Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

More documents

Recommendations

Info

2. Høy eller lav deltagelse: Hva avgjør? En analyse av seks casekommuner65fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Målet var å hindre nedleggelse av grendeskolene.Etter 2003-valget ble en koalisjon mellom Senterpartiet og de størstepartiene etablert. Koalisjonen gikk inn for å sentralisere skolene. Bygdelistavokste seg stor på motstanden til dette, og ved 2007-valget fikk de 25 prosent avstemmene. I 2011 fikk de 15 prosent.Etter 2007-valget fortsatte koalisjonene ledet av Senterpartiet, da i med SV,V og AP på laget. Under budsjettbehandlingene for 2011 ble det en splittelse iSP, hvor halvparten gikk over til å støtte Bygdelista og Felleslista (H og Frp).SP-ordføreren valgte å være lojal mot koalisjonen, og partiet «revnet på midten».Ved 2011-valget stilte ikke SP-ordføreren til gjenvalg. Dette faktum, sammenmed den dype splittelsen i partiet, bidro til et svakt resultat for partiet. Samtidigstod ikke ordføreren like sterkt som perioden før, da partisplittelsen bidro til en«alles kamp mot alle», som det blir sagt, og ordføreren evnet ikke å gi sentraliseringsdebattenen tydelig retning.Sentraliseringssaken i Gausdal har bidratt til mye politisk uro. Det har værtgjentatte omkamper, politiske saker har blitt utsatt gang på gang – uten av vedtakhar blitt endret. Det ble også kostnadskrevende med stadige omkamper. Informanteneser ikke bort fra at lav valgdeltagelse kan ha sammenheng med konflikteneknyttet til denne saken. En av dem karakteriserer dette som en «spekkhoggervirksomheten»,som i bunn og grunn kan forklares ut i fra Bygdelistas politiskestrategi. Deres «en til en saks-politikk» skapte en «ukoselig» stemning, hvor detvar mye klaging og hakking, spesielt på administrasjon og rådmann. «Kaosetforrige periode kan ha gitt folk avsmak, da mye av det politiske innholdet gikkbort i småkrangling, uten at det førte bygda framover», som en journalist uttalerdet.En annen sak som Bygdelista kjempa mot var innføring av eiendomsskatt.Eiendomsskatt ble imidlertid innført, da med støtte fra SP, AP og småpartiene.AP-ordføreren mener at partiet tapte på dette ved 2007-valget, da de mistet tremandater (fra 9 til 6 mandater). SP tapte tre, fra 8 til 5, mens Bygdelista derimotgikk fram med 4 mandater (fra 2 til 6).Eiendomsskatten så ut til å være glemt ved 2011-valget. Arbeiderpartietgjenerobret sine tre tapte mandater, Bygdelista mista to.Næringsutvikling og stor kommunegjeldNår saken rundt eiendomsskatt har lagt seg til ro, mener en informant at dettehandler om at mange i bygda ser behovet for midler til å skape arbeidsplasser.Gausdal pr. i dag er preget av stor kommunegjeld. Det er gjennomført storenæringsutbygginger på få år for å beholde noen av de større bedriftene. Et stort
66 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011industriområde er etablert på den gamle idrettsplassen i bygda, noe som harført til at ny flerbrukshall snart er innflytningsklar. Denne er tilknyttet Gausdalvideregående skole, som har sin hovedvekt på idrettsfag. Utbyggingen har enprislapp på 140 millioner, hvorav halvparten er finansiert av fylkeskommunen.Dette er altså et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune.Kommuneøkonomien er altså stram og lånegjelda er stor. Fylkesmannenhar vært inne i bildet, og vurdert å sette kommunen under administrasjon, menkommunen har vist seg å ha kontroll på situasjonen. De store investeringene vardet imidlertid stor tverrpolitisk enighet rundt.Hammerfest kommune: Alt ved det gode og gamle – menlikevel økt deltagelseHammerfest er en av Norges eldste byer og har det siste tiåret hatt en befolkningsvekstpå rundt 10 prosent. Sammen med Alta og Sør Varanger skiller Hammer festseg slik sett ut fra de andre kommunene i Finnmark med en netto folkevekst. 23Pr. 1.1.2011 var det registrert 9912 innbyggere i kommunen. 24 Kommunen er envekstkommune, mye takket være Snøhvit-utbygging i Barentshavet og etableringenav mottaksanlegg for gass på Melkøya i Hammerfest.Valgdeltagelsen ved 2011-valget var på 56 prosent, hvilket er 73, prosentpoenglavere enn den predikerte deltagelsen. Men det interessante ved 2011-valget varat deltagelsen for første gang på 2000-tallet lå på samme nivå som valget i 1995.Ser man på 2007-valget, var det altså en økning på 5 prosentpoeng. Man skal helttilbake til 1999-valget å matche dette.Det er derfor to spørsmål som reises her: Hvorfor er valgdeltagelsen iHammerfest, relativt sett, såpass lav? Og videre: Hva kan forklare den relativtsett store økningen i deltagelse fra 2007- til 2011-valget? I forsøket på å finnenoen forklaringsmekanismer, vil vi her ser nærmere på forhold ved selve valgeti 2011, ved ordførerkandidatene, ved partioppslutning, nærings- og lokalsamfunnsutvikling.Valget 2011: Forsøk med internettvalg og stemmerett for 16-åringerHammerfest har seks valgkretser og gjennomfører todagersvalg. Tilgjengelighetentil valgurnene må dermed karakteriseres som gode. 2011-valget ble noe23. Se Finnmarksanalyser.norut.no: http://finnmarksanalyser.norut.no/index.php?option=com_content&view=article&id=123:befolkningsutviklingfinnmarksanalyse&catid=48:befolkning&Itemid=11224. Se SSBs historiske statistikk for Hammerfest: http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/2004.html
Page 1 and 2:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
Page 4 and 5:
InnholdSammendrag..................
Page 6 and 7:
SammendragDenne rapporten handler o
Page 8 and 9:
Sammendrag7Studien peker på forkla
Page 10 and 11:
1Forskjeller i valgdeltagelse: stat
Page 12 and 13:
1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 14:
1. Forskjeller i valgdeltagelse: st
Page 17 and 18: 16 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 45 and 46: 0 10 2044 over 5000 Valgdeltagelsen
Page 65: 64 Valgdeltagelsen ved kommunestyre
Page 101 and 102: 100 Valgdeltagelsen ved kommunestyr
Page 117:
Valgdeltagelsen vedkommunestyrevalg
show all

Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?