årsrapport - Grafia

More documents

Recommendations

Info

36 Medarbeidere Medarbeidere antall ansatte og antall årsverk ansatte årsverk 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Drifts- og forvaltningsavd. inkl. rådmannen 32 29 26 33 30,54 27,49 25,19 31,19 Plan- og utviklingsavdelingen 36 34 38 38 34,30 31,05 34,75 34,45 Personal- og organisasjonsavdelingen 42 40 36 38 27,24 27,68 25,52 26,08 Økonomiavdelingen 25 25 27 27 25,00 24,30 26,22 26,40 Informasjons- og serviceavdelingen 21 11 11 9 17,50 9,80 9,60 7,40 Kvam skole 33 34 33 27 27,37 27,75 27,71 23,39 Sellanrå skole 49 50 51 51 43,13 43,37 47,43 45,19 Langmyra skole 63 59 59 59 55,85 54,49 54,95 54,14 Nordbyen skole 42 43 47 48 35,99 36,46 41,23 41,55 Kviltorp skole 53 55 57 64 45,88 47,79 49,59 53,44 Kleive oppvekstsenter 15 15 14 27 12,43 12,61 12,26 24,01 Bolsøya skole 13 11 11 13 9,32 8,85 8,72 10,36 Vågsetra barne- og ungdomsskole 39 41 39 37 34,34 35,21 34,56 33,00 Sekken oppvekstsenter 13 12 10 9 10,18 9,24 7,68 7,90 Bekkevoll ungdomsskole 56 55 49 49 52,72 49,99 47,17 45,86 Bergmo ungdomsskole 40 40 42 38 36,15 36,09 37,76 34,99 Skjevik barne- og ungdomsskole 36 37 38 39 32,97 35,44 34,26 36,06 Molde voksenopplæringssenter 24 32 36 39 21,61 26,68 31,22 32,44 Hauglegda, Berg og Øvre Bergmo barnehager 38 35 36 35 32,35 28,83 31,18 30,15 Hatlelia og Barnas Hus barnehager 34 35 31 37 29,91 29,96 27,53 32,53 Kvam og St. Sunniva barnehager 27 29 33 31 26,31 26,75 29,75 28,65 Hjelset barnehage 32 34 39 25 25,23 27,53 32,75 20,73 Kviltorp og Langmyra barnehager 14 17 17 17 13,80 14,36 13,88 14,36 Lillekollen barnehage 29 27 35 40 25,60 23,28 31,30 35,60 Helsetjenesten 64 70 65 69 38,76 40,93 39,04 39,96 Barne- og familietjenesten 62 60 60 72 55,91 55,59 56,10 67,70 Sosialtjenesten NAV Molde 37 32 37 48 35,10 27,25 32,45 43,19 Ressurstjenesten 24 25 26 22,35 24,35 26,15 Molde asylmottak 8 9 8 7,80 8,10 8,00 Glomstua omsorgssenter (Råkhaugen) 140 140 126 146 98,98 104,26 93,09 96,79 Kirkebakken omsorgssenter 127 130 135 126 99,24 100,76 102,60 97,33 Bergmo omsorgssenter 114 112 104 107 87,17 88,40 82,35 82,34 Røbekk omsorgssenter 38 55 47 53 29,02 33,95 31,19 34,68 Kleive omsorgssenter 70 77 77 82 46,67 51,00 49,31 52,78 Skåla omsorgssenter 47 43 46 43 31,95 29,29 31,32 29,85 Tiltak funksjonshemmede 182 187 201 231 131,14 138,16 141,56 157,82 Brann- og redningstjenesten 52 53 63 62 35,57 34,87 37,68 37,41 Byggesak og geodata 17 17 18 19 15,45 15,45 16,65 16,96 Molde bydrift 46 48 44 47 45,10 47,10 41,89 44,00 Kulturtjenesten 18 18 17 17 14,98 14,82 14,43 14,99 Kulturskolen 30 33 36 33 26,38 26,87 30,06 27,89 totalt i molde kommune 1 850 1 907 1 938 2 019 1 497,14 1 533,85 1 565,03 1 618,96 forklaring til tabellen Dette gjelder ansatte som har et fast tilsettingsforhold til Molde kommune. Det vil si at også ansatte som er vikarer, har permisjon og midlertidige ansatte på aktuelle tidspunkt, er med i tellingen. En ansatt vil kun bli telt en gang som ansatt, og da hvor vedkommende har sin hovedstilling. Antall årsverk vil fordeles etter hvor vedkommende faktisk arbeidet på aktuelle tidspunkt. Antall ansatte Antall årsverk 1 850 1 497 1 907 1 534 1 938 1 565 2 019 1 619 2008 2009 2010 2011 Kompetanseutvikling Molde kommune ble høsten 2011 utplukket til å delta i utviklingsprogrammet ”Sammen om en bedre kommune”. Dette 5-årige utviklingsprogrammet er en satsing fra kommunaldepartementet, KS og arbeidstakerorganisasjonene sentralt. Slik er også kommunens prosjekt organisert lokalt i et såkalt trepartssamarbeid mellom politisk nivå, administrasjon og organisasjonene. Programmet tar tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren med tilhørende målsettinger: • Reduksjon i sykefravær • Bedre kompetanse og økt rekruttering til de kommunale jobbene • Jobbe frem gode løsninger i forhold til heltids/deltidsutfordringen • Økt positivt omdømme • IKT i alle ledd Programmet som skal vare i 5 år har 53 deltagende kommuner som årlig mottar kr. 300.000,- i økonomisk tilskudd samt kompetent bistand til å bli ”Sammen om en bedre kommune”. Molde kommune er i nettverk sammen med Horten, Nedre Eiker, Kongsberg, Nord- Aurdal, Skiptvet og Tinn. I nettverket skal erfaringer deles, ny kompetanse skal bygges og ulike resultat- og måltall skal presenteres. Alle de 5 overnevnte punktene går over i hverandre. Bedre kompetanse og økt rekruttering til de kommunale jobbene er et viktig satsingsområde for Molde kommune. Antall eksternt utlyste faste jobber og vikariat ble redusert siste året fra 204 til 173. Internutlysninger økte fra 38 til 51 i samme periode. Dette har vært en bevisst, styrt utvikling da kommunen har hatt behov for og ønsket interne overføringer. Totalt har turnover blitt redusert siste året fra 242 til 224. Det må her gjøres klart at alle ferievikarer og andre kortere vikariater ikke er tatt med. Ansettelser også av denne art krever en betydelig saksbehandling og det utføres mye opplæring. Fortsatt satsning på å få ned turnover vil ha en positiv effekt på organisasjonen i mange perspektiv. Beholde- og utviklingsperspektivet jobbes det systematiske med. Her kan nevnes lederutvikling, lederopplæring, fagutvikling samt arbeidsmiljøutvikling. I sammen om en bedre kommune skal kommunen også systematisk ta i bruk hospitering internt i organisasjonen og eksternt. Knappe økonomiske ressurser til å drive utviklingsarbeid er en utfordring, men dette er fokusområde i ”Sammen om en bedre kommune”. Vår vennskapsby Vejle i Danmark sendte 12 medarbeidere i 2011 til Molde for å hospiterte i forskjellige fagmiljøer. Dette gav anvendbar læring for begge parter. Hms og amu Bedriftshelsetjenesten er på besøk hos alle AMU (arbeidsmiljøutvalg) på alle enheter i Molde kommune. Her får enhetene presentert sine HMSutfordringer og sammen med bedriftshelsetjenesten finner de gode tiltak og gode løsninger. Både i enhetene og på systemnivå jobbes det godt med HMS (helse, miljø og sikkerhet). En av de største utfordringene i Molde kommune, er tilgang på kvalifisert arbeidskraft både for faste stillinger og for vikariat. Dette gjør kommunen sårbar og det gir de som er på jobb ekstra belastninger. Derfor arbeides det også godt med å redusere sykefravær. Det er generelt lav arbeidsledighet i regionen og den tilgangen som er på arbeidskraft er i andre fag enn de kommunen etterspør. Molde kommune vil fortsatt arbeide godt og systematisk med denne utfordringen. lærlinger Det å ha lærlinger og utdanne fagarbeidere blir sett på som svært verdifullt i Molde kommune. Høsten 2011 inngikk kommunen 12 nye kontrakter i helsefag, barn- ungdom, institusjonskokk og feier. Totalt har kommunen hatt 22 lærlinger i 2011, hvorav 6 har gått opp til fagprøve og bestått, en har sagt opp kontrakten og to lærlinger har gått ut i foreldrepermisjon. Opplæringskontoret for lærlinger i Molde kommune har hatt fokus på kompetanseheving gjennom et obligatorisk todagers introduksjonsprogram for lærlinger og veiledere. I tillegg er det innført månedlig studiedag for alle lærlinger slik at de skal kunne utveksle erfaringer, diskutere utfordringer i arbeidet og arbeide med den skriftlige delen av opplæringen. Resultatet er større bevissthet hos lærlingene og bedre kompetanse hos veilederne i forhold til hva lærlingene skal gjennom og hva de som veiledere skal bidra med. voX-tiltak Molde kommune har gjennom VOX (kompetanseheving for voksne) fått tildelt midler til basiskompetansekurs (BKA) for egne ansatte. Etter søknad har kommunen også i 2011 fått innvilget midler til basiskompetanseheving av renholdere. Det er bevilget midler både til kartlegging av behov, utarbeidelse av undervisningsopplegg og opplæring. Innholdet i opplæringen er utarbeidet av renholdsavdelingen i Molde bydrift og Molde voksenopplæringssenter. Opplæringen gjennomføres av Molde voksenopplæringssenter og startet i januar 2012. For 2012 er det videre søkt om midler til grunnleggende dataopplæring for kommunalt ansatte. Basiskompetanse innen dataopplæring og videreutvikling av denne kompetansen satses det nå videre på i prosjektet ”Sammen om en bedre kommune”. Molde voksenopplæringssenter vil få ansvaret for gjennomføring av 8 kurs høsten 2012 og våren 2013 dersom midler bevilges. Molde voksenopplæringssenter selger også kurs til andre virksomheter i Molde kommune innenfor BKA. I 2011 har MoBarn benyttet seg av dette. For 2012 har både MoBarn og ISS meldt sin interesse og har søkt midler i samarbeid med senteret. strategisk blikk fremover Dyktige ledere og medarbeidere er selvsagte satsingsområder for Molde kommune. De ansatte trenger kompetansepåfyll, da omgivelsene og krav til kommunen som tjenesteleverandør forandrer og utvikler seg. Ansatte skal bli hørt når de har forslag til forbedringer om mer effektiv bruk av kommunens ressurser. Med knappe ressurser, blir kompetanseutviklingstiltak nå drevet kreativt og kostnadseffektivt. Kommunen skal være en fremtidsrettet organisasjon med rett kompetanse til riktige tjenester. 37 Medarbeidere
38 Medarbeidere likestilling grunnlag Kommunen har som arbeidsgiver en redegjøringsplikt over den faktiske tilstanden når det gjelder likestillingen i virksomheten. I henhold til likestillingsloven § 1 a første og tredje ledd, plikter alle kommuner å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor virksomheten. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. I det utvidede likestillingsperspektivet jobber Molde kommune kontinuerlig for at alle personer som er eller blir ansatt i kommunen skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av verken funksjonsevne, kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet. indeks for kjønnslikestilling Andel barn 1 - 5 år i barnehage Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter Forholdet mellom andal menn og kvinner med høyere utdanning Forholdet mellom menn og kvinner i arbeidsstyrken Forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid Andel fedre med fedrekvote eller mer Kjønnsbalansert næringsstruktur) Kjønnsfordeling i offentlig sektor Kjønnsfordeling i privat sektor Kjønnsfordeling blant ledere Siden 1999 har Statistisk Sentralbyrå (SSB) publisert en indeks som måler likestilling mellom kvinner og menn i norske kommuner. Fra og med publisering i 2012, med tall for 2010, publiseres det ikke lenger et samlemål for likestilling i hver kommune. Likestilling i kommunene vil bli målt gjennom et sett av tolv indikatorer som anses som viktige og relevante for å beskrive lokal likestilling. Indikatorene angis med sammenlignbare skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Indikatorene angis også med grunnlagstall for hver indikator. Fra og med publisering i 2012 er også fylkestall for hver indikator gjort tilgjengelig. Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakkes det også om likestilling mellom ulike etniske grupper, grupper med ulik funksjonsevne og grupper med ulik seksuell orientering. Likestilling mellom kvinner og menn kallers for kjønnslikestilling, og det er dette de tolv indikatorene sier noe om. Indikatorene beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune langs flere dimensjoner, og hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene. Likestilling mellom kvinner og menn kan belyses på mange måter og ved hjelp av forskjellige typer statistikk. Statistisk Sentralbyrås ”Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene” tilsvarer indika- Kjønnsbalanse i undervisningsprogram på vg skole 0,69 0,95 0,98 0,82 0,92 0,70 0,42 0,70 0,61 0,61 0,69 0,63 torer som brukes på kjønnslikestilling internasjonalt, men de er også tilpasset norske forhold. Indikatorene er basert på tilgjengelig registerstatistikk. Molde kommune skårer spesielt høyt på disse indikatorene: Andel barn 1 - 5 år i barnehage (0,95), kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter (0,98) og forholdet mellom menn og kvinner i arbeidsstyrken (0,92). Det er også flott at andel fedre med fedrekvote eller mer stadig øker. Fedrekvoteskåren har gått fra 0,62 i 2008 via 0,66 i 2009 til 0,70 i 2010. Den største utviklingen som kommer frem av indeksen har vært på indikatoren kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter. I 2009 skåret Molde kommune 0,89, mens i 2010 er det kommet opp på 0,98 som er tilnærmet full likestilling. Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid viser også en positiv utvikling fra 0,40 til 0,42. Når det gjelder gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn, har skåren økt fra 0,69 til 0,70, og kjønnsfordeling blant ledere har økt fra 0,62 til 0,63. I forhold til fylkestallene for Møre og Romsdal, skårer kommunen bedre enn disse på alle indikatorene. Sammenlignet med de to andre store byene i fylket, skårer Molde kommune også bedre enn begge disse på åtte av de tolv indikatorene. I forhold til disse skårer Molde særlig godt på kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter, forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt og kjønnsfordeling i offentlig sektor. molde kommune som arbeidsgiver I 2011 hadde kvinner en gjennomsnittlig årslønn på kr. 369.700,-, mens de i 2010 hadde kr. 364.500,-. Dette gir en økning på 1,41 pst. Menn hadde til sammenligning en økning fra 2010 til 2011 på 1,37 pst. Selv om kvinner har hatt en noe større økning i årslønn enn menn både i 2010 og 2011, har fortsatt menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner. Gjennomsnittlig forskjell mellom kjønnene er stabil fra 2010 til 2011. Molde kommune har totalt 42 ledere i sin organisasjon. Dette fordeler seg på en rådmann, fem avdelingssjefer hvorav 2 er kommunalsjefer og 36 er resultatenhetsledere. Av disse var 25 kvinner og 17 menn i 2011, noe som tilsvarer en kvinneandel på 59,5 pst. Tabellen på neste side viser gjennomsnittlig årslønn fordelt på kjønnene samt totalt for lederne samlet i kommunen. Den gjennomsnittlige årslønnen for alle ledere i 2011 var på kr. 626.000,-, som var en økning fra 2010 på 4,47 pst. Lønnsutviklingen mellom kvinnelige og mannlige ledere i 2011 har imidlertid vært forskjellig, med 5,5 pst. økning for menn og 3,5 pst. økning for kvinner. At forskjellen mellom den gjennomsnittlige årslønnen til de mannlige og kvinnelige lederne i kommunen er slik den er, kan delvis forklares med at rådmannsteamet består av tre menn. Disse stillingene er kommunens høyest avlønnede og påvirker derfor statistikken en del. Gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn (100 pst. stilling) 2009 2010 2011 Kvinner 349 000 364 500 369 700 Menn 380 000 390 000 395 400 Gjennomsnitt årslønn kvinner og menn 355 000 370 000 375 100 Ledere i molde kommune - antall og gjennomsnitt årslønn menn Kvinner alle Antall 17 25 42 Gjennomsnitt årslønn 671 000 596 000 626 000 andel i pst. og gjennomsnittslønn for menn og kvinner (eksklusiv lærlinger) Kvinner menn utvikling 2009 - 2011 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Kvinner menn Differanse stabsavdelingene Andel 66,7 % 66,4 % 66,0 % 33,3 % 33,6 % 34,0 % Gjennomsnitt årslønn skole 394 000 417 000 435 000 472 000 504 000 543 000 10,4 % 15,0 % -4,6 % Andel 79,5 % 80,4 % 81,0 % 20,5 % 19,6 % 19,0 % Gjennomsnitt årslønn barnehage 366 000 382 000 396 000 385 000 409 000 427 000 8,2 % 10,9 % -2,7 % Andel 97,0 % 95,9 % 94,6 % 3,0 % 4,1 % 5,4 % Gjennomsnitt årslønn Helse og sosial 324 000 345 000 347 000 258 000 288 000 323 000 7,1 % 25,2 % -18,1 % Andel 76,1 % 76,8 % 76,7 % 23,9 % 23,2 % 23,3 % Gjennomsnitt årslønn pleie og omsorg 382 000 401 000 418 000 439 000 467 000 478 000 9,4 % 8,9 % 0,5 % Andel 89,7 % 88,5 % 87,4 % 10,3 % 11,5 % 12,6 % Gjennomsnitt årslønn teknisk 333 000 352 000 357 000 321 000 335 000 340 000 7,2 % 5,9 % 1,3 % Andel 25,8 % 24,3 % 22,5 % 74,2 % 75,7 % 77,5 % Gjennomsnitt årslønn Kultur 357 000 378 000 382 000 351 000 368 000 382 000 7,0 % 8,8 % -1,8 % Andel 63,4 % 57,6 % 53,5 % 36,6 % 42,4 % 46,5 % Gjennomsnitt årslønn 377 000 399 000 421 000 404 000 430 000 439 000 11,7 % 8,7 % 3,0 % avlønning sett i forhold til fagområder og kjønn De ulike områdene viser store ulikheter mellom kvinner og menn både når det gjelder hvilke fagområder de jobber i og hvilken lønn og lønnsutvikling de har. Innen det tekniske området ser vi den jevneste fordelingen i organisasjonen i forhold til lønn, der begge kjønn nå ligger på kr. 382.000,-. Kvinner har historisk sett hatt høyere lønn enn menn på dette området, så utjevningen skyldes en lavere lønnsutvikling for kvinner enn for menn de siste årene. Andelen kvinner har også gått ned på området (22,5 pst. i 2011 mot 25,8 pst. i 2009). I forhold til kjønnsfordeling er det jevnest innen kultur (53,5 pst. kvinner og 46,5 pst. menn). Der har det vært en markant økning i andel menn fra 36,6 pst. i 2009 til 46,5 pst. i 2011. Ses det til de tradisjonelt sett typiske kvinnearbeidsplassene, viser disse en positiv utvikling i kjønnsfordeling. Andelen menn har økt både innen barnehage og pleie og omsorg hvert år de siste tre årene, mens det innen skoleområdet har vært en gradvis reduksjon i andelen menn (fra 20,5 pst. i 2009 til 19,0 pst. i 2011). Tabellen ovenfor viser at gapet mellom kvinner og menn i forhold til lønnsutvikling har økt innen stabsavdelingene og skolene, der menn har hatt vesentlig bedre lønnsutvikling. I stabene hadde menn gjennomsnittlig kr. 78.000,- (16,5 pst.) mer i lønn enn kvinner i 2009, mens de hadde kr. 108.000,- (19,9 pst.) mer i 2011. I skole hadde menn i 2011 gjennomsnittlig 7,2 pst. mer i lønn enn kvinner. Innen barnehage og kultur har lønnsgapet mellom kvinner og menn minket i perioden 2009 - 2011. uønsket deltid Alle pleie- og omsorgsenhetene samt tiltak funksjonshemmede har mange deltidsstillinger, og mange av disse er under 25,0 pst. Dette kan forklares med at de fleste stillinger har arbeid kun hver tredje helg, og er slik sett i tråd med mange av de ansattes ønsker. Mange av de minste stillingene er vakante og MinVakt-systemet er verktøyet som brukes til bemanning av vaktene. På søn- og helligdager arbeides det i forhold til årsturnus. Det benyttes samme standard for turnusoppsett for pleie- og omsorgstjenestene og tiltak funksjonshemmede. Arbeidet med å redusere uønsket deltid har hatt fokus også i 2011. Det er åpnet for muligheten med ekstrahelg med bonustillegg på kr. 1.000,- per helg 2 ganger i året. Krav om større fast stillingsstørrelse på grunn av 4-årsregelen blir hele tiden vurdert i forhold til ledige stillinger og mulige turnusjusteringer. Enkelte enheter har valgt å imøtekomme krav etter 4-årsregelen med å øke faste stillinger og bruke de ”overtallige enkeltvaktene” i egen vikarpool. Arbeidstakere med uønsket deltid har også en aktivitetsplikt i forhold til å følge med på ledige stillinger (som i stor grad blir lyst ledig internt). Dette gir arbeidstakerne mulighet til å øke sin stillingsgrad og slik redusere den uønskede deltiden. Tabellen på neste side viser at det er kvinnene som dominerer bildet i forhold til redusert arbeidstid. Av alle kvinnene som arbeider i kommunen, arbeider 47,7 pst. deltid. Dette er en positiv nedgang fra 2010 hvor deltidsandelen var 50,4 pst. Likestillingsindeksen viser at Molde har betydelig lavere andel kvinner som jobber deltid i forhold til både landsgjennomsnittet, totalt for Møre og Romsdal fylke og de største bykommunene i fylket. 39 Medarbeidere
Page 1 and 2: årsrapport 2011
Page 3 and 4: 3 Kommunestyret Høyre arbeiDerpart
Page 5 and 6: politiKK Konsernkart Kontrollutvalg
Page 7 and 8: 7 R espekt • O msorg • S amaRbe
Page 9 and 10: 10 Hovedtall Hovedtall Kommunebarom
Page 11 and 12: 14 Foto: Odd Andre Varhaugvik Det u
Page 13 and 14: 18 Mål og måloppnåelse Målet fo
Page 15 and 16: 22 Foto: Øivind Leren Det uniKe me
Page 17 and 18: 26 Kommunens styringssystem måleko
Page 19 and 20: 30 Samfunn og livskvalitet Nettverk
Page 21: 34 Foto: Øivind Leren Det uniKe me
Page 25 and 26: 42 Medarbeidere Hovedverneombud Hov
Page 27 and 28: 46 Økonomi Økonomi regnskapsprins
Page 29 and 30: 50 Økonomi investeringer Under fø
Page 31 and 32: 54 Økonomi note 5 Kommunens garant
Page 33 and 34: 58 Økonomi finansrapport per 31. d
Page 35 and 36: 62 Økonomi Kommunene og norsk øko
Page 37 and 38: 66 Foto: Øivind Leren Det uniKe me
Page 39 and 40: 70 Generelle nøkkeltall Kostra - a
Page 41 and 42: 74 Stabsavdelingene Stabsavdelingen
Page 43 and 44: 78 Stabsavdelingene Økonomiavdelin
Page 45 and 46: 82 Skole elevundersøkelsen Elevund
Page 47 and 48: 86 Skole andre nøkkeltall andre n
Page 49 and 50: 90 Skole Langmyra skole målekort m
Page 51 and 52: 94 Skole bolsøya skole målekort m
Page 53 and 54: 98 Skole bergmo ungdomsskole målek
Page 55 and 56: 102 Barnehage kommunale barnehager.
Page 57 and 58: 106 Barnehage Hatlelia og barnas Hu
Page 59 and 60: 110 Barnehage Lillekollen barnehage
Page 61 and 62: 114 Helse og sosial sykefravær: Sy
Page 63 and 64: 118 Helse og sosial balansert avvik
Page 65 and 66: 122 Pleie og omsorg • Tollero bof
Page 67 and 68: 126 Pleie og omsorg kirkebakken oms
Page 69 and 70: 130 Pleie og omsorg kleive omsorgss
Page 71 and 72: 134 Teknisk Teknisk brann- og redni
Page 73 and 74:
138 Teknisk molde bydrift tjenester
Page 75 and 76:
142 Kultur brukere: Biblioteket gje
Page 77 and 78:
146 Revisjonsberetning Revisjonsber
Page 79 and 80:
150 Andre selskap molde vann og avl
Page 81 and 82:
154 Andre selskap molde eiendom kf
Page 83 and 84:
158 Stiftelser, legater og fond Sti
show all

årsrapport - Grafia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?