I forbindelsene med en endring i valgordningen forut forvalget i 2009 mistet noen av velgerne muligheten til å stemme på valgdagenog måtte forhåndsstemme for å delta. Tilgjengeligheten ble innskrenket, noe
24 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011som førte til en nedgang i valgdeltagelsen på nesten 20 prosentpoeng hos dennevelgergruppen. Hva disse faktorene har å si for deltagelsen i lokalvalgene ermindre kjent. Det vi vet er at tilgjengeligheten varierer kommunene imellom.Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte i underkant av halvparten av kommunenevalget på en dag, mens de resterende hadde valg over to dager. Betydningen avdette følges opp i den empiriske analysen.IndividforklaringerSosiale skjevheter i valgdeltagelsen er et klassisk forskningstema. En avAmerikas fremste statsvitere E.E. Schattschneider har pekt på at (1960: 95):«The distinction between the people who exercise their franchise and those whodo not deserves to be examined because it may be the most important in thepolitical system». Lav valgdeltagelse kan med andre ord oppfattes som et tegnpå en svekkelse av det demokratiske styresettet (Elklit mfl. 2000). Et hovedtemai litteraturen er de politiske konsekvensene av en sviktende deltagelse (Pateman1970). Fallende fremmøte kan bety større sosial og politisk ulikhet. Makt- ogdemokratiutredningen slå fast at et lavt fremmøte i lokalvalgene har resultert istørre sosiale og politiske forskjeller blant velgerne i Norge (Østerud mfl. 2003).Hvis de om lag 1,4 millioner velgerne som ikke møtte opp ved kommunestyrevalgeti 2011 viser seg å ha felles sosiale kjennetegn kan det dermed ha implikasjonerbåde for hvordan lokaldemokratiet oppfattes og fungerer på.Den såkalte ressursmodellen ser deltagelse nettopp i forhold til variabler somutdanning, kjønn, alder, inntekt og landbakgrunn. Denne modellen oppfattesgjerne som mer sentral i studier av andre former for politiske deltagelsen ennvalgdeltagelse siden sistnevnte ikke krever så mye av den enkelte. Likevel viserforskning at sosiale ressurser har betydning også for valgdeltagelsen (se foreksempel Strømsnes 2003; Elklit mfl. 2005; Wolfinger og Rosenstone 1980).Ikke bare norsk, men også internasjonal litteratur, viser at det er klare utfordringerknyttet til å mobilisere enkeltgrupper (Bennulf og Hedberg 1999; Teorellog Westholm 1999). Det gjelder spesielt med hensyn til alder og utdanning, menogså variabler som kjønn, inntekt, sivilstatus, og landbakgrunn spiller en rollenår hjemmesitterne skal skilles fra deltagerne (Bjørklund 2005; Franklin 1996;2004; Denver 2008; Stoker og Jennings 1995). Typiske kjennetegn hos hjemmesitterneser ut til å være at de har lav utdannelse og inntekt, alder under 30 år,minoritetsbakgrunn og ugifte. Med bakgrunn i data fra det faktiske manntalletfokuserer vår analysen nettopp på betydningen av sosiale bakgrunn. Før deempiriske resultatene presenterer gis en kort presentasjon av datamaterialet somanalysene bygger på samtidig som vi gjør rede for gangen i analysene.
Page 1 and 2: Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
Page 4 and 5: InnholdSammendrag..................
Page 6 and 7: SammendragDenne rapporten handler o
Page 8 and 9: Sammendrag7Studien peker på forkla
Page 10 and 11: 1Forskjeller i valgdeltagelse: stat
Page 12 and 13: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 14: 1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 17 and 18: 16 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 23: 22 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 45 and 46: 0 10 2044 over 5000 Valgdeltagelsen
Page 75 and 76:
74 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
100 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
show all

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?