Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner81vært en lang dragkamp og en rekke utredninger uten at det har kommet til enløsning. Det siver fortsatt kvikksølv fra båten. Begge ordførerne fra 2003 og framtil i dag – fra henholdsvis Høyre og Arbeiderpartiet – blir løftet fram som sterkelokalpolitikere i denne saken. De har målbåret de utfordringene øysamfunnet harstått overfor på en måte som verdsettes av velgerne.Hva forklarer høy aller lav deltagelse? En drøftelseFelles med de seks casekommunene er at de har store avvik mellom predikertog observert valgdeltagelse. I tre av dem (Lebesby, Gausdal og Hammerfest) ervalgdeltagelsen lavere enn hva man forventet, mens i de resterende tre (Fedje,Vegårshei og Oppegård) er den høyere.Ethvert lokalsamfunn har sin historie, sin geografiske og demografiskekontekst, sin lokalpolitiske tradisjon og kultur. Dette er faktorer som virker inn påstemmeviljen hos innbyggerne, men som det i mange tilfeller vil være vanskeligå måle effekten av. I denne delstudien har vi både rettet oppmerksomheten motde velkjente forklaringene på variasjon i valgdeltagelse, og har i tillegg forsøktå komme på sporet av andre faktorer som kan virke inn. Eksempler på dette ertype politiske konflikter, lokal deltagelseskultur, lokalsamfunnstilhørighet, oghvordan de ulike faktorene er virksomme samtidig. Det vil ikke være mulig ågripe dette helt ut, men informantene har vært opptatt å formidle kontekstuelleforhold lokalt, som kan tenkes å ha påvirket deltagelsen i kommunen.Denne drøftelsen er todelt. For det første skal vi løfte fram de faktorer somhar vært avgjørende for variasjon i valgdeltagelse, og vise hvordan disse harvirket i de ulike kommuner. I lys av dette vil vi oppsummere hver kommune ogsamlet løfte fram mulige forklaringer på avviket i valgdeltagelse.Som tidligere nevnt er det ikke enkeltfaktorer som kan forklarer hvorforvelgere ønsker å bruke stemmeretten sin eller ei. Det er heller slik at mangeforklaringer forklarer litt – og hvor samspillet mellom den også er viktig. Frafaglitteraturen er det vanlig å skille kontekstuelle og individuelle forklaringer(Crewe 1981; Midtbø og Christensen 2001; Aardal 2002; Elklit mfl. 2005). Mensindividforklaringene fokuserer på sosiale resurser og holdninger, retter kontekstforklaringeneseg mot trekk ved selve valget og kjennetegn ved kommunene.Begge forklaringsdimensjoner er representert i det kvalitative materialet. Hervil vi løfte fram fire dimensjoner som begge beveger seg innenfor og mellomkontekstuelle og individuelle forklaringsmodeller. Disse er: (1) Egenskaper vedkommunen (2) Egenskaper ved den lokalpolitiske kontekst (3) Egenskaper vedvalggjennomføring (4) Egenskaper ved velgerne.