Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner61valgdeltagelsen ble på over 83 prosent (Finnmarken 12.09.12). 18 Dette fortellernoe om den betydning enkeltpersoner kan ha å si for valgmobilisering.Det synes ikke som om personvalg er like viktig i Lebesby. Kommunen haddeen svært populær ordfører som ga seg 1. januar 2010. Da rykket varaordførerenopp, og ble valgt ved 2011-valget. Den forrige ordføreren ble kåret til den mestpopulære i regionen i en måling Opinionen gjennomførte for Finnmarken. At hanikke stilte ved 2011-valget kan ha vært en medvirkende årsak til den manglendemobiliseringen. Sittende ordfører hadde ikke opparbeidet seg samme posisjon,og det rapporteres om at hun måtte overtales til å stille. Som en informant sa det:«Det er ikke akkurat er kø for å bli ordfører, da det politiske handlingsrommeter lite, og man stort sett blir satt til å forvalte nedskjæringer». Ifølge en anneninformant var det nok en trøst for innbyggerne at den tidligere ordføreren harkommet tilbake og blitt rådmann i kommunen. Samtidig skal vi være klar overat oppslutningen om Arbeiderpartiet var like stor med ny ordførerkandidat somved den gamle – 4 år tidligere – selv om den samla valgdeltagelsen gikk ned med2 prosentpoeng.Fravær av konfliktArbeiderparti-dominansen har bidratt til en lokalpolitikk uten konflikter. Dettekan ha bidratt til en demobilisering ved valg. At både NRK Troms og Finnmarkenfå dager før valget presenterte Lebesby som kommunen hvor «….alt(blir) enstemmig vedtatt», var nok heller ikke drahjelp for å øke deltagelsen. Detrapporteres om et svært harmonisk kommunestyre, hvor vedtakene stort sett erenstemmige. Ifølge rådmannen har det ikke alltid vært slik. I overgangen mellom1980- og 1990-tallet var kommunen preget av økonomiske krisetider med sværthøy gjeldsbyrde. Kommunen ble satt under administrasjon av fylkesmannen,og kommunestyret var preget av langtekkelige møter med mye krangel og liteutvikling. Det ble etter hvert tatt et grep for å snu utviklingen. «Kommunenhadde nok av utfordringer om vi ikke skulle sitte internt å krangle», som det blirsagt. Et tverrpolitisk samarbeid ble utviklet, hvor fokus ble rettet mot å byggekommunen på en felles plattform. I lys av dette utviklet det seg en konsensuskultur.«Det er jo både plusser og minuser med dette», ifølge rådmannen. Det erikke tvil om at det var nødvendig å ta et tverrpolitisk grep om situasjonen, mensamtidig framstår partiene som like. Arbeiderpartiet har jo alltid vært førende,men ble særlig opptatt av å innlemme andre partiers synspunkter i sitt eget partiprogram.Dermed var det ikke så lett for Høyre å markere sitt syn og skape18. Sitatet er hentet fra følgende side: http://www.finnmarken.no/valg2011/article5733683.ece