Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
38<br />
Medarbeidere<br />
likestilling<br />
grunnlag<br />
Kommunen har som arbeidsgiver en<br />
redegjøringsplikt over den faktiske<br />
tilstanden når det gjelder likestillingen i<br />
virksomheten. I henhold til likestillingsloven<br />
§ 1 a første og tredje ledd, plikter<br />
alle kommuner å jobbe aktivt, målrettet<br />
og planmessig for likestilling mellom<br />
kjønnene innenfor virksomheten. Kvinner<br />
og menn skal gis like muligheter til<br />
utdanning, arbeid og kulturell og faglig<br />
utvikling.<br />
I det utvidede likestillingsperspektivet<br />
jobber Molde kommune kontinuerlig for<br />
at alle personer som er eller blir ansatt i<br />
kommunen skal ha like arbeidsvilkår og<br />
ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av<br />
verken funksjonsevne, kjønn, religion,<br />
legning eller etnisk tilhørighet.<br />
indeks for kjønnslikestilling<br />
Andel barn 1 - 5 år i barnehage<br />
Kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter<br />
Forholdet mellom andal menn og kvinner<br />
med høyere utdanning<br />
Forholdet mellom menn og kvinner i arbeidsstyrken<br />
Forholdet mellom menn og kvinners bruttoinntekt<br />
Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid<br />
Andel fedre med fedrekvote eller mer<br />
Kjønnsbalansert næringsstruktur)<br />
Kjønnsfordeling i offentlig sektor<br />
Kjønnsfordeling i privat sektor<br />
Kjønnsfordeling blant ledere<br />
Siden 1999 har Statistisk Sentralbyrå<br />
(SSB) publisert en indeks som måler likestilling<br />
mellom kvinner og menn i norske<br />
kommuner. Fra og med publisering<br />
i 2012, med tall for 2010, publiseres det<br />
ikke lenger et samlemål for likestilling<br />
i hver kommune. Likestilling i kommunene<br />
vil bli målt gjennom et sett av tolv<br />
indikatorer som anses som viktige og<br />
relevante for å beskrive lokal likestilling.<br />
Indikatorene angis med sammenlignbare<br />
skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full<br />
likestilling. Indikatorene angis også med<br />
grunnlagstall for hver indikator. Fra og<br />
med publisering i 2012 er også fylkestall<br />
for hver indikator gjort tilgjengelig.<br />
Tidligere ble likestilling hovedsakelig<br />
definert som likestilling mellom kvinner<br />
og menn. I dag snakkes det også om<br />
likestilling mellom ulike etniske grupper,<br />
grupper med ulik funksjonsevne og<br />
grupper med ulik seksuell orientering.<br />
Likestilling mellom kvinner og menn<br />
kallers for kjønnslikestilling, og det er<br />
dette de tolv indikatorene sier noe om.<br />
Indikatorene beskriver i hvilken grad det<br />
foreligger forskjeller mellom kvinner og<br />
menn innad i en kommune langs flere<br />
dimensjoner, og hvordan disse forskjellene<br />
varierer mellom regionene.<br />
Likestilling mellom kvinner og menn kan<br />
belyses på mange måter og ved hjelp<br />
av forskjellige typer statistikk. Statistisk<br />
Sentralbyrås ”Indikatorer for kjønnslikestilling<br />
i kommunene” tilsvarer indika-<br />
Kjønnsbalanse i undervisningsprogram på vg skole 0,69<br />
0,95<br />
0,98<br />
0,82<br />
0,92<br />
0,70<br />
0,42<br />
0,70<br />
0,61<br />
0,61<br />
0,69<br />
0,63<br />
torer som brukes på kjønnslikestilling<br />
internasjonalt, men de er også tilpasset<br />
norske forhold. Indikatorene er basert på<br />
tilgjengelig registerstatistikk.<br />
Molde kommune skårer spesielt høyt på<br />
disse indikatorene: Andel barn 1 - 5 år i<br />
barnehage (0,95), kjønnsfordeling blant<br />
kommunestyrerepresentanter (0,98)<br />
og forholdet mellom menn og kvinner i<br />
arbeidsstyrken (0,92). Det er også flott<br />
at andel fedre med fedrekvote eller mer<br />
stadig øker. Fedrekvoteskåren har gått<br />
fra 0,62 i 2008 via 0,66 i 2009 til 0,70<br />
i 2010. Den største utviklingen som<br />
kommer frem av indeksen har vært på<br />
indikatoren kjønnsfordeling blant kommunestyrerepresentanter.<br />
I 2009 skåret<br />
Molde kommune 0,89, mens i 2010 er<br />
det kommet opp på 0,98 som er tilnærmet<br />
full likestilling. Forholdet mellom<br />
menn og kvinners deltidsarbeid viser<br />
også en positiv utvikling fra 0,40 til 0,42.<br />
Når det gjelder gjennomsnittlig bruttoinntekt<br />
for kvinner og menn, har skåren<br />
økt fra 0,69 til 0,70, og kjønnsfordeling<br />
blant ledere har økt fra 0,62 til 0,63.<br />
I forhold til fylkestallene for Møre og<br />
Romsdal, skårer kommunen bedre enn<br />
disse på alle indikatorene. Sammenlignet<br />
med de to andre store byene i fylket,<br />
skårer Molde kommune også bedre<br />
enn begge disse på åtte av de tolv indikatorene.<br />
I forhold til disse skårer Molde<br />
særlig godt på kjønnsfordeling blant<br />
kommunestyrerepresentanter, forholdet<br />
mellom menn og kvinners bruttoinntekt<br />
og kjønnsfordeling i offentlig sektor.<br />
molde kommune som arbeidsgiver<br />
I 2011 hadde kvinner en gjennomsnittlig<br />
årslønn på kr. 369.700,-, mens de i 2010<br />
hadde kr. 364.500,-. Dette gir en økning<br />
på 1,41 pst. Menn hadde til sammenligning<br />
en økning fra 2010 til 2011 på 1,37<br />
pst. Selv om kvinner har hatt en noe<br />
større økning i årslønn enn menn både i<br />
2010 og 2011, har fortsatt menn høyere<br />
gjennomsnittslønn enn kvinner. Gjennomsnittlig<br />
forskjell mellom kjønnene er<br />
stabil fra 2010 til 2011.<br />
Molde kommune har totalt 42 ledere i<br />
sin organisasjon. Dette fordeler seg på<br />
en rådmann, fem avdelingssjefer hvorav<br />
2 er kommunalsjefer og 36 er resultatenhetsledere.<br />
Av disse var 25 kvinner<br />
og 17 menn i 2011, noe som tilsvarer<br />
en kvinneandel på 59,5 pst. Tabellen på<br />
neste side viser gjennomsnittlig årslønn<br />
fordelt på kjønnene samt totalt for lederne<br />
samlet i kommunen. Den gjennomsnittlige<br />
årslønnen for alle ledere i 2011<br />
var på kr. 626.000,-, som var en økning<br />
fra 2010 på 4,47 pst. Lønnsutviklingen<br />
mellom kvinnelige og mannlige ledere i<br />
2011 har imidlertid vært forskjellig, med<br />
5,5 pst. økning for menn og 3,5 pst.<br />
økning for kvinner.<br />
At forskjellen mellom den gjennomsnittlige<br />
årslønnen til de mannlige og<br />
kvinnelige lederne i kommunen er slik<br />
den er, kan delvis forklares med at<br />
rådmannsteamet består av tre menn.<br />
Disse stillingene er kommunens høyest<br />
avlønnede og påvirker derfor statistikken<br />
en del.<br />
Gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn (100 pst. stilling)<br />
2009 2010 2011<br />
Kvinner 349 000 364 500 369 700<br />
Menn 380 000 390 000 395 400<br />
Gjennomsnitt årslønn kvinner og menn 355 000 370 000 375 100<br />
Ledere i molde kommune - antall og gjennomsnitt årslønn<br />
menn Kvinner alle<br />
Antall 17 25 42<br />
Gjennomsnitt årslønn 671 000 596 000 626 000<br />
andel i pst. og gjennomsnittslønn for menn og kvinner (eksklusiv lærlinger)<br />
Kvinner menn utvikling 2009 - 2011<br />
2009 2010 2011 2009 2010 2011 Kvinner menn Differanse<br />
stabsavdelingene<br />
Andel 66,7 % 66,4 % 66,0 % 33,3 % 33,6 % 34,0 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
skole<br />
394 000 417 000 435 000 472 000 504 000 543 000 10,4 % 15,0 % -4,6 %<br />
Andel 79,5 % 80,4 % 81,0 % 20,5 % 19,6 % 19,0 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
barnehage<br />
366 000 382 000 396 000 385 000 409 000 427 000 8,2 % 10,9 % -2,7 %<br />
Andel 97,0 % 95,9 % 94,6 % 3,0 % 4,1 % 5,4 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
Helse og sosial<br />
324 000 345 000 347 000 258 000 288 000 323 000 7,1 % 25,2 % -18,1 %<br />
Andel 76,1 % 76,8 % 76,7 % 23,9 % 23,2 % 23,3 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
pleie og omsorg<br />
382 000 401 000 418 000 439 000 467 000 478 000 9,4 % 8,9 % 0,5 %<br />
Andel 89,7 % 88,5 % 87,4 % 10,3 % 11,5 % 12,6 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
teknisk<br />
333 000 352 000 357 000 321 000 335 000 340 000 7,2 % 5,9 % 1,3 %<br />
Andel 25,8 % 24,3 % 22,5 % 74,2 % 75,7 % 77,5 %<br />
Gjennomsnitt årslønn<br />
Kultur<br />
357 000 378 000 382 000 351 000 368 000 382 000 7,0 % 8,8 % -1,8 %<br />
Andel 63,4 % 57,6 % 53,5 % 36,6 % 42,4 % 46,5 %<br />
Gjennomsnitt årslønn 377 000 399 000 421 000 404 000 430 000 439 000 11,7 % 8,7 % 3,0 %<br />
avlønning sett i forhold til fagområder<br />
og kjønn<br />
De ulike områdene viser store ulikheter<br />
mellom kvinner og menn både når det<br />
gjelder hvilke fagområder de jobber i og<br />
hvilken lønn og lønnsutvikling de har.<br />
Innen det tekniske området ser vi den<br />
jevneste fordelingen i organisasjonen<br />
i forhold til lønn, der begge kjønn nå<br />
ligger på kr. 382.000,-. Kvinner har historisk<br />
sett hatt høyere lønn enn menn på<br />
dette området, så utjevningen skyldes<br />
en lavere lønnsutvikling for kvinner enn<br />
for menn de siste årene. Andelen kvinner<br />
har også gått ned på området (22,5<br />
pst. i 2011 mot 25,8 pst. i 2009).<br />
I forhold til kjønnsfordeling er det<br />
jevnest innen kultur (53,5 pst. kvinner<br />
og 46,5 pst. menn). Der har det vært en<br />
markant økning i andel menn fra 36,6<br />
pst. i 2009 til 46,5 pst. i 2011. Ses det<br />
til de tradisjonelt sett typiske kvinnearbeidsplassene,<br />
viser disse en positiv utvikling<br />
i kjønnsfordeling. Andelen menn<br />
har økt både innen barnehage og pleie<br />
og omsorg hvert år de siste tre årene,<br />
mens det innen skoleområdet har vært<br />
en gradvis reduksjon i andelen menn<br />
(fra 20,5 pst. i 2009 til 19,0 pst. i 2011).<br />
Tabellen ovenfor viser at gapet mellom<br />
kvinner og menn i forhold til lønnsutvikling<br />
har økt innen stabsavdelingene og<br />
skolene, der menn har hatt vesentlig<br />
bedre lønnsutvikling. I stabene hadde<br />
menn gjennomsnittlig kr. 78.000,- (16,5<br />
pst.) mer i lønn enn kvinner i 2009,<br />
mens de hadde kr. 108.000,- (19,9 pst.)<br />
mer i 2011. I skole hadde menn i 2011<br />
gjennomsnittlig 7,2 pst. mer i lønn enn<br />
kvinner. Innen barnehage og kultur har<br />
lønnsgapet mellom kvinner og menn<br />
minket i perioden 2009 - 2011.<br />
uønsket deltid<br />
Alle pleie- og omsorgsenhetene samt<br />
tiltak funksjonshemmede har mange deltidsstillinger,<br />
og mange av disse er under<br />
25,0 pst. Dette kan forklares med at de<br />
fleste stillinger har arbeid kun hver tredje<br />
helg, og er slik sett i tråd med mange av<br />
de ansattes ønsker. Mange av de minste<br />
stillingene er vakante og MinVakt-systemet<br />
er verktøyet som brukes til bemanning<br />
av vaktene. På søn- og helligdager<br />
arbeides det i forhold til årsturnus. Det<br />
benyttes samme standard for turnusoppsett<br />
for pleie- og omsorgstjenestene og<br />
tiltak funksjonshemmede. Arbeidet med<br />
å redusere uønsket deltid har hatt fokus<br />
også i 2011. Det er åpnet for muligheten<br />
med ekstrahelg med bonustillegg på kr.<br />
1.000,- per helg 2 ganger i året. Krav om<br />
større fast stillingsstørrelse på grunn<br />
av 4-årsregelen blir hele tiden vurdert<br />
i forhold til ledige stillinger og mulige<br />
turnusjusteringer. Enkelte enheter har<br />
valgt å imøtekomme krav etter 4-årsregelen<br />
med å øke faste stillinger og bruke<br />
de ”overtallige enkeltvaktene” i egen<br />
vikarpool. Arbeidstakere med uønsket<br />
deltid har også en aktivitetsplikt i forhold<br />
til å følge med på ledige stillinger (som i<br />
stor grad blir lyst ledig internt). Dette gir<br />
arbeidstakerne mulighet til å øke sin stillingsgrad<br />
og slik redusere den uønskede<br />
deltiden.<br />
Tabellen på neste side viser at det er<br />
kvinnene som dominerer bildet i forhold<br />
til redusert arbeidstid. Av alle kvinnene<br />
som arbeider i kommunen, arbeider 47,7<br />
pst. deltid. Dette er en positiv nedgang<br />
fra 2010 hvor deltidsandelen var 50,4<br />
pst. Likestillingsindeksen viser at Molde<br />
har betydelig lavere andel kvinner som<br />
jobber deltid i forhold til både landsgjennomsnittet,<br />
totalt for Møre og Romsdal<br />
fylke og de største bykommunene i<br />
fylket.<br />
39<br />
Medarbeidere
Change language