Les mer - Polis

ATM - skriftserie Nr. 5 - 2008 Myhre
Alle respondentene viste seg å være svært informasjonsrike. De var engasjerte, snakket mye
og trengte egentlig lite oppmuntring for å komme med informasjon. Flere gav i etterkant av
intervjuet uttrykk for at de hadde behov for å snakke om emnet, slik en uttrykte det:
”Du merker jo også det at jeg kanskje har behov for å snakke om disse tingene, for det er
ingen som gjør det. Det er ingen som spør meg sånn som du spør. Det er jo et budskap du kan
ta med deg.”
Det var nesten ingen pauser under intervjuene, uten at jeg forsto dette som uttrygghet. Det var
heller et uttrykk for engasjement. Dette gjorde intervjuene spennende og inspirerende.
2. 9. 2. Intervjuatferd og forskereffekter
I det naturalistiske intervjuet er det særlig viktig at forskeren både i forarbeidet og gjennom
intervjuet, så langt det er mulig, unngår å påvirke respondentene, slik at denne verken gir en
feilaktig, ufullstendig eller skjev versjon av virkeligheten. Gjennom hele samtalen må man
derfor være oppmerksom på risikoen for å påvirke respondenten. Slike forskereffekter kan
både være nonverbale så som gester, kroppsspråk, blikk, dufter og klær eller de kan være
verbale så som strukturen i samtalen og måten man stiller spørsmålene på. Det er viktig å
unngå multiple spørsmål, ledende spørsmål og ja/nei spørsmål (Ryen 2002). Spørsmål som
inneholder flere innebygde spørsmål gjør det vanskelig for respondenten å svare. Ledende
spørsmål kan påvirke svaret og ivaretar ikke fundamentet i det naturalistiske intervjuet.
Spørsmål som kan besvares med ja eller nei lukker mer enn de åpner for kommunikasjon og
gir derfor ofte lite informasjon. Man skal derfor være forsiktig med å gjøre seg opp meninger
om klassifisering, sammenhenger og mønstre tidlig i undersøkelsen. Dette kan føre til at man
blir mindre åpen og mottakelig og dermed mister/selekterer bort viktig informasjon (Patton
2002).
I intervjuene var det respondentenes erfaringer, opplevelser og refleksjon som jeg ønsket å få
frem. Det var derfor viktig at jeg hadde en atferd og forholdt meg slik at respondentene ikke
ble påvirket av mine synspunkter, tolkninger eller oppfatning (Ryen (2002), Patton (2002)).
Intervjuteknikk og intervjuatferd er viktige redskaper her.
God intervjuatferd vil i følge Ryen (2002) si at man opptrer ærlig, naturlig, rolig, støttende, er
oppmerksom og interessert, samt at man unngår å imponere med egne kunnskaper, være
20