Valgdeltagelsen Ved kommunestyreValget 2011 - Institutt for ...

34 Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011Franklin finner at (2004:108): «turnout is dominated by campaign effects andthe character of elections, both for established an for newer cohorts (thoughmuch more so for newer cohorts)». Budskapet er at endringer har størst effektpå nye velgergrupper, som ikke har innlært vanen å stemme. Blais (2006) menerFranklin lanserer et interessant perspektiv, men ser behovet for mer kunnskapog mer robuste analyser. Blant annet mener han at (Blais 2006: 121–122). «Hedoes not tackle the crucial and difficult question of whether new cohorts voteless because they enter politics in a less competitive context (his argument) orbecause they belong to a new generation with a different set of values».I vår analyse er vi heller ikke i stand til å teste hvorvidt det faktisk er slikat stemmegivning er en vanesak som innlæres i ung alder. For å kunne gjøredet ville vi hatt behov for å følge førstegangsvelgere over tid, og knytte dem tilsine respektive valgkontekster. Det vi derimot kan si er at hvis stemmegivninger et spørsmål om vane, så vil unge velgere som først stemmer også gjøre deti fremtiden. Den kurvlineære sammenhengen mellom alder og valgdeltagelsesom er vist i figur 10 kan bety at deltagelsen mer er et resultat av livsfaser.Det kan imidlertid også være at det er snakk om begge deler i den forstand ateldre velgere faller fra, mens generasjonsspesifikke kjennetegn resulterer i lavdeltagelsen blant de unge. Her skal det også noteres at læringsperspektivet somforklaring på valgdeltagelse ikke samsvarer helt med forskjellen i deltagelsesnivåeti lokale valg og nasjonale valg (se figur 1). Det er tilsynelatende lettere åtillære seg vanen å stemme i stortingsvalg enn i lokalvalgene. På den annen sidekan dette være et viktig poeng. Det at velgerne generelt oppfatter at det er mindresom står på spill i lokalvalgene, kan ha størst effekt på deltagelsen blant de unge.Franklin hevder at nettopp lavmobiliseringsvalg slår sterke ut på deltagelsenblant de unge. Til tross for at vi ikke har data der vi kan følge velgere over tid,er det mulig å undersøke hvorvidt den konteksten velgerne hører hjemme i harbetydning for om de deltar eller ikke. En innvending mot analysen til Frankliner da også at (Blaìs 2006: 122): «the kind of model that Franklin proposes callsfor the use of multilevel analysis, in which characteristics of voters interact withcharacteristics of the electoral context». Vi vender tilbake til dette i den avsluttendeflernivåanalysen.Videre er det også kjønnsforskjeller i valgdeltagelsen. Kvinnene fikkstemmerett ved kommunevalg i 1910 (Stortingsvalg i 1913), men som i andreland tok det lang tid før kvinnene utnyttet stemmeretten i samme omfang sommenn. I dag er imidlertid kjønnsforskjellene i valgdeltagelse fullstendig utliknet,og norske kvinner stemmer nå hyppigere i lokalvalgene enn det menn gjør. Figur11 viser at valgdeltagelsen i 2011 var om lag 3 prosentpoeng høyere blant kvinner