Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

94 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011Dette funnet har snudd opp ned på utgangspunktet for vår studie. Det fremstårikke lenger som en nyttig øvelse å lete etter kjennetegn som allment kan forklareforskjeller i deltagelse mellom norske kommuner. Når vi skal forklare forskjelleri valgdeltagelse bør vi interessere oss mer for de individuelle stemmeberettigedeenn for kommunene. Den eneste faktoren som i våre analyser har en (negativ)effekt på valgdeltagelsen er arbeidsledighet i kommunen. Høy arbeidsledighet ien kommune ser ut til å ha en negativ effekt på deltagelsen.Hvilke faktorer er det da som forklarer deltagelse på individnivå? Analysenevåre bekrefter flere funn fra tidligere forskning. Individuelle ressurser har storbetydning. Personer med høy sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt)deltar mer enn andre. Vi finner særlig store forskjeller etter utdanningsnivå.Videre ser det ut til å være en økende kjønnsforskjell i valgdeltagelse. Kvinnerdeltar nå mer enn menn, og dette er særlig tydelig hos de yngste generasjonene.Mye tyder på at generasjonsutskiftninger vil føre til at denne forskjellen blirstørre med årene.Som kjent fra tidligere forskning henger valgdeltagelse også nært sammenmed alder og innvandrerbakgrunn. De yngste deltar mindre enn de middelaldrendeog eldre. Personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika harbetydelige lavere valgdeltagelse enn befolkningen for øvrig, og denne forskjellenbestår etter at vi har kontrollert for sosioøkonomisk status.Betyr disse analysene at vi kan forklare all variasjon i deltagelse mellomkommuner med kjennetegn ved befolkningen i kommunene? Nei, det kan viikke. Også i våre analyser er det en del kommuner som ligger langt over ellerlangt under det kan kunne forvente. Vi har derfor analysert et utvalg av slike«avvikende» kommuner. Analysene tyder på at spesielle forhold i en kommunekan påvirke deltagelsesnivået i positiv eller negativ retning. Eksempler påslike forhold er populære ordførere og ordførerkandidater som kan bidra til åmobilisere velgere. I noen kommuner har det oppstått en «deltagelseskultur»,med en befolkning som deltar aktivt på mange områder, inkludert i politiskevalg. Enkelte kommuner har en befolkningssammensetning som skulle tilsi høydeltagelse, men hvor deltagelsen er enda høyere enn man kunne forvente. Det ertenkelig at en ressurssterk befolkning skaper en kultur som fremmer deltagelseog som har betydning utover de individuelle ressursene den enkelte innehar.Casestudiene tydet også på at det kan oppstå en slik effekt i motsatt retning: ikommuner som har en befolkning som er lite tilbøyelige til å delta i valg oppstårdet en kultur over tid som ytterligere hemmer deltagelse.Resultatene fra casestudiene i seks kommuner rokker likevel ikke ved vårthovedfunn, at kjennetegn ved kommunene har liten betydning for valgdeltagelsen.