Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

40 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011bakgrunnsvariabler og valgdeltagelse. Avslutningsvis gjør vi en multivariat analyseder vi tar hensyn til de ulike forklaringsvariablene i en og samme analyse.I den binære logistiske regresjonen gis velgere som deltok i valget verdien 1,mens hjemmesitterne er gitt verdien 0. Tolkningen av resultatene i en logistiskregresjonsanalyse er ikke like intuitive som i standardvarianten av multivariatregresjon (Ringdal 2001). Regresjonskoeffisientene i logistisk regresjon fortelleri realiteten ikke mer enn at effektene er positive eller negative. Oddsratioene kanderimot tolkes utover effektens retning. Et oddsratio rundt 1 betyr ingen effekt,verdier under 1 innebærer at vi har å gjøre med en negativ effekt mens et oddsratioover 1 skal tolkes som positive effekter. I tabell 1 rapporter vi oddsratio (medtilhørende p-verdier). En tredje mulighet er tolkning i sannsynlighets skalaen, ogvi benytter dette når vi kommenterer de enkelte resultatene. Det skal sies at dethøye antallet enheter gjør at det naturlig at vi i tolkningen av resultatene leggermer vekt på praktisk enn statistisk signifikans (Wooldrige 2009:136). Dette innebærerat det er spesielt viktig å fokusere på hvor store forskjellene i oddsratio er.Store utvalg resulterer vanligvis i statistisk signifikante resultater som vist i debivariate figurene der samtlige fremstår som signifikante.Tabell 1 oppsummerer resultatet. Når vi nå kontrollerer for alle forklaringsvariablenesamtidig fremstår effektene fremdeles som signifikante og retningenpå effektene er de samme som i de bivariate figurene presentert tidligere i dettekapitlet. Dette er ikke spesielt overraskende gitt størrelsen på utvalget.Kjønnsforskjellene finner vi igjen i den multivariate analysen. Siden menn erkodet 1 betyr et oddsratio lavere enn 1 at menn har en lavere sannsynlighet for åstemme sammenliknet med kvinner. Vi ser også at effekten av kjønn er betingetav alder, noe som betyr at kjønnsforskjellene snur blant de eldste velgerne.Yngre kvinner stemmer hyppigere enn yngre menn, mens eldre kvinner stemmersjeldnere enn eldre menn. Videre har gifte en høyere valgdeltagelse enn ugifte.Sannsynligheten er i overkant av 12 prosent større for at gifte velgere stemmersammenliknet med velgere som ikke er gift. Stigende inntekt og alder øker ogsåsannsynligheten for å stemme. Når det gjelder alder finner vi igjen den kurvlineæreeffekten der sannsynligheten for å delta reduseres for de aller eldste.Resultatet rokker heller ikke med de utdanningsforskjellene vi observerte iden bivariate analysen. Sannsynligheten for å bruke stemmeretten er 20 prosenthøyere blant velgere med høy utdannelse enn blant velgere med lav utdannelse(76,5 prosent versus 56,5 prosent) kontrollert for de andre variablene i analysen.Når vi tar hensyn til de andre sosiale kjennetegnet i modellen er det interessant atutdanningsforskjellene faktisk er større enn det vi finner for minoritetsvelgerne.Sannsynligheten for at en velger med ikke-vestlig landbakgrunn deltar er 17,5