Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

Sammendrag7Studien peker på forklaringene knyttet til (1) egenskaper ved kommune(2) egenskaper ved den lokalpolitiske konteksten (3) egenskaper ved valggjennomføringenog (4) egenskaper ved velgerne. Foruten disse, er det særligtre egenskaper som trer fram: lokalsamfunnets deltagelseskultur, sivilsamfunnog sosial kapital samt det lokalpolitiske samarbeidsklima. Det er viktig å ha imente at det ikke er enkeltfaktorer som forklarer hvorfor velgere ønsker å brukestemmeretten sin eller ei, men heller mange forklaringer som forklarer litt – oghvor det også er samspill mellom ulike faktorer.Lokalsamfunnets deltagelseskulturMed unntak av Gausdal, har deltagelsesmønsteret i casekommunene liggetrelativt stabilt fra 1995- til 2011-valget. De kommuner med høy eller lav deltagelsesnivå,har med andre ord hatt det over lang tid. Dette tyder på at avviki deltagelsesnivå i liten grad oppstår akutt ved ett valg, men er resultat av endeltagelseskultur som har fått fotfeste over tid i den enkelte kommune. Det ermange forklaringer til dette, både demografiske, geografiske og politiske.Et tema som ikke er belyst i denne sammenheng er betydningen av ungevelgeres deltagelse. De tre minste kommunene i vårt materiale er også de medstørst avvik i valgdeltagelse (Lebesby, Vegårshei og Fedje). Ingen av disse harvideregående skole i kommunen, men det er bare i hjemmesitterkommunenLebesby skoleelever må flytte hjemmefra for å fullføre videregående skole.I de to andre kommunene kan elevene pendle til skoler i nærheten. Her erogså deltagelsen svært høy. Spørsmålet som reises er om det er slik at ungemennesker som flytter hjemmefra som førstegangsvelgere stemmer i mindregrad enn førstegangsvelgere som bor hjemme? Forskning gir foreløpig ingensvar på dette, men vi vet at en ustabil livssituasjon reduserer sannsynligheten forå bruke stemmeretten. Man kunne dermed anta at fraværet av hjemmeboendeførstegangsvelgere ikke bare vil redusere deltagelsen blant disse på kort sikt,men også gi en langvarig generasjonseffekt, ved at de ikke har opparbeidet segen vane med å stemme.Sivilsamfunn og sosial kapitalI casestudien har informanter løftet fram et aktivt foreningsliv som viktig for etkollektivt engasjement, samhold og lokal identitetsfølelse. Dette vil kunne væreforhold som forsterker borgerplikten, som en normdannende handling. Det erogså vist at i lokalsamfunn hvor menighetskultur står sterk, blir «pliktfølelsen»løftet fram som en sentral verdi, noe som kan knyttes opp mot et indre driv til åbruke stemmeretten.