Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

1. Forskjeller i valgdeltagelse: statistisk analyse13med å diskutere trekk ved kommunene som kan stimulere til deltagelse/hjemmesitting,før vi ser på individforklaringene.KontekstforklaringerUtgangspunktet her er at valg skjer innenfor noen rammer – sosiale/demografiske,politiske og institusjonelle – som i større eller mindre grad kan fremme enhøy valgdeltagelse, eller virke hemmende på deltagelsen. I det etterfølgende girvi en oversikt over empiriske funn i litteraturen, og hvordan de passer inn i deteoretiske overbygningene om valgdeltagelse. Vi begynner med sosiale/demografiskeegenskaper ved kommunene som kan påvirke valgdeltagelsen.Dahl og Tufte (1973) hevder, i sin klassiske studie av størrelse og demokrati,at den politiske deltagelsen tenderer til å være høyere i små samfunn. Ettargument er at små kommuner preges av større nærhet, bedre oversikt og størreinnflytelse for det enkelte individ enn større kommuner (Rose 2002; Oliver2000). Ett annet er at små enheter (les land) har færre velgere per valgte, noe somgjør det lettere for partiene å mobilisere velgerne (Rose 2004). Både norsk ogutenlandsk forskning viser da også at valgdeltagelsen avtar ettersom størrelsenpå kommunene øker (for eksempel Rose 2002; Christensen mfl. 2008; Oliver2000). Over tid har tilbakegangen i valgdeltagelsen i Norge vært minst i de allerminste kommunene (Bjørklund og Kjær 2002: 101). Blais (2006) viser også tilat forskjellen er størst mellom veldig små land og alle andre. Følgelig forventervi en sammenheng mellom kommunestørrelse og valgdeltagelse også i vårundersøkelse. For å undersøke dette benytter vi ulike mål som antallet stemmeberettigedeog en dummy-variabel der småkommunene (under 5000 innbyggere)skilles fra de resterende kommunene. I 2011 hadde 230 (53,6 prosent) av de 429kommunene i Norge under 5000 innbyggerne.I tillegg til kommunestørrelse inkluderes flere sosiodemografiske trekk vedkommunene som litteraturen antar har betydning for valgdeltagelsen (se Crewe1981). Blant annet er det vist at det å ha et høyt lokalt utdanningsnivå påvirkerdeltagelsen positivt (Christensen mfl. 2008). Studier både i utlandet (Radcliff1992) og i Norge (Midtbø og Strømsnes 1996) ser ut til å påvise en sammenhengmellom økonomiske indikatorer og valgdeltagelse. Retningen på sammenhengenkan imidlertid tenkes å gå begge veier. En mulighet er at vanskelig økonomiskeforhold oppfattes av velgerne å være politikernes ansvar, noe som kan bidratil mobilisering og høy deltagelse. Det motsatte synspunktet er at en utfordrendeøkonomi resulterer i passivitet og apati blant velgerne. For å ettersporeeffekten av økonomiske indikatorer på valgdeltagelsen undersøker vi om høylokal arbeidsledighet mobiliserer velgerne til å stemme, eller om det virker