Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

28 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011ville signifikanstestingen av de enkelte forklaringsvariablene blitt basert påantallet velgere i datasettet. Siden vi har betydelig færre kommuner enn velgere idataene ville standardfeilene blitt for lave, og signifikansnivåene for kommuneforklaringenetilsvarende lave. Standardvarianten av logistisk regresjon tar ikkehensyn til at velgere fra samme kommune kan være korrelerte. En slik statistiskavhengighet er flernivåanalysen utviklet for å håndtere ved å dekomponerevariasjonen mellom og innen kommuner.Selve flernivåanalysen bygges opp i tre steg. Vi begynner med å sjekke forutsetningenefor hele flernivåanalysen, nemlig om vi har å gjøre med markert interkommunalvariasjon i deltagelsen. 7 Vi estimerer derfor en såkalt tom modell, somer tom i den mening at den ikke inneholder forklaringsvariabler. Denne modellenfortelles oss hvor stor andel av variasjonen i deltagelsen mellom kommuner utgjørav den totale variasjonen. 8 For å måle dette benyttes intraklasse korrelasjonen(ICC) som varierer mellom 0 og 1. Jo nærmere verdien 1, desto større interkommunalvariasjon. Vi tester også om den eventuelle mellomkommunalevariasjonen er signifikant eller ikke i form av en LR-test (Likelihood-Ratio-test).Det neste steget i analysen er å inkludere individforklaringene i analysen før vitil slutt ender opp med å inkludere kommuneforklaringene. Siden vi først ogfremst interessert i å forklare nivået på deltagelsen, forventer vi at de enkeltekoeffisientene på individnivå (helningsleddene) er like på tvers av kommunene.Før vi presenterer resultatene skal et metodisk aspekt noteres. Det kaninnvendes mot vår analyse at vi mangler kontrollvariabler på individnivå. Registerdatahar den åpenbare ulempen ved seg at vi ikke kan kontrollere for hvainnbyggernes holdninger har å si for hvorvidt de deltar i valget eller ikke. Blantannet har velgere som interesser seg for politikk, som kan identifisere seg med depolitiske partiene og som har tiltro til det politiske systemet vist seg å delta oftere7. Egenskaper ved fylkene kan også tenkes å ha betydning for valgdeltagelsen. Variasjonen i valgdeltagelsenfylkene imellom er imidlertid ikke spesielt stor, og statistiske tester viser at fylkene ikke ser ut til ha enselvstendig effekt på velgernes sannsynlighet for å stemme. En LR-Test av en tonivåmodell (velgere ikommuner) mot en trenivåmodell (velger i kommuner innenfor fylker) hadde et kjikvadrat på 3,65, p = 0,056.8. I analysen står vi igjen med få stemmeberettigede i en del småkommuner. Få nivå-1 enheter skalimidlertid ikke gi statistiske problemer, noe som betraktes som en av de sterke sidene ved flernivåanalysen(Hox 2002). Vi har derimot gjennomført ulike tester på hva et varierende antall stemmeberettigedehar å si for kommunevariasjonen. Det viser seg at denne forblir signifikant og uendret selv når antalletstemmeberettigede reduseres til 15 per kommune, men at vi da står igjen med et lite representativtutvalg av kommuner. For å teste robustheten i variasjonen mellom kommuner har vi fjernet kommunermed mindre enn henholdsvis 5, 10 og 15 stemmeberettigede. Fjerner vi kommuner med mindre enn 5stemmeberettigede står vi igjen med 8941 individer og 281 kommuner, mindre enn 10 reduserer antallettil 8267 individer og 188 kommuner, mens mindre enn 15 resulterer i 7691 individer og 141 kommuner.Intraklassekorrelasjonen (og kommunevariansen) påvirkes ikke i nevneverdig grad av dette (rundt 3,9prosent og signifikante i samtlige tre kjøringer).